Episode 36: Mentaliseringsbasert terapi

00:00.000 --> 00:03.000
Jeg heter Anne Lulberg, og jeg er professor ved Universitetet i Oslo.

00:03.000 --> 00:08.000
Og i dag er vi så heldige at vi har med førsteammenøn Cæsar Frida Kvarstein,

00:08.000 --> 00:11.000
ved Institutt for klinisk medisin, også Universitetet i Oslo,

00:11.000 --> 00:16.000
og hun er seksjonsoverlege ved personlighetsboltenikken ved Oslo Universitetssykehus.

00:16.000 --> 00:20.000
Fortsett fra 2010 har vi hatt en oppgave med en forskjellige forskere,

00:20.000 --> 00:24.000
som har studert klinisk medisin, og som har studert klinisk medisin.

00:24.000 --> 00:29.000
Hun er seksjonsoverlege ved personlighetsboltenikken ved Oslo Universitetssykehus.

00:29.000 --> 00:37.000
Fokuset i samtalen vår i dag skal være om mentaliseringsbasert psykoterapi, eller MBT.

00:37.000 --> 00:41.000
I de to store familiene av psykoterapøytiske metoder,

00:41.000 --> 00:46.000
som jo er kognitiv terapi, eller CBT, og psykodynamisk psykoterapi, ofte kalt PDT,

00:46.000 --> 00:53.000
er det vel viktig å si, eller riktig å si, at MBT er innenfor gruppen av psykodynamiske psykoterapier.

00:54.000 --> 00:58.000
Men, Elfrida, hva er egentlig mentalisering?

00:58.000 --> 01:06.000
Ja, mentalisering. Det er jo ikke et uttrykk som skal begrenses til mentaliseringsbasert terapi.

01:06.000 --> 01:09.000
Det er noe vi gjør hele tiden, hver dag.

01:09.000 --> 01:14.000
Når du og jeg snakker sammen nå, så sitter jeg og lurer litt på,

01:14.000 --> 01:19.000
hva skal tro Rande kommer til å spørre meg om nå,

01:19.000 --> 01:21.000
eller hva mener han om det spørsmålet,

01:21.000 --> 01:26.000
eller kanskje jeg sitter og kjenner på meg selv, at ja, dette var jo litt spennende,

01:26.000 --> 01:29.000
får jeg til å si ting på rett måte, og så videre.

01:29.000 --> 01:35.000
Alt det det at jeg sitter og tenker rundt følelsesmessige tilstander,

01:35.000 --> 01:39.000
eller fortolker en annens uttrykk, det er å mentalisere.

01:39.000 --> 01:45.000
Altså det at jeg lager meg en tanke, eller en teori rundt andre mennesker,

01:45.000 --> 01:51.000
og at jeg også har en tanke om min egen mentale situasjon,

01:51.000 --> 01:54.000
mine følelser og mine intensjoner.

01:56.000 --> 02:01.000
Ja, så det er jo faktisk forestille seg hva et annet menneske tenker,

02:01.000 --> 02:05.000
og den indre verden til et annet menneske.

02:05.000 --> 02:13.000
Ja, tenker og føler, og det er på en måte at jeg gjør meg en slags bilde av din mentale tilstand,

02:13.000 --> 02:18.000
og at jeg også har et slags bilde av min egen, en forståelse av min egen mentale tilstand.

02:18.000 --> 02:19.000
Ja.

02:19.000 --> 02:22.000
Fortolkning av andre mennesker, fortolkning av seg selv.

02:22.000 --> 02:23.000
Ja.

02:24.000 --> 02:28.000
Så det du sier, det er at det er noe vi bruker hele tiden?

02:28.000 --> 02:34.000
Ja, det er det. Det er kanskje noe av det som gjør at vi klarer å fungere sosialt,

02:34.000 --> 02:40.000
at vi klarer å fungere i en gruppesammenheng, at vi klarer å tilpasse oss hverandre,

02:40.000 --> 02:45.000
at vi kommer med godt intonede responser til hverandre, at vi ikke fornærmer hverandre,

02:45.000 --> 02:50.000
at vi klarer godt samarbeid, at vi er smidige og fleksible.

02:50.000 --> 02:52.000
Alt det handler om mentalisering.

02:52.000 --> 02:57.000
Vanskeligste sted å mentalisere det er overfor de aller, aller nærmeste.

02:57.000 --> 03:05.000
For da blir vi mer nakne og mer følelsesstyrt, og generelt er det jo litt sånn at når sterke følelser aktiveres,

03:05.000 --> 03:13.000
når det er krise, så snevrer vi vår oppmerksomhet, og da mentaliserer vi litt dårligere.

03:13.000 --> 03:17.000
Da ser vi ikke så mange nyanser og klarer ikke å tenke like klart.

03:18.000 --> 03:27.000
Nei, så det kan rett og slett være sånn at jeg av og til mentaliserer godt om andre mennesker, og av og til dårligere.

03:27.000 --> 03:29.000
Ja, og om deg selv også.

03:29.000 --> 03:30.000
Ja, og om meg selv også.

03:30.000 --> 03:35.000
Så når man er skråsikker, da er det egentlig litt for opp og ferde.

03:36.000 --> 03:41.000
Akkurat, da er jeg kanskje glippet på å kunne tenke om meg selv eller andre.

03:41.000 --> 03:42.000
Mett opp.

03:42.000 --> 03:43.000
Helt sikkert.

03:43.000 --> 03:47.000
Og det er det som karakteriserer oss kanskje når vi blir veldig sinte, eller veldig sårete,

03:47.000 --> 03:52.000
at vi blir skråsikre på at den andre mente det eller det,

03:52.000 --> 03:56.000
sånn at vi klarer liksom ikke å nyansere og tenke,

03:56.000 --> 03:58.000
kan det være andre måter å forstå det på,

03:58.000 --> 04:03.000
eller vi er liksom all in for en løsning,

04:03.000 --> 04:08.000
eller at man får den følelsen av at slik jeg tenker, slik er det.

04:08.000 --> 04:14.000
Ikke slik jeg tenker det er en mulighet at det kan være slik, men at det faktisk er slik.

04:15.000 --> 04:20.000
Så hvis når vi mennesker kjenner at det snevrer seg inn på en måte,

04:20.000 --> 04:25.000
da må vi tenke at det kanskje er grunn til å tenke seg om.

04:25.000 --> 04:27.000
Ja, og det gjør det jo på godt og vondt, ikke sant?

04:27.000 --> 04:30.000
Så når du blir veldig begeistret for noe,

04:30.000 --> 04:35.000
har sett noe veldig fint du har lyst til å kjøpe,

04:35.000 --> 04:37.000
eller du har opplevd noe som er veldig fint,

04:37.000 --> 04:43.000
så er det kanskje på en god måte en entusiasme som er positiv, en impulsivitet.

04:44.000 --> 04:47.000
Så det er jo det å bli veldig lystdrevet, ikke sant?

04:47.000 --> 04:53.000
Men man kan jo bli drevet på en måte som likevel gjør at det får uheldige konsekvenser.

04:53.000 --> 04:58.000
At man blir fordrevet, at man har for sterke følelser, at de varer alt for lenge.

04:58.000 --> 05:02.000
Og da er vi over på det som begynner å nærme seg mentaliseringsbasert terapi,

05:02.000 --> 05:10.000
som er aktuelt for personer som har virkelig store problemer med å mentalisere.

05:10.000 --> 05:16.000
Og det kan skyldes at de har veldig sterke følelser og veldig sterke følelsesmessige utbrud,

05:16.000 --> 05:19.000
at de er på en måte laget litt sånn at de reagerer sterkt på ting,

05:19.000 --> 05:24.000
ofte og mye, så det blir vanskelig å tilpasse seg i vanlig sosialt liv.

05:24.000 --> 05:27.000
Eller at de er veldig utrygge og forandret.

05:27.000 --> 05:33.000
Ja, for mentaliseringsbasert terapi, det har jo blitt en veldig viktig og utbrødt behandlingsform.

05:33.000 --> 05:36.000
Men det er jo forferdelig mange forskjellige behandlingsformer,

05:36.000 --> 05:39.000
mellom 500, 600, 700 forskjellige typer.

05:39.000 --> 05:44.000
Så hvorfor, og for hvem, du har jo allerede vært inne på kanskje,

05:44.000 --> 05:50.000
for hvem det kan være aktuelt for, men hvorfor blir egentlig MBT utviklet?

05:50.000 --> 05:58.000
Ja, altså det kommer, det skriver akkurat hva som får ikke i hodene på de som startet det.

05:58.000 --> 06:02.000
Det er kanskje litt vanskelig å svare på, men slik jeg tenker i hvert fall,

06:02.000 --> 06:07.000
så må vi tenke på den pasientgruppen som har det vi kaller for

06:07.000 --> 06:10.000
emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse med veldig lav fungering.

06:10.000 --> 06:15.000
Som er betydelig forstyrret av sterke følelsesmessige utbrudd,

06:15.000 --> 06:21.000
svingende følelser, slik at det også blir selvskading og suksidal impulser,

06:21.000 --> 06:27.000
og har veldig sterk angst for å bli forlatt for eksempel.

06:27.000 --> 06:31.000
Så det er både relasjonelle problemer, problem med trygghet i forhold til det andre,

06:31.000 --> 06:35.000
og følelsesmessige problemer. Så liksom de to store tingene,

06:35.000 --> 06:38.000
det har jo innvirkning på identitetsopplevelsen også.

06:38.000 --> 06:40.000
Men bare for å si det.

06:40.000 --> 06:45.000
Denne pasientgruppen er veldig godt, altså blant personlighetsforstyrrelser,

06:45.000 --> 06:49.000
så er jo emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse den forstyrrelsen som er best beskrevet

06:49.000 --> 06:51.000
i litteraturen, i forskning.

06:51.000 --> 07:00.000
Men også, og det skyldes nok at det er en pasientgruppe som ofte banker på helsetjenester.

07:00.000 --> 07:05.000
Som ofte dukker opp i, altså de blir såkalt svingendørspasienter,

07:05.000 --> 07:10.000
de dukker opp akuttavdelinger, de dukker opp på medisinske mottak,

07:10.000 --> 07:15.000
de dukker opp overalt. Fordi de får slike sterke følelsesmessige kriser,

07:15.000 --> 07:17.000
som kanskje trenger legehjelp.

07:17.000 --> 07:25.000
Så har de hvert tradisjonellt sett tenkt at de er veldig vanskelig å behandle

07:25.000 --> 07:31.000
i vanlig psykoterapi, det være seg kongtiterapi eller psykodynamisk terapi.

07:32.000 --> 07:38.000
En av de tingene man ser er at i terapier som ikke er direkte spisset mot denne problematikken,

07:38.000 --> 07:44.000
så er det vanskelig å opprettholde en behandlingsallianse, så de faller fort fra terapien.

07:44.000 --> 07:46.000
De treffes ikke helt.

07:46.000 --> 07:53.000
Og grunnen til at de faller fra, kan godt tenkes å være at de nettopp er utrygge i relasjoner.

07:53.000 --> 07:59.000
Så en terapi som baserer seg på å snakke personlig og åpent med en person,

07:59.000 --> 08:06.000
hvis den ikke adresserer det at det er så uttrykt og legger til rette for det på forskjellige måter,

08:06.000 --> 08:09.000
kan være for vanskelig på en måte.

08:09.000 --> 08:14.000
Så det kan bli sånn at man har historier hvor de har startet i terapi, sluttet,

08:14.000 --> 08:17.000
så kommer de tilbake igjen, så prøver de en gang til, og så slutter de.

08:17.000 --> 08:22.000
Alt dette skaper jo et enormt nedlagsfølelse, og det får vært et tilstand.

08:22.000 --> 08:30.000
Ja, så det du sier nå om at mentaliseringsbasert terapi er utviklet for mennesker som har utfordringer

08:30.000 --> 08:38.000
som helsevesene ikke har klart å møte på en ordentlig måte, og faktisk ikke vært til så veldig god hjelp for.

08:38.000 --> 08:39.000
Nettopp.

08:39.000 --> 08:40.000
Ja.

08:40.000 --> 08:51.000
Nettopp. Så kom mentaliseringsbasert terapi blant en av flere tilnærminger som tok sikte på å spisse en terapi

08:51.000 --> 08:54.000
rettet mot emosjonell ustabil problematikk.

08:54.000 --> 09:00.000
Og det har man, den første av disse spesielle strukturerte terapiene som vi gjerne kaller det,

09:00.000 --> 09:02.000
var dialektisk skadefasst terapi.

09:02.000 --> 09:08.000
Så har du mentaliseringsbasert terapi, så har du også en lignende, eller en annen variant som heter skjematerapi,

09:08.000 --> 09:13.000
som er en slags blanding av, eller først og fremst springer også ut fra kognitiv modell.

09:13.000 --> 09:18.000
Også er det en terapi som heter overføringsfokusert terapi, som springer mer ut fra dynamisk.

09:18.000 --> 09:25.000
Så det er en rekke spissede terapier, og det er umulig å si at den ene skulle være bedre enn den andre.

09:25.000 --> 09:32.000
Det er jo litt sånn klassisk i psykoterapiforskning at man klarer ikke å finne forskjeller mellom spissede terapier.

09:32.000 --> 09:40.000
Og det er også slik at det er vanskelig å finne forskjeller på vanlig tradisjonell terapi for pasienter med

09:40.000 --> 09:46.000
emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, dersom de har moderat personlighetsforstyrrelse,

09:46.000 --> 09:52.000
og i det hele tatt dersom de ikke dropper ut, så holder du ut i en psykoterapeutisk behandling,

09:52.000 --> 09:58.000
eller har man liksom klart å få til den behandlingsanleggelsen som gjør at det opprettholdes,

09:58.000 --> 10:04.000
så er det sannsynligvis bra uansett hva man gjør, bare det blir en reflekterende prosess.

10:05.000 --> 10:10.000
Men det er jo ganske mye tenkning bak hvordan mentaliseringsbasert terapi skal gis.

10:10.000 --> 10:17.000
Kunne du si litt om det, Elfride? Hvordan er arter dette seg egentlig? Hva er fokuset i samtalene?

10:17.000 --> 10:26.000
La meg først si, hvis vi skal snakke om det som er forsket på, så snakker vi om en terapi som er mye mer

10:26.000 --> 10:29.000
enn akkurat den intervensjonen terapeuten gir til pasienten.

10:29.000 --> 10:33.000
For her snakker vi om en terapi rigget for veldig dårlige pasienter.

10:33.000 --> 10:44.000
Det er en intensiv terapi som blander psykoedukasjon, gruppeterapi og individualterapi i et manualisert opplegg.

10:44.000 --> 10:50.000
Så man får både behandling i grupper og individuelt samtidig?

10:50.000 --> 10:57.000
Ja, det gjør man. Og det er et viktig element, fordi man tenker seg at det kan være vanskelig å ha,

10:57.000 --> 11:02.000
i hvert fall hvis du samler alle pasientene med lik problemstilling i en gruppe,

11:02.000 --> 11:11.000
så kan det bli et ganske sterk følelsesmessig klima i den gruppen som kanskje ikke er sikkert terapeutisk.

11:11.000 --> 11:18.000
Så i en MBT-gruppe vil alle pasientene, i hvert fall i starten av første året i terapien,

11:18.000 --> 11:23.000
som er et eller annet sted fra 18 måneder, på Ullevål har man opp til 36 måneder.

11:23.000 --> 11:32.000
Det er en langtidsterapi. Men det er også varianter på gang som forsøker kortere varierter.

11:32.000 --> 11:39.000
Men det blir på en måte også i motsetning til det du sa, kanskje de menneskene med disse utfordringene har opplevd før,

11:39.000 --> 11:44.000
som er bare å droppe inn og få noe kort, og så bryte ut av noe og ikke bli fulgt opp.

11:44.000 --> 11:46.000
Så er dette lagt opp til et langt løp?

11:46.000 --> 11:51.000
Her er det lagt opp til et langt løp. Det er det, i hovedsak.

11:51.000 --> 11:58.000
Jeg må jo si at det er flere forsøk på gang på å sammenligne halvårsvarianter og sånne ting.

11:58.000 --> 12:05.000
Men det er foreløpig bare på en forsøksbasis, og man vet ikke om man kan spide det opp.

12:05.000 --> 12:11.000
Men det som er karakteristisk i den terapien er at man bruker for eksempel en god del pedagogiske intervensjoner.

12:11.000 --> 12:16.000
Da mener jeg rett og slett opplæring. At pasientene går i en gruppe, et slags kurs,

12:16.000 --> 12:22.000
og man snakker om hva er mentalisering, man snakker om tilknyttning.

12:22.000 --> 12:26.000
Det er en undervisning som er veldig praktisk rettet og veldig interaktiv,

12:26.000 --> 12:30.000
så de får øvelser, de får hjemmeoppgaver, det er rollespill.

12:30.000 --> 12:35.000
Det er alle mulige pedagogiske elementer. Nå når vi etter hvert prøver oss litt med digitalverdenen,

12:35.000 --> 12:41.000
så vil det også være filmer og en del visuelle pedagogiske grep man gjør.

12:41.000 --> 12:48.000
Men poenget er at man skal få pasientene til å spide opp litt forståelsen,

12:48.000 --> 12:54.000
fordi disse pasientene er ikke sikre at de skjønner hva deres egen innsats i terapi skal være.

12:54.000 --> 12:56.000
Så de trenger å forstå litt mer.

12:56.000 --> 13:02.000
Så det blir en forklaring, en klargjøring av hva behandlingen egentlig skal gå ut på,

13:02.000 --> 13:04.000
og hva målene med det er da?

13:04.000 --> 13:11.000
Det blir litt av det, men først og fremst en undervisning om vanlige problemer

13:11.000 --> 13:14.000
ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse,

13:14.000 --> 13:18.000
og en dialog rundt hvor er du i dette feltet her?

13:18.000 --> 13:29.000
Mange steder bruker denne pedagogiske intervensjonen til at pasienten lager de første utkastene

13:29.000 --> 13:34.000
sammen med terapeuten sin på en kasusformulering,

13:34.000 --> 13:40.000
som er en individuell beskrivelse av hovedproblemer man skal arbeide med i terapi.

13:40.000 --> 13:44.000
Den kasusformuleringen er også karakteristisk for MBT.

13:44.000 --> 13:50.000
Enda et pedagogisk tiltak som skal forsterke motivasjonen og forståelsen for hva man driver med

13:50.000 --> 13:52.000
var oppgavene i terapi.

13:52.000 --> 13:55.000
Og det gjør man sammen med sin egen individuelle terapeuter.

13:55.000 --> 13:57.000
Og i denne gruppen noen ganger.

13:57.000 --> 14:03.000
I gruppen kan man starte den prosessen, men det er en prosess man har med individuell terapeuten sin,

14:03.000 --> 14:07.000
og det er også en prosess som revideres jævnlig under terapien.

14:07.000 --> 14:10.000
For kasusformuleringen må jo endres, for det er jo veldig viktig.

14:10.000 --> 14:12.000
Disse pasientene forandrer seg.

14:12.000 --> 14:14.000
De forandrer seg i løpet av terapien.

14:14.000 --> 14:19.000
Ja, ikke sant. Så først er det mest pedagogikk, altså opplæring,

14:19.000 --> 14:26.000
og så er det både litt pedagogisk, men også ut fra det å kjenne seg igjen i forhold til opplæringsprogrammet.

14:27.000 --> 14:30.000
Og så begynner man etter hvert med en ...

14:30.000 --> 14:39.000
Og så tror jeg også at den psykopedagogiske gruppen er en tryggere måte å starte gruppeterapi på.

14:39.000 --> 14:42.000
Fordi det er veldig tydelig for dem hva de skal holde på med.

14:42.000 --> 14:50.000
Når de så er ferdig med den psykoedukative gruppen, så går de over i en vanlig samtalegruppe,

14:50.000 --> 14:58.000
som er mindre strukturert, men fortsatt mye mer strukturert enn det som var tradisjonelle psykodynamiske grupper.

14:58.000 --> 15:06.000
En psykodynamisk gruppe ville være mer slik at pasienten associert er litt mer fritt.

15:06.000 --> 15:11.000
Mens i en MBT-gruppe så har man en hel del elementer lagt inn i strukturen,

15:11.000 --> 15:16.000
som går på at man bygger en tråd til forrige gruppe,

15:17.000 --> 15:20.000
og så fordeler man hvem som vil være i fokus.

15:20.000 --> 15:28.000
Og så har de en instruksjon om at den som er i fokus skal legge fram en episode, en hendelse,

15:28.000 --> 15:31.000
en situasjon med mentaliseringssvikt.

15:31.000 --> 15:37.000
Og det har man jo da lært hva er for noe, hva så situasjonen det er, karakteristisk for denne personen.

15:37.000 --> 15:44.000
Og så skal man forsøke å utforske den, og så skal de andre forsøke å forstå pasienten.

15:44.000 --> 15:50.000
Så det er viktig å få gruppen inn fort, men de har en instruksjon på at de skal ikke da begynne å snakke alt for mye om seg selv.

15:50.000 --> 15:53.000
De skal øve seg på å mentalisere den andre.

15:53.000 --> 15:55.000
Og sånn går det liksom i …

15:55.000 --> 16:03.000
Det er en veldig tydelig struktur, og samtidig som det ikke er det rekte oppgaver eller temaer som skal drøftes i hver gruppe.

16:03.000 --> 16:04.000
Nei, det er ikke det.

16:04.000 --> 16:10.000
Det er mer det eksempelet som den som er i fokus legger fram.

16:11.000 --> 16:14.000
Og når vi da spør hva er det da som er …

16:14.000 --> 16:19.000
Så er det derfor jeg tenker at det er noe med at denne strukturen er så viktig å forstå når man snakker om MBT.

16:19.000 --> 16:24.000
Og at du da har et team med tre terapeuter rundt hver pasient.

16:24.000 --> 16:31.000
De må kommunisere åpent, de må være i samme team, sånn at man har en felles forståelse, man ikke holder på med separate ting.

16:31.000 --> 16:35.000
Og så er det da hva er intervensjonene?

16:35.000 --> 16:38.000
Og da sa jeg jo tidligere at det finnes manualer.

16:38.000 --> 16:51.000
Det har vært gjort et omfattende arbeid av Simon Carter utknyttet til å oversette, og på en måte fornorske, kanskje, terapimanualer i MBT.

16:51.000 --> 16:55.000
Både for den psykopedagogiske gruppen, for individuelt terapi og for gruppeterapi.

16:55.000 --> 17:04.000
Og det som er karakteristisk da, det er at terapeutene trener seg å identifisere det vi kaller for mentaliseringsvikt.

17:04.000 --> 17:10.000
Det vil være å stoppe opp ved det.

17:10.000 --> 17:18.000
Så når pasienten kommer med uberettigede oppfatninger, for eksempel, eller unuanserte uttrykk, så skal man stoppe litt opp ved det.

17:18.000 --> 17:21.000
Hva var det du mente med det? Si litt mer om det.

17:21.000 --> 17:25.000
Man skal ikke la slike ting gå upåaktet.

17:25.000 --> 17:36.000
Man er primært interessert i hendelser her og nå, så kan man gjerne reflektere over bakgrunnen, og mor og far, eller hva det måtte være som kan ligge til grunn for de tankene.

17:36.000 --> 17:45.000
Men det er ikke hovedfokuset. Hovedfokuset er den situasjonen, den maladaptive situasjonen som pasienten fremlegger her og nå.

17:45.000 --> 17:51.000
Utgangspunkt i noe som er relevant akkurat nå for det mennesket.

17:51.000 --> 18:01.000
Jeg har hatt herpeten en holdning om å være nysgjerrig og ikkevitende, relativt gjennomsiktig, ikke privat, men likevel personlig,

18:01.000 --> 18:07.000
ha tydelig ansiktsuttrykk, ikke mystisk, ikke stille, aktiv.

18:07.000 --> 18:16.000
Dette fordi vi vet at disse pasientene er veldig sensitive og tolkende i forhold til andres uttrykk.

18:16.000 --> 18:23.000
Det kan bli ganske skremmende hvis terapeuten ikke hadde vært tydelig og snakket.

18:23.000 --> 18:36.000
Så må jeg nesten fortelle noe som jeg synes var litt artig, for dette har jo etter hvert blitt en terapimetode som mange terapeuter har lært noe om.

18:36.000 --> 18:47.000
Jeg var på en gruppeterapeutisseminar her for ikke så lenge siden og snakket med noen tradisjonelle psykonomiske gruppeterapeuter.

18:47.000 --> 18:57.000
Så forteller de at det er jo slik at selv om de driver psykonomisk gruppeterapi, så er det jo slik at når man vet en del om disse metodene,

18:57.000 --> 19:03.000
og kanskje har en slik pasient i gruppen, så blir det slik at man bruker litt sånne teknikker.

19:04.000 --> 19:15.000
Ikke sant? Sånn at det kan godt hende at poenget med disse strukturerte terapiene som kom rundt slutten av 90-tallet alle sammen,

19:15.000 --> 19:23.000
har vært et slags paradigmeskiftet til å gi oss en hel masse redskaper i det å være tydelig nok til at så dårlig fungerende pasienter

19:23.000 --> 19:28.000
kan komme seg ut av problematikken og komme seg inn i en reflekterende modus i større grad.

19:28.000 --> 19:35.000
Det på en måte befrykter veldig mange andre terapier.

19:35.000 --> 19:44.000
Ja, for eksempel så vil vel kanskje mange psykodynamiske psykoterapeuter både i gruppesamvisere og også i individualbasert terapi,

19:44.000 --> 19:48.000
benytte en del mentaliseringsbasert teknikker i sine terapier.

19:49.000 --> 20:00.000
Det er ikke noe i MBT sitt mål som vil være noe problem for en psykoanalytisk terapeuter som pasienten ikke helt klarer å reflektere.

20:00.000 --> 20:13.000
Målet i MBT er å skape en reflekterende samtale og hjelpe pasienten til å ta det med seg ut i hverdagslivet og reflektere mer over ting.

20:13.000 --> 20:17.000
Ja, å lage en reflekterende samtale som er nyttig i hverdagen.

20:17.000 --> 20:21.000
Som ikke er over hodet på pasienten, men som er der pasienten er.

20:21.000 --> 20:24.000
Jordnær og hjelpsom.

20:24.000 --> 20:29.000
Det synes jeg var en veldig fin avslutning på vår samtale i dag.

20:29.000 --> 20:36.000
Da vil jeg si tusen takk til deg for at du kom her i dag og klargjorde dette for oss.

20:36.000 --> 20:45.000
Og så vil jeg si takk til Morten Skoglund ved Seksjonen for Medicinsk Informatikk ved Universitetet i Oslo for at han holder styr på teknikken.

Publisert 9. aug. 2023 14:32 - Sist endret 9. aug. 2023 14:32