00:13.000 --> 00:20.000
Hei og velkommen til Psykopoden, en podcast-serie som lages for medisinstudenter ved Universitetet i Oslo.
00:20.000 --> 00:26.000
Jeg heter da Erlend Strand Garsjord og i dag skal vi snakke om depresjon.
00:26.000 --> 00:31.000
Med oss til å diskutere depresjonen har vi Jan Ivar Østberg.
00:31.000 --> 00:32.000
Hallo.
00:32.000 --> 00:33.000
Og du er?
00:33.000 --> 00:37.000
Jeg er professor på Universitetet i Oslo og undervisningsleder i psykiatri.
00:37.000 --> 00:41.000
I tillegg er altså Unn Haugvik med oss. Hei Unn.
00:41.000 --> 00:42.000
Hei, hei.
00:42.000 --> 00:43.000
Og du er?
00:43.000 --> 00:47.000
Jeg er førsteomanansist ved Universitetet i Oslo og forsker ved Oslo Universitetsykios.
00:48.000 --> 00:53.000
Ja, flott. Vi skal begynne med å snakke om depresjonen i dag.
00:53.000 --> 00:56.000
Jeg vet ikke om du kunne begynne til Jan Ivar og fortelle litt om hva depresjon egentlig er?
00:56.000 --> 01:00.000
Jeg tror egentlig alle har en sånn formening om hva depresjon er.
01:00.000 --> 01:08.000
Du har et nedtrykt stemningsleie. Noe har forandret seg. Du føler deg mer trist og nedfor enn du gjorde tidligere.
01:08.000 --> 01:22.000
Noe har kvalitativt forandret seg. Og i den depresjonsdiagnosen som vi bruker i psykiatrien, så er det jo tre karakteristiske skjermesymptomer.
01:22.000 --> 01:29.000
Det er at du er nedtrykt det meste av dagen. Uansett om det skjer noe positivt, så føler du deg nedtrykt.
01:30.000 --> 01:42.000
Du taper interesse og glede for ting som vanligvis ga deg glede. Og du føler at du har mindre energi i deg og blir fortere trett enn du vanligvis ble.
01:42.000 --> 01:55.000
I tillegg har du en del ekstra symptomer som følger med, som konsentrasjonsvansker, endringer i søvnmønster, endringer i spisemønster, etc.
01:56.000 --> 02:05.000
Så du har noen kjernesymptomer som var de tre første du nevnte, og så har du noen tilleggsymptomer. Men er det sånn at alle har alle symptomer?
02:05.000 --> 02:12.000
Nei, ikke sant? Og det er jo som ofte i psykiatrien at disse diagnosene vi bruker er ofte sekkerbetegneste.
02:12.000 --> 02:20.000
Som det er vanlig å ha personlighetsforstyrrelse, sykose på mange ulike måter, så kan du også ha depresjon på mange ulike måter.
02:20.000 --> 02:29.000
Men du trenger disse kjernesymptomene som er litt mer gjennomgripende, og så har du disse tilleggsymptomene med selvbebregelser og skyldfølelse.
02:29.000 --> 02:40.000
Nettopp. Ok. Og disse depresjontilspennende årsaker er det som vi kjenner til til denne?
02:40.000 --> 02:46.000
Det er også som vi tenker for de andre psykiske lidelsene, at vi bruker den biopsykosociale modellen.
02:46.000 --> 02:58.000
Ofte finner vi i historien, når pasienter kommer med depresjonssymptomer på kontoret, at de har hatt noe fælt som har skjedd.
02:58.000 --> 03:05.000
At de har tapt arbeidsplassen sin, ektefellene har gått fra dem, eller andre litt sånn traumetilstander, som vi kaller det.
03:05.000 --> 03:13.000
Ofte har de en viss genetisk komponent som ligger i bunnen der, når de reagerer med en depresjon.
03:13.000 --> 03:24.000
Når du snakker med en pasient, eller møter en pasient der hvor du mistenker en depresjon, vil du ha vært interessert i å kartlegge for å komme nærmere disse komponentene?
03:24.000 --> 03:33.000
Ofte ser du, og du må også ta hvordan de ser ut og adferdene, vi får jo ofte et innblikk om de ser nedstemt ut.
03:33.000 --> 03:43.000
Lite ansiktsmimikk, lite energi, snakker lite og forteller om at de nå føler seg mer trist og nedfor.
03:43.000 --> 03:47.000
Så det vil jeg sette på i starten på en måte.
03:47.000 --> 03:57.000
Jeg tenkte også at det du ville være interessert i var å høre om det er noen i familien som har hatt depresjonsligende tilstander,
03:57.000 --> 04:11.000
eller om det har vært noe som har utløst de plagene, nettopp for å få fram en årsaksforhold rundt dette.
04:11.000 --> 04:20.000
Det gjorde vi jo før i større grad. Vi kalte det ofte endogen depresjon, hvor vi ikke fant noen årsaker,
04:20.000 --> 04:25.000
mens en mer ekstern depresjon, hvis vi fant klare årsaker til depresjon.
04:25.000 --> 04:32.000
Jeg skjønner. Men noen vil jo synes det er vanskelig, for når man møter pasienter med depresive symptomer,
04:32.000 --> 04:41.000
så kan det jo være en vanskelig grenseoppgang om dette er en naturlig reaksjon, eller en forståelig reaksjon på lastningen,
04:41.000 --> 04:47.000
eller om dette er behandlingstrengene. Jeg vet ikke om dere har noen tanker om hva det er man bør vurdere?
04:47.000 --> 04:54.000
Det blir jo en skjønnsmessig vurdering der og da, som legen må gjøre, og tilsvare det som er skjedd,
04:54.000 --> 05:02.000
at du skulle være så nært for noe, og at du skulle vært over så lang tid. Så må man vurdere det klinisk.
05:02.000 --> 05:10.000
Så det er både alvorligheten og utformingen av symptomene, og varigheten som de har vært etter den belastningen?
05:10.000 --> 05:11.000
Ikke sant.
05:12.000 --> 05:21.000
Ok, men hvis vi skulle gå videre og høre litt om hvor mange det er som opplever depresjoner i løpet av livet, hvordan er det?
05:21.000 --> 05:29.000
Depresjon er jo en av de hyppigste psykiske lidelsene vi har. Hvis vi ser på et livstidsperspektiv,
05:29.000 --> 05:34.000
så regner man med at vi i underkant av 20% får en depresjon i løpet av livet.
05:34.000 --> 05:46.000
Noe hyppere hos kvinner enn hos menn, og hvis vi undersøker over et års tid, så er det 8-10% av befolkningen som lider av en depresjonslidelse.
05:46.000 --> 05:54.000
Ok, men det er litt interessert til det der unnt, så du nevner at kvinner har mer depressive symptomer,
05:54.000 --> 06:01.000
eller mer oftere depresjon enn menn. Kunne du hjulpet oss med å forstå det?
06:01.000 --> 06:11.000
Den ballen fikk jeg. Det er vel noe som man har sett over tid, og som har vært en diskusjon i forskningsmiljøet,
06:11.000 --> 06:20.000
og det er at hva er en depresjon? Depresjon er jo noe som er kvalitativt annerledes enn hvordan man opplever seg selv til vanlig,
06:20.000 --> 06:30.000
eller hvordan man ser på verden til vanlig. Og hvorfor? Og så har man da utviklet visse kriterier for hva man kaller en depresjon.
06:30.000 --> 06:38.000
Som Jan Ivar ramset opp nå. Og så har det vært en diskusjon rundt om dette her er fenomener som man ser mer hos kvinner.
06:38.000 --> 06:44.000
Rett og slett fordi kvinner snakker mer om det, fordi det utformer mer på en måte som passer kvinner.
06:44.000 --> 06:47.000
Jeg vet ikke om det er fordi man i mange år har forsket på deprimerte kvinner.
06:47.000 --> 06:54.000
Mens for menn kan det være mer atypiske symptomer som går litt under radaren.
06:54.000 --> 07:00.000
De setter seg i vedskjule og begynner å spikke. De blir mer irritable enn nedstemt.
07:00.000 --> 07:07.000
De begynner med mer ukritiske skader. Utroskap oppfører seg annerledes enn de har pleid å gjøre.
07:07.000 --> 07:16.000
Som man jo tradisjonelt ikke har pleid å tenke i en depresiv retning, mens man nå har blitt mer og mer klar over at det kan være en annen manifestasjon
07:16.000 --> 07:25.000
av kjernesymptomet som går på å føle seg nedfor. De får et helt annet uttrykk.
07:25.000 --> 07:33.000
Så diagnosekriteriene favner kvinners symptometrykk bedre?
07:33.000 --> 07:39.000
Kanskje det. Kanskje det er det klisjen om at kvinner snakker mer om hvordan de har det, men de tar det.
07:39.000 --> 07:44.000
Men det er vel også et poeng at disse forskjellene ser man mest for lettere i depresive tilstander.
07:44.000 --> 07:48.000
Når det gjelder de alvorlige depresjonene, så er forekomsten lik.
07:48.000 --> 07:55.000
Det kan jeg si noe om at det kanskje ikke nødvendigvis er en reell forskjell i prevalens.
07:55.000 --> 07:58.000
Noe som man som lege må være oppmerksom på.
07:58.000 --> 08:04.000
Men at det gir seg litt like uslag, kanskje men ikke engang kommer til legen når de merker at det bytter.
08:04.000 --> 08:09.000
Så det kan være litt ulike hjelpesøk og knadferd.
08:09.000 --> 08:14.000
For meg høres det plessibelt ut.
08:14.000 --> 08:26.000
Hvis vi skulle snakke litt om komorbiditet, for depresjon kan oppstå alene, men det kan også oppstå som en del av andre sykdommer.
08:26.000 --> 08:29.000
I tilsnitt til andre sykdommer. Vil du si litt om det, Anja?
08:29.000 --> 08:37.000
Det er helt klart. Depresjon er vel ofte en komorbid tilstand til andre psykiske lidelser.
08:37.000 --> 08:41.000
Hvis du tenker på psykosene, så vil 50% ha en depresjon.
08:41.000 --> 08:45.000
Blant angstlidelsen vil kanskje 50-60% ha en depresjon i tillegg.
08:45.000 --> 08:52.000
Nå snakker du livsløs prevalens.
08:53.000 --> 08:59.000
Vi snakker ofte om depresjon som en forsøvelsesdiagnosen i psykiatrien.
08:59.000 --> 09:05.000
Den rammer ganske vidt og er med på mange av de andre psykiske lidelsene også.
09:05.000 --> 09:15.000
Du har hele lista over komorbidt tilstander når det gjelder OCD, ADHD, spiseforstyrrelse.
09:15.000 --> 09:22.000
Når det rammes opp hele lista over psykiatriske sykdommer, så har du de som en personlighetspatologi.
09:22.000 --> 09:27.000
I tillegg tenker jeg at dette med rus er kjempeviktig når det gjelder depresjon.
09:27.000 --> 09:29.000
Også det med kjønnsperspektivet.
09:29.000 --> 09:33.000
At menn ofte har den tendensen når de blir deprimerte til å ruse seg mer enn kvinner.
09:33.000 --> 09:38.000
Er man deprimert, så er det litt selvmedicinering i helmeteen.
09:39.000 --> 09:45.000
Så det var komorbiditet i forhold til psykiatriske sykdommer og rus.
09:45.000 --> 09:50.000
Hva med somatikk da? Hvordan er det med det?
09:50.000 --> 09:56.000
Det som er viktig med somatikk og depresjon er at visse somatiske tilstander ligner på depresjon.
09:56.000 --> 10:01.000
Så når man skal utrede en depresiv tilstand, så er det en del somatiske tilstander man er nødt til å utelukke.
10:01.000 --> 10:03.000
Så det er viktige differensialdiagnoser?
10:03.000 --> 10:05.000
Det er en viktig differensialdiagnose, det er det ene.
10:05.000 --> 10:07.000
Det kan komme tilbake til det jeg snakket om.
10:07.000 --> 10:19.000
Det andre er at man ved en rekke ulike somatiske sykdommer kan få en reaksjon på sykdommen.
10:19.000 --> 10:26.000
Gjerneslag, kreft, mange somatiske sykdommer hvor man kan se en depresjon samtidig.
10:26.000 --> 10:28.000
Nesten alle.
10:28.000 --> 10:36.000
Du kan si at somatisk sykdom kan representere en belastning som fører til en depresiv tilstand i kjølvannet.
10:36.000 --> 10:38.000
Er det riktig å forstå det sånn?
10:38.000 --> 10:47.000
Ja, ikke sant? Som er mer enn en sorgereaksjon på sykdommen, men som ser helt like ut som en depresjon.
10:47.000 --> 10:51.000
Det er ikke sånn at alle som får en sykdom vil få den reaksjonen.
10:52.000 --> 11:02.000
Ofte er det at når du har en somatisk sykdom at du får tap av funksjon som kan bidra til den depresive lydelsen.
11:02.000 --> 11:11.000
Får jeg bare lov til å gå tilbake til det med somatiske sykdommer som en differensialdiagnose?
11:11.000 --> 11:12.000
Ja, det er bra.
11:12.000 --> 11:17.000
Der er det noen helt sentrale tilstander som er veldig viktig å få med seg.
11:17.000 --> 11:26.000
Som hypotereose, D-vitaminmangel, anemi, som er enkle blodprøver man kan ta i en setting.
11:26.000 --> 11:36.000
Så hvis man har en pasient som kommer med energitap, nedstemthet og ser veldig ut som en depresjon,
11:36.000 --> 11:44.000
så skal man likevel ha i bakhodet at dette kan være en somatisk årsak som ligger under.
11:44.000 --> 11:50.000
Man kan vel si det så sterkt at kommer det en pasient med depresjon på legekontoret så skal man ta blodprøver.
11:50.000 --> 11:52.000
Det var det jeg hadde lyst til å si.
11:52.000 --> 11:55.000
Det tror jeg vi konkluderer med det.
11:55.000 --> 12:05.000
Da har vi snakket litt om forekomst av depresjon og forekomst av dette sammen med andre psykiske tilstander og somatiske tilstander.
12:05.000 --> 12:11.000
I forlengelsen har vi også snakket litt om utreding både psykiatrisk og somatisk.
12:11.000 --> 12:15.000
Hvis vi skulle gått litt over, Jan-Jens, og snakket litt om behandling.
12:15.000 --> 12:17.000
Kan du si litt om det?
12:17.000 --> 12:23.000
Jeg tenker det blir veldig viktig å kartlegge før vi starter med behandling hvor dyp depresjonen er.
12:23.000 --> 12:29.000
Da kjenner de flest nå til disse instrumentene vi har for å kartlegge dypden av depresjonen.
12:29.000 --> 12:37.000
Blant annet Madres eller Hamilton Depression Rating Scale eller andre instrumenter som måler dypden av depresjonen.
12:37.000 --> 12:42.000
Da er det jo slik at vi skiller mellom alvorlig, moderat og lettepresjoner.
12:42.000 --> 12:50.000
De lettepresjonene som ofte kommer til fastlegen, så tenker jeg at man kan ha en litt se-og-avventende holdning.
12:50.000 --> 12:54.000
Gi råd, være støttende i hvordan vi skal takle dette.
12:54.000 --> 13:00.000
Så gir det seg ofte at man får en lettelse i humøret sånn at det går bra videre.
13:00.000 --> 13:05.000
Når det gjelder de moderate depresjonene, så er det litt av det samme.
13:05.000 --> 13:09.000
Men kanskje litt mer at man tenker litt mer strukturerte terapiformer.
13:09.000 --> 13:13.000
Begynner å vurdere om det er indikasjon for medisiner.
13:14.000 --> 13:20.000
Men som regel er det omtrent like stor effekt på medisiner og samtalterapi, strukturerte former.
13:20.000 --> 13:23.000
Da tenker jeg på for eksempel kognitiv vatnførsterapi.
13:23.000 --> 13:36.000
På de mer alvorlige depresjonene, så har absolutte medikamenter, SSRI-ene eller disse moderne antidepressivene, en plass i behandlingen.
13:37.000 --> 13:45.000
Men ikke uten samtidig samtalterapi. Da skal du få begge deler, tenker jeg.
13:45.000 --> 13:52.000
Så det du kan si er at jo mer alvorlig eller dypere depresjonen er, jo sterkere blir indikasjonen for antidepressiva.
13:52.000 --> 14:04.000
Mens samtalterapi er et element langs hele den alvorlighetsskalaen.
14:05.000 --> 14:17.000
Hvis du tenker på den gode enden av de moderate depresjonene, så er det ofte sånn med depresjon at ulike tiltak vil hjelpe.
14:17.000 --> 14:19.000
Litt sånn uansett hva det er.
14:19.000 --> 14:27.000
Du ser å komme i gang med aktiviteter for eksempel, og gjøre noe annerledes, så vil du ofte få en lettelse i depresjonen.
14:27.000 --> 14:30.000
Det er litt annerledes ved de alvorlige depresjonene.
14:30.000 --> 14:38.000
De må ofte ha litt hjelp av medisiner for å komme i gang med aktiviteter og nyttiggjøre det av samtalterapi.
14:38.000 --> 14:46.000
Så tenkte jeg på en ting, for ved de alvorligste depresjonene kan vi også se mer psykosesymptomer.
14:46.000 --> 14:52.000
Jeg vet ikke om du vil ha sagt litt om den type symptomeren?
14:52.000 --> 14:56.000
Jeg tar gjerne psykose!
14:56.000 --> 15:01.000
Hva er et eksempel på sånne deprimerte psykosesymptomer?
15:01.000 --> 15:04.000
Det er jo et kjempespektrum.
15:04.000 --> 15:11.000
Før jeg går inn på det, så vil jeg også si at i raden av behandlingsresumer har vi på de mest alvorlige depresjonene,
15:11.000 --> 15:20.000
så har vi jo SET, som jo er et effektivt behandlingstiltak for pasienter som vil at dette skal skje.
15:20.000 --> 15:26.000
Selv helt ned der er støtteterapi blitt mer snakket om.
15:26.000 --> 15:35.000
Uansett hvor langt ned i depresjonsdjupet man går, skal man aldri slippe den biten som går på støttende samtalterapi.
15:35.000 --> 15:41.000
Når vi snakker om alvorlige depresjoner, så kan de være med eller uten psykosesymptomer.
15:41.000 --> 15:44.000
De kan være med langt hvor det former med og uten psykosesymptomer.
15:44.000 --> 15:54.000
Når vi går over til det som er psykosesymptomer, så er det ved depresjonen typisk at det er vrangforestillinger om skyld og skam,
15:54.000 --> 16:00.000
å være ansvarlig for alt det bonde i verden, påta seg ansvar for ting man ikke har ansvar for,
16:00.000 --> 16:06.000
og at man gjør at det skjer bonde ting i verden rundt seg.
16:06.000 --> 16:13.000
Det kan også ledsages av hallusinose både på devaluerende stemmehøring, altså auditiv hallusinose,
16:13.000 --> 16:18.000
og mer olfaktorisk hallusinose, at det lukter død og bedervelse rundt deg.
16:18.000 --> 16:23.000
Lukten fisk har jeg hørt som et klassiker på det.
16:23.000 --> 16:26.000
Det kan være et godt eksempel, nemlig.
16:26.000 --> 16:33.000
Det er litt lukter som kan være vanskelig å få fram.
16:33.000 --> 16:37.000
Dette er det vi kaller for stemningskongruente psykosesymptomer,
16:37.000 --> 16:43.000
fordi de går i tråd med den grunnleggende følelsen av å være veldig lite verdt,
16:43.000 --> 16:45.000
ha veldig mye skyld og skam.
16:45.000 --> 16:51.000
Så har man de stemningskongruente vrangforestillingene som ikke henger sammen med et depresivt innhold,
16:51.000 --> 16:59.000
men som kan være mer over det vi ser på som mer klassiske skizofren i form av psykoser,
16:59.000 --> 17:05.000
som går med på kanskje forfølgelser, eller kanskje ikke så mye spesielle evne ved en psykose,
17:05.000 --> 17:12.000
men med en litt annen karakter som ikke er linket til den grunnleggende sintstemningen.
17:12.000 --> 17:14.000
Ja, nettopp.
17:14.000 --> 17:20.000
Da sier du at med sånne alvorlige depresjoner, med eller uten psykosesymptomer,
17:20.000 --> 17:26.000
kan STT også være et behandlingsalternativ som vi snakket om i sted.
17:26.000 --> 17:27.000
Det kan være det.
17:27.000 --> 17:28.000
Flott.
17:28.000 --> 17:34.000
Da kommer pasienten i behandling, og det er en del som responderer på dette, ganske mange.
17:34.000 --> 17:40.000
Er det noen som ikke får effekt av behandlingen du i gang setter?
17:40.000 --> 17:43.000
Hvilke tanker begynner å gjøres?
17:43.000 --> 17:47.000
Det er flere grunner til at behandlingen ikke kan ha en effekt.
17:47.000 --> 17:51.000
Det første man må begynne å tenke på er at dette er en riktig diagnose.
17:51.000 --> 17:55.000
Er det en vanlig depresjon, eller snakker vi om en bipolar depresjon?
17:55.000 --> 17:57.000
Er det en personlighetsforstyrrelse?
17:57.000 --> 18:01.000
Er det en organisk sykdom under som man ikke har klart å få tak på?
18:02.000 --> 18:06.000
Det neste man må tenke på er at er det noen annen psykiatrisk omorbiditet
18:06.000 --> 18:08.000
som man ikke har fått med seg?
18:08.000 --> 18:11.000
Er det et rusmiddelmissbruk, eller er det en PTS?
18:11.000 --> 18:15.000
Det er noen andre opprettholdende faktorer.
18:15.000 --> 18:20.000
Det tredje momentet er at er det noen spesielle problemer knyttet til livssituasjonen sin?
18:20.000 --> 18:26.000
Hvis man lever i en situasjon med et vondt og vanskelig ekteskap,
18:26.000 --> 18:31.000
med psykisk terror eller fysiske vansker,
18:31.000 --> 18:35.000
hvis man ikke har økonomiske midler til å vite om man har et sted å bo neste måned,
18:35.000 --> 18:38.000
så er det klart det vil ha en effekt på behandlingen.
18:38.000 --> 18:41.000
Dette er faktorer utenfor legekontoret vårt,
18:41.000 --> 18:44.000
men som er kjempeviktige når det gjelder behandling av depresjon.
18:44.000 --> 18:47.000
Nummer fire er at følger pasienten opp behandlingen,
18:47.000 --> 18:52.000
så tar han medisinerne sine, hvis man har gitt medisiner.
18:53.000 --> 18:58.000
Da kan man måle serumkonsentrasjonen for å se hvordan han responderer på det.
18:58.000 --> 19:05.000
Man tar det for å se om man har en uvanlig metabolisering i syksystemet.
19:05.000 --> 19:12.000
Som Jan-Yvald snakket om, er det mange ulike behandlingspunkter.
19:12.000 --> 19:15.000
Er jeg på riktig sted rent psykoterapeutisk?
19:16.000 --> 19:20.000
I forhold til type psykoterapeutisk tilnærming,
19:20.000 --> 19:22.000
i forhold til type antidepressiva,
19:22.000 --> 19:24.000
de ulike SSRI-ene har jo ulike profiler.
19:24.000 --> 19:29.000
Er det en tvangspreget depresjon, så er noen SSRI-er mer egnet.
19:34.000 --> 19:37.000
Man kan skifte litt både medisiner og psykoterapeutisk tilnærming
19:37.000 --> 19:39.000
for å se om man kommer videre.
19:39.000 --> 19:40.000
Så bra.
19:40.000 --> 19:43.000
Det er høyt fornuktig å gjøre seg på mening om
19:43.000 --> 19:45.000
om det er noe jeg har oversett her,
19:45.000 --> 19:49.000
eller om det er noe ved behandlingen som ikke har vært optimalt.
19:49.000 --> 19:54.000
Det er jo litt som 2018 med persontilpasset medisin.
19:54.000 --> 19:56.000
Det gjelder jo også for depresjonsbehandlingen.
19:56.000 --> 19:58.000
Det er ikke sånn at snakk og få en tillegg blir du bra.
19:58.000 --> 20:01.000
Det må passe til den enkelte pasienten.
20:03.000 --> 20:07.000
Det er litt sånn at vi har en rekke ulike behandlingsmetoder
20:07.000 --> 20:11.000
som kan hjelpe disse pasientene som sliter med en depresjon.
20:11.000 --> 20:15.000
Da må man velge den som er best for denne pasienten.
20:15.000 --> 20:16.000
Ikke sant.
20:18.000 --> 20:19.000
Flott.
20:19.000 --> 20:21.000
Det jeg tenkte vi skulle snakke litt om til slutt,
20:21.000 --> 20:23.000
det var dette med behandlingsnivåer.
20:23.000 --> 20:26.000
Nå har vi snakket om at depresjon er et ganske hvitt begrep,
20:26.000 --> 20:28.000
heterogen sykdomsgruppe,
20:28.000 --> 20:31.000
hvor alvorlighetsgraden kan være ganske forskjellig.
20:31.000 --> 20:34.000
Med dette, som med de fleste andre tilstander,
20:34.000 --> 20:37.000
så er det flesteparten behandles i allmenn praksis.
20:37.000 --> 20:40.000
Men kunne du snakke litt om nivåer?
20:40.000 --> 20:45.000
Når er det indikasjon for at pasienten skal henvises til spesialtjeneste?
20:45.000 --> 20:49.000
Jeg tenker først og fremst at de lettere depresjonene,
20:49.000 --> 20:51.000
og mange av de moderate depresjonene,
20:51.000 --> 20:53.000
kan jo behandles av fastleger.
20:53.000 --> 20:58.000
Jeg tenker det er viktig at man ofte prøver ikke-medikamentelle tiltak først,
20:58.000 --> 21:00.000
i hvert fall spesielt de lettere depresjonene.
21:00.000 --> 21:02.000
Ha noen rådgivende samtaler,
21:02.000 --> 21:05.000
økt med andre ting som vi vet kan ha en effekt,
21:05.000 --> 21:07.000
fysisk aktivitet, etc.
21:07.000 --> 21:09.000
som vi vet kan hjelpe dem,
21:09.000 --> 21:11.000
uten bruk av medisiner.
21:11.000 --> 21:15.000
Når det gjelder de alvorlige depresjonene,
21:15.000 --> 21:18.000
så må man jo selvfølgelig begynne med antidepressiva.
21:18.000 --> 21:21.000
Når fastlegen skal henvise videre,
21:21.000 --> 21:23.000
så er det jo spesielt sånn at,
21:23.000 --> 21:26.000
har de hatt mange tidligere episoder for eksempel,
21:26.000 --> 21:28.000
og ikke blir bedre nå, tenker jeg,
21:28.000 --> 21:33.000
er det alvorlige depresjoner med melankoliske symptomer,
21:33.000 --> 21:35.000
bør det henvises til spesialistjenesten,
21:35.000 --> 21:41.000
og er det psykoser og psykosesymptomer ved depresjon,
21:41.000 --> 21:43.000
så bør det absolutt henvises til spesialistjenesten.
21:43.000 --> 21:52.000
Og da må man kanskje også begynne å tenke i forhold til innleggelser.
21:52.000 --> 21:55.000
Og noe vi ikke har snakket om her er jo suicidalitet.
21:55.000 --> 21:58.000
Dette må jo vurderes hos de reklamerte pasientene.
21:58.000 --> 22:02.000
Hvis det tilkommer selvmordstanker og gjelder planer,
22:02.000 --> 22:06.000
så er det jo helt klart en indikasjon for henvisning,
22:06.000 --> 22:09.000
og da må man også vurdere innleggelsesbehov.
22:09.000 --> 22:10.000
Det må man.
22:10.000 --> 22:14.000
Ok, så er det kanskje det siste du ikke har nevnt,
22:14.000 --> 22:16.000
det er jo også mistanke om en bipolar lidelse,
22:16.000 --> 22:21.000
så er vel også det en henvisningsgrunn?
22:21.000 --> 22:25.000
Ikke sant? Hvis du har hatt mange alvorlige depresive episoder for eksempel,
22:25.000 --> 22:31.000
da må du begynne å vurdere om dette kan være en del av en bipolar lidelse,
22:31.000 --> 22:34.000
og spørre om det har vært oppstemte faser inni mellom.
22:34.000 --> 22:36.000
Og så kanskje dette vi snakket om i sted,
22:36.000 --> 22:39.000
denne gruppen som ikke responderer på behandling,
22:39.000 --> 22:44.000
da må man også vurdere henvisning til spesiellt selskapstjeneste.
22:44.000 --> 22:46.000
Flott.
22:46.000 --> 22:51.000
Da tror jeg faktisk at vi har blitt litt klokere på depresjon.
22:51.000 --> 22:54.000
Takk for at du stilte opp, Jan Ivar, og du, Eun.
22:54.000 --> 22:55.000
Takk for det.
22:55.000 --> 22:56.000
Takk.
22:56.000 --> 22:57.000
Høres vi igjen.