00:00.000 --> 00:08.440
Hei og velkommen til en ny episode av Psykopoden.
00:08.440 --> 00:13.640
Jeg heter Jan Ivar Østberg og er professor ved Universitetet i Oslo.
00:13.640 --> 00:20.560
Mange mennesker som opplever en psykisk lydelse begynner å streve allerede i barneungdomstiden.
00:20.560 --> 00:25.200
Ofte vedvarer disse plagene når de blir voksne.
00:25.680 --> 00:34.040
Da har vi en overgang mellom voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet som kan være problematisk.
00:34.040 --> 00:40.480
I denne episoden har vi fått med en som har doktorert på nettopp det, nemlig Veronica Lokkertsen.
00:40.480 --> 00:45.120
Du er psykiatrisk sykepleier, du er postdok ved Nord-universitetet,
00:45.120 --> 00:55.720
og har faktisk skrevet til en doktorgrad om denne problemstillingen, overgangen i psykisk helsefeltet mellom barne- og ungdomsfeltet og voksenfeltet.
00:55.720 --> 01:00.560
Kan ikke du fortelle litt om hvorfor du ble interessert i akkurat den problemstillingen?
01:00.560 --> 01:12.640
Det er mange fasiliteter, men noen av grunnen til at det ble sånn var fordi jeg jobbet som sykepleier i en akutsykiatrisk avdeling på Ulvål.
01:12.680 --> 01:23.080
Der får vi inn folk i akutte kriser, og etter å ha møtt mange av dem ser man at folk har slittet lenge.
01:23.080 --> 01:29.640
De har slittet lenge med å få hjelp. Jeg hadde en tanke om at dette systemet ikke snakket noe godt sammen.
01:29.640 --> 01:32.120
Det var min kliniske erfaring.
01:32.160 --> 01:43.160
Jeg var heldig fordi jeg ble kontaktet av Liv Nilsen, som jobbet som forskningssykepleier på en forskningsavdeling på Gaustad,
01:43.160 --> 01:49.240
som hadde kontakt med en mamma som var brukerrepresentant på Ulvål.
01:49.240 --> 02:05.480
Moren der hadde vært med Liv og laget et prosjekt som gikk på opplevelser med denne overgangen mellom barn- og ungdomssykeatriske tjenester og voksenpsykiatriske tjenester.
02:05.480 --> 02:14.280
For det er ikke bare vi som jobber i systemet som synes at det er en knotet overgang. Det synes pasientene, og det synes familien rundt.
02:15.080 --> 02:20.040
Så man vet allerede at det er en knotet overgang som du sier. Hva er det som går galt?
02:21.160 --> 02:27.200
Det er mye. Hvor skal vi starte?
02:27.200 --> 02:35.880
Det går galt ofte fordi at de ikke får hjelp tidlig nok. Det tenker jeg er en ting.
02:35.960 --> 02:41.640
Det er en ting at folk går hjemme og sliter veldig og prøver å få hjelp.
02:41.640 --> 02:53.000
De går til fastlegen og får hjelp med å henvise til ulike instanser, men får ikke innpass i spesialiserte psykiatriske tjenester.
02:53.320 --> 03:02.440
De nyeste tallene jeg så var fra 2017 til 2021, så har henvisningen til BUP økt med 40 prosent.
03:02.440 --> 03:06.440
Det er 20 prosent av de henvisningene som ikke blir vurdert en gang.
03:06.440 --> 03:17.320
Så det sier noe om at gangen fra fastlegekontakt med primærhelsetjenest til spesialisthelsetjenest er veldig utfordrende.
03:17.400 --> 03:23.800
Det er et veldig kunstig skille mellom hva som blir sett på som sykt og hva som oppleves som sykt.
03:23.800 --> 03:40.200
Der av blir folk dårligere. De går hjemme og mister muligheten til å følge skole, venner, til å ha et normalt ungdomlig liv.
03:40.280 --> 03:47.240
Det gjør de også dårligere. Symptomene deres blir forverret i løpet av den tiden.
03:47.240 --> 03:51.800
I psykisk helsevelte er det veldig mange overganger.
03:51.800 --> 03:56.600
Nå begynner du med den fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten.
03:56.600 --> 04:04.120
Det går for lang tid før de får spesialisthjelp og ofte blir avvist av mange forskjellige grunner.
04:04.120 --> 04:05.640
De kommer sent i hjelp.
04:05.720 --> 04:10.600
Når de kommer inn i barne- og ungdomsfeltet og skal over til voksenfeltet,
04:10.600 --> 04:12.600
hva tenker du?
04:12.600 --> 04:20.120
Når du studerte det, du hadde jo fokus på pasienter med anoreksianervosa.
04:20.120 --> 04:28.680
Hva fortalte dine informanter og pasienter om den overgangen?
04:28.680 --> 04:30.680
Og hva som gjorde det vanskelig.
04:30.680 --> 04:32.680
Ja, og hva som gjorde det vanskelig.
04:33.080 --> 04:36.120
Vi så på den overgangen fra tre ulike perspektiver.
04:36.120 --> 04:39.240
Både fra pasientens perspektiv, behandlerne og pårørende.
04:39.240 --> 04:45.000
De har litt ulike forklaringer, samtidig som teorien har sin egen forklaring.
04:45.000 --> 04:56.040
Mye av det handler om at den overgangen skjer basert på at folk har blitt 18 år.
04:56.040 --> 05:01.000
Vi følger en juridisk, kronologisk repetisjon av hva det er å være voksen.
05:01.080 --> 05:03.080
Så når du er 18 år, må du overbli voksenpsykiatrit?
05:03.080 --> 05:06.040
Ja, og ganske ofte er den overgangen lite planlagt.
05:06.040 --> 05:09.160
Tross for at alle vet at de skal bli 18 år,
05:09.160 --> 05:13.480
så vil BUP holde på dem så lenge som mulig.
05:13.480 --> 05:20.200
De mener selv at de har en god allians, en god terapeutisk relasjon,
05:20.200 --> 05:22.760
og vil holde på dem nettopp fordi de ser en bedring.
05:22.760 --> 05:27.800
Men de skjønner at de må over til voksenpsykiatriske tjenester
05:27.880 --> 05:30.280
nettopp muligens av ressursens syn,
05:30.280 --> 05:34.200
og muligens fordi det har gått seg litt tomme også.
05:34.200 --> 05:37.000
Det er mange ulike forklaringer på det.
05:37.000 --> 05:45.240
Men ofte skjer det uforberedt på flere nivåer.
05:45.240 --> 05:47.640
Det er uforberedt fordi det kan komme plutselig i tid.
05:47.640 --> 05:53.240
De er ikke forberedt på at de skal avslutte den relasjonen de er i.
05:53.240 --> 05:56.440
Og så er de uforberedt på hva det vil si.
05:56.520 --> 06:00.280
Hva vil det si for meg å være en pasient i en voksenpsykiatrisk avdeling?
06:00.280 --> 06:06.120
Det er store kulturelle og filosofiske forskjeller rundt hvordan man møter folk
06:06.120 --> 06:08.440
i disse behandlingstjenestene.
06:08.440 --> 06:14.200
I barn- og ungdomspsykiatriske tjenester har man en veldig sterk omsorgsfilosofi,
06:14.200 --> 06:16.120
og man møter dem der de er,
06:16.120 --> 06:21.240
tar utgangspunkt i dems mer psykologiske utvikling,
06:21.240 --> 06:23.640
hvis jeg kan bruke et sånt type uttrykk.
06:24.360 --> 06:30.440
De kommer over et system som tar utgangspunkt i at de har blitt voksne i jordes retteforstand.
06:30.440 --> 06:32.840
De er ansvarlige der av,
06:32.840 --> 06:39.000
uten å i så stor grad ta hensyn til forutsetningene for å være voksne og leve et voksent ansvarlig liv,
06:39.000 --> 06:42.840
og ta ansvar for å møte opp til behandling,
06:42.840 --> 06:48.040
og at man har et gjensidig ansvar i en behandlingsrelasjon.
06:49.000 --> 06:54.200
Ofte detter de av i den overgangen.
06:54.200 --> 06:58.600
Det var noe du fant, og som er litt kjent fra litteraturen,
06:58.600 --> 07:05.240
at uansett om det gjelder anoreksi, psykoser, depresjoner eller utviklingsforstyrrelser,
07:05.240 --> 07:07.720
så er den overgangen vanskelig.
07:07.720 --> 07:11.880
Også nevner du disse kulturelle forskjellene i behandling
07:11.880 --> 07:15.560
mellom barnefeltet og voksenfeltet.
07:15.640 --> 07:18.600
Den er ganske problematisk. Kan du utdype det litt?
07:18.600 --> 07:26.440
Hvordan blir barn og ungdom møtte i barne- og ungdomsfeltet kontra voksenfeltet?
07:26.440 --> 07:32.840
Nå har ikke jeg klinisk erfaring fra barne- og ungdomsarbeid selv.
07:32.840 --> 07:36.840
Bare med utgangspunkt i de menneskene jeg møter,
07:36.840 --> 07:41.640
så er det både fra behandlingsperspektiv og for pasientene,
07:41.720 --> 07:45.400
da blir de hegnet om, de blir følt opp.
07:45.400 --> 07:49.400
Hvis pasientene eksempelvis ikke møter til avtaltid,
07:49.400 --> 07:52.600
blir de ringt etter og følt opp, og man blir bekymret for dem.
07:52.600 --> 07:56.600
Man prøver å hente dem inn på ulike måter,
07:56.600 --> 08:01.000
og har et fleksibel tilbud i høy grad.
08:01.000 --> 08:06.120
Man prøver å møte dem på den måten de profiterer på,
08:06.120 --> 08:07.160
hvis jeg kan si det sånn.
08:07.720 --> 08:09.720
Noen møter og kjører tur med dem,
08:09.720 --> 08:11.960
noen har samtale på andre arenaer,
08:11.960 --> 08:14.520
nettopp fordi de skjønner at det er vanskelig for den unge
08:14.520 --> 08:19.320
å møtes på den måten man gjør i voksen.
08:19.320 --> 08:22.840
Ofte er det en enkel ting som,
08:22.840 --> 08:25.160
hvordan man sitter i et rom, kan være forskjell.
08:25.160 --> 08:28.920
De beskriver det som at i barne- og ungdomspsykiatrin
08:28.920 --> 08:31.880
satt behandleren ved siden av meg,
08:31.880 --> 08:34.440
når jeg kom inn til behandling i voksen,
08:34.440 --> 08:35.640
så satt de tvers over,
08:35.720 --> 08:37.720
og jeg måtte svare ut i mye større grad.
08:37.720 --> 08:42.840
Så bare en så enkel ting er en stor symbolisk forskjell
08:42.840 --> 08:47.080
for disse folka som kommer inn i de rommene
08:47.080 --> 08:48.440
vi skal ta dem imot i.
08:48.440 --> 08:52.120
En annen forskjell som du også beskriver i anvendningen din
08:52.120 --> 08:54.280
er dette med involvering av pårørende,
08:54.280 --> 08:59.160
som også har veldig stor betydning for behandlingen.
08:59.160 --> 09:00.680
Ja, den har betydning på mange måter.
09:00.760 --> 09:07.080
Jeg tenker at barn og bupp, hvis man kan si det sånn,
09:07.080 --> 09:11.320
de har ganske konsekvent en tanke om at familien er viktig.
09:11.320 --> 09:15.160
De tar inn og ser på mennesket i det systemet
09:15.160 --> 09:16.760
det mennesket lever i.
09:16.760 --> 09:20.200
De tenker at det er viktig at familien også er involvert
09:20.200 --> 09:21.800
og hjelper til med å følge opp.
09:21.800 --> 09:26.200
Det kan man jo si er ansvarlig for familien,
09:26.200 --> 09:29.480
og de får jo også en mye større innsikt i
09:29.480 --> 09:31.480
det menneskes lidelse.
09:31.480 --> 09:38.360
Og kanskje også derav får man en pedagogisk visjon
09:38.360 --> 09:42.760
i tillegg til en type omsorg og sikkerhetsfunksjon.
09:42.760 --> 09:44.520
Men når de kommer over i voksen,
09:44.520 --> 09:47.400
så har vi en mye mer individualisert tilnærming.
09:47.400 --> 09:50.440
Vi tenker at mennesket er nok i seg selv på en vis.
09:50.440 --> 09:53.480
Vi kan kanskje ringe til pårørende og holde det inn,
09:53.480 --> 09:55.800
men det er jo for det første veldig opp til
09:55.800 --> 09:59.400
hva pasienten selv vil når man har blitt 18.
09:59.400 --> 10:02.440
Og mange av de behandlerne som jeg møtte
10:02.440 --> 10:05.800
sa også at det var et slags ressursspørsmål.
10:05.800 --> 10:08.680
Hvis jeg bruker tid på å snakke med familien,
10:08.680 --> 10:11.480
så går det av pasientens individuelle tid.
10:11.480 --> 10:15.000
At det var en slags kalkulering av hvordan de skulle
10:15.000 --> 10:15.800
bruke ressursene sine.
10:15.800 --> 10:16.600
I voksenfeltet?
10:16.600 --> 10:17.560
I voksenfeltet.
10:17.560 --> 10:19.720
Men den var ikke tilstede i barne- og ungdomsfeltet?
10:19.720 --> 10:21.240
Nei, ikke på samme måte.
10:21.240 --> 10:25.800
Da var det mer en sånn naturlig nok bevissthet
10:25.800 --> 10:28.440
rundt når skal familien slippe, når skal det ikke,
10:28.520 --> 10:30.440
og at man har en sånn tank om at
10:34.840 --> 10:38.680
her må vi også gjøre dette mennesket selvstendig,
10:38.680 --> 10:39.960
og hvordan skal det skje.
10:39.960 --> 10:43.080
Og det er vel kanskje noe av det som skaper et veldig stort
10:45.080 --> 10:46.840
hull mellom disse to tjenestene.
10:46.840 --> 10:51.160
Det er det at det ofte så får jo ikke BUP godt nok til det
10:51.160 --> 10:53.720
å hjelpe pasienten til å stå på egne bein
10:53.720 --> 10:56.840
i løpet av det behandlingsopplegget som de er en del av der.
10:56.840 --> 11:00.600
Så de helt frem til utskrivelse ofte blir en sånn,
11:00.600 --> 11:02.680
de får like mye helt frem til slutt
11:02.680 --> 11:05.480
i stedet for å trappe ned disse tjenestene
11:05.480 --> 11:08.840
i en slags forberedelse på at de kommer til å trenge
11:08.840 --> 11:12.440
voksensykt senere, og de vet noe om at de ikke får
11:12.440 --> 11:14.280
det samme tilbudet der.
11:14.280 --> 11:18.200
Ja, så de blir hegnet om i BUP-feltet i mye større grad.
11:18.200 --> 11:20.280
De får mye behandling, de blir følt opp grunnig,
11:20.280 --> 11:23.720
de inkluderer familie og nære pårørende,
11:23.720 --> 11:26.200
og så blir de 18 år, og så er det liksom stopp,
11:26.280 --> 11:30.200
og så skal de begynne å gå alene til poliklinikken
11:30.200 --> 11:32.280
i voksenfeltet, alene.
11:32.280 --> 11:33.000
Ja.
11:33.000 --> 11:35.320
Det er ikke vanskelig å tenke seg at det er en ganske stor overgang.
11:35.320 --> 11:37.080
Nei, det kan man tenke seg veldig lett.
11:37.080 --> 11:41.000
Jeg synes i hvert fall det er veldig lett å leve seg inn i at det er vanskelig,
11:41.000 --> 11:46.280
og det er også vanskelig å skjønne hva som forventer seg,
11:46.280 --> 11:50.520
for det er også en ting som vi fant til den studien som vi hadde,
11:50.520 --> 11:55.960
at det er lite eksplisitt kunnskap om hvordan dette systemet fungerer,
11:56.120 --> 12:01.080
hva er det vi forventer av deg, hva er det du kan gi, hvor er du hen?
12:01.080 --> 12:07.480
Dette her er lett for at vi får en type diagnostisk tilnærming
12:07.480 --> 12:10.680
til den hjelpen de skal få, hva sliter du med?
12:10.680 --> 12:14.840
Man skårer det ut kanskje, og bruker de første timene på det,
12:14.840 --> 12:19.960
i stedet for å kanskje bruke de første timene til å lage og danne en relasjon
12:19.960 --> 12:24.920
som gjør at kanskje den pasienten har lettere for å komme andre gang enn den første.
12:25.880 --> 12:28.760
Nå tok du et litt nøkkelor i behandlingen, tenker jeg,
12:28.760 --> 12:33.080
dette med relasjonen og alliansen mellom behandlerne og pasientene.
12:33.080 --> 12:39.960
Disse du har spurt med, var det forskjeller der også i buppfeltet og voksenfeltet?
12:39.960 --> 12:41.320
I forhold til tilnærming, tenker du?
12:41.320 --> 12:42.440
Ja, til tilnærming.
12:42.440 --> 12:47.800
Det er jo en ganske eksplisitt forskjell med at noen ikke blir fulgt opp
12:47.800 --> 12:49.800
hvis de trekker seg fra behandling, tenker jeg.
12:49.880 --> 12:56.840
Bare der er det en stor symbolisk handling, i tillegg til at den får store praktiske betydninger.
12:56.840 --> 13:02.120
Hvis du ikke møter opp til timen, så ringer jeg deg kanskje og setter opp en ny time,
13:02.120 --> 13:06.680
men møter du ikke opp til den, eller til den tredje, så er du ute av systemet.
13:06.680 --> 13:11.960
For her er det trykk på at de som vil ha hjelp, de må få.
13:11.960 --> 13:16.440
Men problemet er jo at mange av disse kommer ikke til behandling
13:16.520 --> 13:20.920
nettopp fordi de er for dårlige eller for lite kapable,
13:20.920 --> 13:25.720
eller har ikke de verktøyene til å skjønne dette.
13:25.720 --> 13:31.240
De ligger bak sine jevnandrene, mange, nettopp fordi de har vært dårlige over tid.
13:31.240 --> 13:39.160
De har mistet mange av disse mer normale funksjoner som andre friske 18-åringer har.
13:39.160 --> 13:44.280
De er vant til å tenke at de må møte på skolen, hvis ikke får de en travarse.
13:44.360 --> 13:49.080
Mange av disse har ikke levd i den samme type virkeligheten som de andre.
13:49.080 --> 13:53.560
Og så blir de kastet over i voksenverden uten å være forberedt på noe.
13:53.560 --> 13:57.080
Kunne man tenkt seg at systemet kunne gjort noe annerledes her?
13:57.080 --> 14:02.040
Ja, det kan man jo absolutt tenke at systemet kunne gjort noe annerledes.
14:02.040 --> 14:07.800
Men jeg tenker også at noe av det som jeg har hengt meg litt opp i personlig,
14:07.800 --> 14:10.840
og det er nettopp det som jeg synes er overraskende,
14:10.840 --> 14:15.800
det er at vi bryr oss mye om hva slags behandling vi gir.
14:15.800 --> 14:21.000
Vi har et bevisst forhold til det, men ofte har vi ikke et bevisst forhold til hvem som gir det.
14:21.000 --> 14:27.800
Det er veldig lite oversikt i systemet hvor mange behandlere har dette menneskeverden hatt.
14:27.800 --> 14:31.480
Hvor mange ganger har dette menneske må fortelle sin historie?
14:31.480 --> 14:33.240
Hva har den måtte fortelle?
14:33.320 --> 14:39.400
Må man hver gang starte med det såreste i livet for å lage den relasjonen man trenger?
14:39.400 --> 14:45.240
Må behandlernes behov for å få komplett oversikt over symptomer være det viktigste?
14:45.240 --> 14:51.000
Det er jeg veldig nysgjerrig på, hvordan det har blitt rett.
14:51.000 --> 14:52.680
Det er ganske interessant, synes jeg også.
14:52.680 --> 14:57.560
Det er nok enda verre i somatikken, tenker jeg, hvor du møter enda flere behandlere.
14:57.640 --> 15:03.640
Jeg husker at jeg hadde en pasient jeg følte i et forskningsprosjekt i et år.
15:03.640 --> 15:08.760
Han hadde hatt åtte behandlere på Poliklinikken i løpet av et år.
15:08.760 --> 15:11.560
Det er ganske mye, og det gjør noe med behandlingen.
15:11.560 --> 15:21.560
Det gjør noe med behandlingen, og det gjør noe med den etterhvert mindre muligheten man får til å lage en terapeut og opprette en terapeutisk relasjon,
15:21.560 --> 15:25.560
hvis ikke man vet noe om behandlingshistorien til pasientene.
15:25.560 --> 15:37.560
En pasient som jeg har intervjuet som selv skal bli lege, hadde ventet og ventet på å få behandling,
15:37.560 --> 15:39.560
og sått på venteliste.
15:39.560 --> 15:44.440
Hun hadde kommet inn i april, møtt sin behandler tre ganger, så var det sommerferie.
15:44.440 --> 15:51.560
Når hun kom tilbake var det mennesket ute av behandlingen, for da skulle den i permisjon eller videre neste spesialisering.
15:51.560 --> 15:59.560
Vi bygger ikke relasjonene. Vi tar ansvar for at vi skal være gode i de møtene vi har.
15:59.560 --> 16:07.560
Jeg er veldig tro på at her er det mange gode klinikere som vil det aller beste for de menneskene som de er ansatt for å hjelpe.
16:07.560 --> 16:09.560
Det har jeg ingen tvil om.
16:09.560 --> 16:17.560
Men jeg synes at vi må bry oss om litt andre ting enn akkurat disse møtene.
16:17.560 --> 16:23.560
Det er noe av det som jeg synes var det mest overraskende,
16:23.560 --> 16:31.560
det at veldig ofte når pasienter kommer inn til behandling i voksenpsykiatriske tjenester,
16:31.560 --> 16:35.560
så bryr man seg veldig lite om sjånålen fra BUP.
16:35.560 --> 16:37.560
Ofte så ser man ikke tilbake.
16:37.560 --> 16:39.560
Får de den?
16:39.560 --> 16:41.560
Man får overlevert det, det blir kriser og sånt,
16:41.560 --> 16:45.560
men veldig mange av pasientene, og det har jeg hørt fra andre foreldre også,
16:45.560 --> 16:47.560
de forholder seg ikke til den kunden.
16:47.560 --> 16:51.560
Nå skal vi lage en ny relasjon, nå skal du fortelle meg hva.
16:51.560 --> 16:57.560
Det kan man tenke innlært, du skal få fortelle det på dine premisser,
16:57.560 --> 17:01.560
man skal tenke at man starter med blanke erk.
17:01.560 --> 17:05.560
Men mange av de pasientene som jeg møtte, og familien deres,
17:05.560 --> 17:09.560
opplevde det nesten som en grov for mistillit.
17:09.560 --> 17:13.560
Hva i alle dager har jeg kommet med, vet jeg ikke hva jeg har stått i,
17:13.560 --> 17:17.560
må jeg fortelle dette igjen, det er det vanskeligste for meg å fortelle.
17:17.560 --> 17:24.560
Så tenkte jeg på at vi tvinger frem sykdomshistorier, det er det vi gjør.
17:24.560 --> 17:27.560
Fordi når man skal gjennfortelle en historie om igjen og om igjen,
17:27.560 --> 17:30.560
så spisser man fortellingen til det som er sykt,
17:30.560 --> 17:33.560
for å formidle lidelsesrykker.
17:33.560 --> 17:37.560
Det er ikke en helt naturlig prosess, tenker i hvert fall jeg.
17:37.560 --> 17:44.560
Men tenk på alt man mister på veien, når man må spisse historien sin på den måten.
17:44.560 --> 17:54.560
Det gjør noe med selvforståelsen til disse unge, tenker jeg.
17:54.560 --> 17:57.560
Ja, sa de noe om det?
17:57.560 --> 18:03.560
Ja, de sa noe om det, og kanskje spesielt,
18:03.560 --> 18:05.560
vi intervjuer helsesykepleiere også,
18:05.560 --> 18:08.560
og de var veldig på dette at det er det de får høre,
18:08.560 --> 18:17.560
for helsesykepleiere er en nøkkelfunksjon i disse overgangene, tenker jeg.
18:17.560 --> 18:20.560
Veldig mange av disse unge voksne har brukt helse.
18:20.560 --> 18:21.560
Så de tar ansvar altså?
18:21.560 --> 18:23.560
De har hjulpet til i mange situasjoner,
18:23.560 --> 18:26.560
og de hjelper også til på den måten at de,
18:26.560 --> 18:28.560
i hvert fall i de intervjuer som jeg hadde,
18:28.560 --> 18:31.560
var veldig sånn at vi må få det til sånn at de ikke trenger å fortelle,
18:31.560 --> 18:35.560
disse unge trenger ikke å fortelle historien sin hele tiden,
18:35.560 --> 18:40.560
for å bli definert som syke nok.
18:40.560 --> 18:43.560
Nettopp fordi at til forskjell fra somatikken,
18:43.560 --> 18:48.560
så er kanskje ikke din mest private ting en hjertefeil.
18:48.560 --> 18:51.560
Det er kanskje noe som er helt sagt,
18:51.560 --> 18:57.560
vi etterspør de svåreste fortellingene, vi etterspør traumer,
18:57.560 --> 19:04.560
vi etterspør symptomer som folk veldig ofte skammer seg over å ha.
19:04.560 --> 19:11.560
Så jeg er litt usikker på om jeg tenker at det er rett at vi skal få de til å skamme seg så mange ganger,
19:11.560 --> 19:14.560
og at vi starter relasjonene med det,
19:14.560 --> 19:20.560
og i hvert fall med tanke på at mange får ikke ha disse langvarige relasjonene,
19:20.560 --> 19:23.560
mange har veldig korte relasjoner,
19:23.560 --> 19:27.560
og må være etter mitt skjønt for sårbare for mange ganger.
19:27.560 --> 19:31.560
Det tenker jeg er en systemisk feil,
19:31.560 --> 19:35.560
som jeg tenker det kan rutinmessig lett la seg løse.
19:35.560 --> 19:40.560
Men jeg tenker som behandler at du vil få en forståelse,
19:41.560 --> 19:45.560
å bruke den forståelsen når du får sykehistorien,
19:45.560 --> 19:49.560
for å sette deg inn i hvordan det andre mennesket har det.
19:49.560 --> 19:51.560
Er ikke det litt viktig da?
19:51.560 --> 19:56.560
Jo det er viktig, men hvorfor spør vi ikke i større grad hvis man tenker at det skal være en overgang da,
19:56.560 --> 20:00.560
hvis man tenker at det ikke bare er et bytte av systemer,
20:00.560 --> 20:02.560
hvis vi tenker at det skal være en overgang,
20:02.560 --> 20:06.560
så stemmer jeg for at pasienten er med på å skrive denne epikrisen,
20:06.560 --> 20:13.560
at pasienten vet hva slags fortelling behandleren har gitt videre.
20:13.560 --> 20:17.560
For det er jo også en ting at folk gruer seg og lurer på,
20:17.560 --> 20:19.560
hvordan er det den nye behandleren ser meg,
20:19.560 --> 20:21.560
hva er det den vet,
20:21.560 --> 20:24.560
hva er det forrige behandler har sagt om meg,
20:24.560 --> 20:26.560
og hvordan forstår det menneske meg.
20:26.560 --> 20:31.560
Det synes jeg er noe man kan hoppe over.
20:31.560 --> 20:35.560
Det burde pasientene få vite når de skrives ut fra et sted,
20:35.560 --> 20:38.560
hvordan det mennesket har blitt sett av det menneske som skriver det.
20:38.560 --> 20:40.560
Ja, få en kopi og skrive sammen eventuelt.
20:40.560 --> 20:45.560
Ja, skrive sammen, og i hvert fall få en forklaring på hva som står,
20:45.560 --> 20:47.560
og at man får snakket gjennom det skrivet,
20:47.560 --> 20:51.560
sånn at den vet hva slags blikk den blir møtt med når den kommer,
20:51.560 --> 20:54.560
at den i hvert fall har oversikt over hva den har vært i før,
20:54.560 --> 20:56.560
den begynner det på noe nytt da.
20:56.560 --> 21:01.560
Jeg husker en studie som jeg ble veldig overrasket over,
21:01.560 --> 21:04.560
vi har jo mange overganger i sykeskelseveren,
21:04.560 --> 21:06.560
fra akutt til poliklinikk,
21:06.560 --> 21:14.560
fra somatisk sykehus til psykiatrien,
21:14.560 --> 21:16.560
det er mange forskjellige overganger.
21:16.560 --> 21:21.560
Da så jeg at en studie viste at den enkleste måten for å hindre at
21:21.560 --> 21:23.560
de pasientene som er innlagt akutt,
21:23.560 --> 21:28.560
den viktigste årsaken, og som hindret det i veldig stor grad
21:28.560 --> 21:29.560
at pasientene droppet ut,
21:29.560 --> 21:31.560
var at den behandleren de skulle ha på politikriken
21:31.560 --> 21:34.560
hadde besøkt pasienten mens de var innlagt,
21:34.560 --> 21:38.560
bare helt kort, sånn at den kjente den personen.
21:38.560 --> 21:40.560
Gjør man ikke noe sånt i BUP,
21:40.560 --> 21:43.560
kunne man ikke bare hatt et felles møte,
21:43.560 --> 21:46.560
og så møtte behandleren du skal få,
21:46.560 --> 21:48.560
de behandleren du har hatt i to-tre år,
21:48.560 --> 21:51.560
og så hadde ikke det hjulpet, tror du?
21:51.560 --> 21:52.560
Jo, jeg tror det absolutt,
21:52.560 --> 21:55.560
og jeg tror ikke det er noe fasesvar om hva BUP gjør og ikke.
21:55.560 --> 21:58.560
Jeg vil ikke sitte her og si at BUP ikke gjør det.
21:58.560 --> 21:59.560
Eller WOP.
21:59.560 --> 22:01.560
Eller WOP, eller hva man skal si.
22:01.560 --> 22:03.560
Men jeg tror kanskje det er sånn at
22:03.560 --> 22:08.560
jeg tror at veldig mange behandlere i BUP tenker sånn,
22:08.560 --> 22:13.560
og vil det og gjør det, hvis de vet hva den andre får.
22:13.560 --> 22:15.560
Man kan jo stå på ventliste,
22:15.560 --> 22:17.560
eller man kan få en time i hånden, kanskje,
22:17.560 --> 22:20.560
og så inn på en poliklinikk.
22:20.560 --> 22:22.560
Men ganske ofte, etter min erfaring,
22:22.560 --> 22:25.560
er det sånn at da får ikke pasienten,
22:25.560 --> 22:29.560
BUP-behandleren, møte den behandleren den da får.
22:29.560 --> 22:31.560
Det er ikke starten på det,
22:31.560 --> 22:35.560
det er starten på etablering av at dette DPS'et hører du til på.
22:35.560 --> 22:37.560
Da kommer det kanskje en enhetsleder,
22:37.560 --> 22:39.560
eller kanskje en koordinat fra ulik slag.
22:39.560 --> 22:42.560
Så det er ikke nødvendigvis sånn at man der og da,
22:42.560 --> 22:44.560
en måned før man skal inn,
22:44.560 --> 22:47.560
får vite nødvendigvis hvem behandlet man får.
22:47.560 --> 22:49.560
Det skal man på en måte,
22:49.560 --> 22:50.560
det tror jeg i hvert fall,
22:50.560 --> 22:51.560
bare ta imot.
22:51.560 --> 22:54.560
For da tar man imot behandling,
22:54.560 --> 22:56.560
ikke av en spesiell behandler.
22:56.560 --> 22:58.560
De som har ledig kapasitet.
22:58.560 --> 23:00.560
Ja, jeg tenker at det her er,
23:00.560 --> 23:03.560
dette er min erfaring,
23:03.560 --> 23:05.560
det betyr ikke at det alltid er sånn,
23:05.560 --> 23:08.560
men jeg tenker at det ganske ofte er sånn.
23:08.560 --> 23:10.560
Og da kan man si at,
23:10.560 --> 23:13.560
ja, det er fint systemet har tatt deg imot,
23:13.560 --> 23:17.560
men man får ikke nødvendigvis opprettet en relasjon,
23:17.560 --> 23:21.560
eller gjort det tryggere for dette unge mennesket,
23:21.560 --> 23:23.560
å møte opp det første time.
23:23.560 --> 23:26.560
Og så gjør det det heller ikke lettere,
23:26.560 --> 23:28.560
for unge mennesker å møte det første time,
23:28.560 --> 23:30.560
hvis man møter en behandler som,
23:30.560 --> 23:33.560
har en veldig skematisk tilnærming til hva de skal snakke om.
23:33.560 --> 23:35.560
Det er jo også noe de sier at man starter.
23:35.560 --> 23:37.560
Det fortalte de også.
23:37.560 --> 23:39.560
Jeg synes det var litt sånn beskrivene,
23:39.560 --> 23:40.560
det du sa,
23:40.560 --> 23:42.560
i bupp så satt de ved siden av meg,
23:42.560 --> 23:45.560
i våpp så satt de ovenfor meg.
23:45.560 --> 23:46.560
Det er ganske fint.
23:46.560 --> 23:48.560
Men tilbake til,
23:48.560 --> 23:51.560
du har sagt mange spennende ting som jeg har lagt merke til i ironika.
23:51.560 --> 23:54.560
Men det ene var dette med modenheten.
23:54.560 --> 23:55.560
Når du er 18 år,
23:55.560 --> 24:01.560
så skal du automatisk oppover til behandling i våpp.
24:01.560 --> 24:04.560
Og så nevnte du litt dette med autonomi.
24:04.560 --> 24:07.560
Det kanskje ikke hadde så mye du hadde alle rundt deg,
24:07.560 --> 24:09.560
når du var i barne- og ungdomsfeltet,
24:09.560 --> 24:12.560
så vet du jo i alle at vi skal bli autonome mennesker.
24:12.560 --> 24:13.560
Tenker du at,
24:13.560 --> 24:17.560
så sa du kanskje noe om at bupp burde ha forberedt deg litt
24:17.560 --> 24:20.560
på den vokstentilværelsen i større grad?
24:21.560 --> 24:22.560
Jeg skjønner jo,
24:22.560 --> 24:24.560
hvem er det som bør,
24:24.560 --> 24:28.560
av alle den kunnskapen du har fått gjennom disse studiene dine,
24:28.560 --> 24:30.560
hva kan vi si til behandlerne?
24:30.560 --> 24:35.560
Skal de forberede disse til den verden at i våpp så er det mer autonomi,
24:35.560 --> 24:38.560
du er litt mer ansvarlig for å ta imot behandlingen du får?
24:38.560 --> 24:43.560
Eller skal vi fortsette med den samme behandlingen vi har fått i bupp?
24:44.560 --> 24:46.560
Ja, hva blir rett?
24:46.560 --> 24:47.560
Ja, hva blir rett?
24:47.560 --> 24:48.560
Det er jo vanskelig dette her også.
24:48.560 --> 24:51.560
Ja, og det er jo det som gjør det litt knotete,
24:51.560 --> 24:54.560
for det er jo nettopp at vi behandler veldig forskjellig folk,
24:54.560 --> 24:58.560
og det er jo noe av det som kanskje er kjernen i det,
24:58.560 --> 25:01.560
at det er en for strikt indeling,
25:01.560 --> 25:08.560
at det er bestemt at man skal videre,
25:08.560 --> 25:10.560
når man har riktig nok bupp,
25:10.560 --> 25:12.560
det sa jeg kanskje det,
25:12.560 --> 25:15.560
i forhold til at de har muligheten til å holde
25:16.560 --> 25:19.560
spesielt trengende mennesker opp til de er 23.
25:19.560 --> 25:21.560
Ikke sant, men det gjøres i veldig liten grad.
25:21.560 --> 25:23.560
Du nevnte det, jeg skjønner det, for det er jo litt viktig,
25:23.560 --> 25:24.560
jeg tenkte jeg skulle komme til det.
25:24.560 --> 25:28.560
De har jo muligheten til å behandle de som er i barne- og ungdomsfeltet
25:28.560 --> 25:30.560
til de er 23 år.
25:30.560 --> 25:32.560
Men det gjøres i veldig liten grad.
25:32.560 --> 25:33.560
I veldig liten grad, nettopp.
25:33.560 --> 25:34.560
Hvorfor tror du det er sånn?
25:34.560 --> 25:37.560
Nei, for det er ikke sikkert,
25:37.560 --> 25:41.560
jeg vet ikke om jeg synes det er rett at de skal behandle de til de er 23,
25:41.560 --> 25:42.560
bare så det er sagt,
25:42.560 --> 25:44.560
men de har den muligheten,
25:44.560 --> 25:48.560
og i alle fall i følge av hva jeg vet,
25:48.560 --> 25:52.560
så handler det om ressurser.
25:52.560 --> 25:54.560
Det gjør det.
25:54.560 --> 25:56.560
Og ganske ofte, og det kan man tenke seg,
25:56.560 --> 26:02.560
hvis det har vært et ungt menneske som sliter
26:02.560 --> 26:06.560
av ulike årsaker med skjelas i barne- og ungdomsfeltet,
26:06.560 --> 26:09.560
så sliter det også i den relasjon de er i.
26:09.560 --> 26:12.560
Mange av disse har langvarige behandlingsrelasjoner bak seg,
26:12.560 --> 26:17.560
og man kan tenke at man blir litt trøtt begge veier,
26:17.560 --> 26:19.560
både behandlerne er litt trøtte av dette,
26:19.560 --> 26:24.560
og pasienten også kan tenke at det her går ikke i veien,
26:24.560 --> 26:29.560
her er det riktig å bytte arener for behandling,
26:29.560 --> 26:33.560
og kanskje også få et opprudd i de mer destruktive tingene
26:33.560 --> 26:36.560
som kan skje i uhensiktsmessige behandlingsforhold.
26:36.560 --> 26:38.560
Det er jo litt interessant å avbryte av det her,
26:38.560 --> 26:39.560
for det er så interessant det du sier.
26:39.560 --> 26:42.560
Var det noen av disse pasientene du intervjuet
26:42.560 --> 26:44.560
som har vært gjennom denne overgangen,
26:44.560 --> 26:47.560
fra barne- og ungdom til voksenfeltet,
26:47.560 --> 26:51.560
som sa at det var dette de trengte nå?
26:51.560 --> 26:54.560
Ja, de sa nettopp det.
26:54.560 --> 26:56.560
De sa det?
26:56.560 --> 26:58.560
Ja, i hvert fall sånn.
26:58.560 --> 27:03.560
Men hvorfor? De sa vel noe om hvorfor?
27:03.560 --> 27:06.560
Ja, for det handler om nettopp det som jeg innledde med,
27:06.560 --> 27:11.560
i forhold til at bup har en veldig ...
27:11.560 --> 27:17.560
noen av de pasientene sa noe om at bup kan ha en barnlig tilnærming,
27:17.560 --> 27:24.560
at de ikke får det spennende de trenger for å utvikle seg heller.
27:24.560 --> 27:31.560
Det er mye omsorg, det er mye å passe på fra behandlernes siden,
27:32.560 --> 27:37.560
og derav var det flere som følte at det var rett med en overgang,
27:37.560 --> 27:39.560
men overgangen var ikke rett.
27:39.560 --> 27:41.560
Nei. Hva mener du?
27:41.560 --> 27:48.560
At de hadde behov for å gå over og få et mer voksen perspektiv på sine egne,
27:48.560 --> 27:52.560
og få mer ansvar, og trengte den selvstendiggjøringen
27:52.560 --> 27:55.560
som en sånn type overgang impliserer.
27:56.560 --> 28:02.560
Men behandlerne bør fort bytte ut, det ble avlistninger av timer,
28:02.560 --> 28:06.560
det var sommerferie, det var det ene og det andre som gjorde at
28:06.560 --> 28:09.560
overgangen ble uheldig likevel.
28:09.560 --> 28:12.560
Ja, de ville ha overgangen, men den var ikke så heldig,
28:12.560 --> 28:15.560
fordi de måtte bytte behandlere når de kom i voksenfeltet,
28:15.560 --> 28:18.560
og fikk ikke noen stabil oppfølging der.
28:19.560 --> 28:24.560
Jeg er usikker på, men jeg tenker at buppe ...
28:27.560 --> 28:35.560
Det er en ekstrem stor forskjell å behandle en fireåring opp til en 23-åring,
28:35.560 --> 28:39.560
og jeg tenker at det krever sin erfarne behandling
28:39.560 --> 28:43.560
å stå i så mange skifter i tilnærming.
28:44.560 --> 28:47.560
Så jeg er usikker på ...
28:49.560 --> 28:53.560
Men det som jeg er sikker på, det er at vi er for kategoriske,
28:53.560 --> 28:58.560
og for lite åpne for å se hvert enkelt menneske for det det er,
28:58.560 --> 29:01.560
og hvordan de ligger an i sin egen psykologiske utvikling,
29:01.560 --> 29:04.560
og hvor klare de er for det ansvar som det faktisk er
29:04.560 --> 29:08.560
å bytte over til voksenpsykiatriske avdelinger.
29:08.560 --> 29:18.560
En annen ting de sier noe om, det er at i buppe har man et veldig fremtidssyn.
29:18.560 --> 29:21.560
Der har man støttet til å gå på skole,
29:21.560 --> 29:29.560
man blir pushet til å følge opp i idrett,
29:29.560 --> 29:31.560
eller whatever som er sunt for det mennesket.
29:31.560 --> 29:33.560
Da får de hjelp til å få det til.
29:33.560 --> 29:37.560
De får følge dit, de får tilpasset skolegang, og så videre.
29:37.560 --> 29:39.560
Og så var det flere som erfarte det at
29:39.560 --> 29:44.560
når de kom over i voksenpsykiatring og hadde slitt i en stund,
29:44.560 --> 29:48.560
så var det som at det fremtidshåpet ble ikke holdt oppe av noen andre enn seg selv.
29:48.560 --> 29:52.560
Det var flere som sa at de opplevde at behandlerne var litt sånn
29:52.560 --> 29:55.560
«ja, ja, men hvis du har slitt, da klarer du det vel ikke? Skal du ha ufuret?»
29:55.560 --> 29:59.560
Det kom mange sånne temaer som for dem ble symbolisk veldig viktige.
29:59.560 --> 30:02.560
At «her er det ingen som håper noe på mine vegne,
30:02.560 --> 30:04.560
dette måtte de gjøre helt selv».
30:04.560 --> 30:08.560
Det er klart at i et system som er fylt av andre,
30:08.560 --> 30:12.560
av ordentlig syke mennesker innlagt på akuttpsykiatriske avdelinger i dag,
30:12.560 --> 30:15.560
så er det … folk er ordentlig dårlige.
30:15.560 --> 30:18.560
Og det er klart at hvis du kommer inn der som 18-åring
30:18.560 --> 30:22.560
og aldri sett så syke folk før,
30:22.560 --> 30:25.560
og ser de som er 20, 30, 40 år eldre enn deg,
30:25.560 --> 30:29.560
og plutselig tenker du «er dette mitt liv?»,
30:29.560 --> 30:33.560
så har jeg veldig respekt for hva det betyr for den enkelte.
30:33.560 --> 30:38.560
Det var noen av disse pasientene du intervjuet som hadde vært innlagt på en akuttavdeling ganske unge.
30:38.560 --> 30:41.560
Ja, rett og slett fra 18.
30:41.560 --> 30:44.560
Og det har jeg møtt selv og ikke i denne sammenhengen.
30:44.560 --> 30:48.560
Men som klinisk sett er det … man er jo forsiktig med å ta de …
30:48.560 --> 30:52.560
man prøver å hegne om der og ta de imot på litt andre premisser
30:52.560 --> 30:56.560
enn man gjør med mer erfarne pasienter, hvis man kan bruke et sånt uttrykk.
30:56.560 --> 31:01.560
Men det er klart at vi har ikke et veldig stort repertoire.
31:01.560 --> 31:03.560
Og jeg synes ikke vi har …
31:03.560 --> 31:09.560
Nå kan det hende at folk er veldig mye bedre enn meg til å ha tenkt på dette,
31:09.560 --> 31:15.560
men jeg tenker at ganske ofte så blir det sånn at du er voksen,
31:15.560 --> 31:19.560
og man tar ikke dette fokuset så veldig på alvor,
31:19.560 --> 31:24.560
at de faktisk ikke er så kapable.
31:24.560 --> 31:26.560
Jeg sitter også og tenker på den at …
31:26.560 --> 31:30.560
i hvilken grad du involverer pårørende.
31:30.560 --> 31:32.560
Du snakket jo også med pårørende.
31:32.560 --> 31:36.560
Når du begynner å bli 16, 17, 18 år,
31:36.560 --> 31:40.560
da er det jo sånn at du skal frigjøre deg litt fra foreldrene dine.
31:40.560 --> 31:42.560
Var det noen som sa noe om det?
31:42.560 --> 31:44.560
Sånn at de var med i behandlingen hele tiden.
31:44.560 --> 31:46.560
Ville de at de skulle være med, eller var det …?
31:46.560 --> 31:50.560
Og så godt å komme over til boppfeltet, hvor de ikke i samme grad var med, da.
31:50.560 --> 31:53.560
Absolutt. Og det her er begge deler.
31:53.560 --> 31:54.560
Og så er det jo sånn at …
31:54.560 --> 31:58.560
Nå har jo jeg intervjuet pasienter med anoreksi,
31:58.560 --> 32:06.560
og en kjernekomponent i den typen lidelse er jo en type ambivalens til å kvitte seg med sin egen lidelse.
32:06.560 --> 32:12.560
Så mange av disse var jo veldig glad for å slippe å ha foreldrene der,
32:12.560 --> 32:16.560
for da stod de friere til å følge sitt eget lidelsestrykk, kan du si,
32:16.560 --> 32:21.560
og leve livet på sin måte, som innebar at de ble sykere.
32:22.560 --> 32:24.560
Men jeg tenker …
32:26.560 --> 32:30.560
På mange måter er det helt sunt og fint at foreldrene ikke skal være med.
32:30.560 --> 32:34.560
Det er en del av prosessen.
32:34.560 --> 32:39.560
Men så er jo kanskje en kjerne her at disse folka her, de bor hjemme, de.
32:39.560 --> 32:44.560
De kommer hjem til sine egne foreldre, og foreldrene ligger våkne om natta
32:44.560 --> 32:46.560
og skjønner ikke hva som skjer, for de får ikke noe informasjon,
32:46.560 --> 32:50.560
hverken av sykehuset eller pasienten selv.
32:50.560 --> 32:59.560
Så det er jo en ekstrem stor mengde angst rundt disse pasientene våre i tillegg,
32:59.560 --> 33:03.560
som har sine helt egne konsekvenser.
33:04.560 --> 33:08.560
Og anoreksi rammer jo også ofte før de er 18 år, sånn at de er i bupp,
33:08.560 --> 33:11.560
de behandles i starten ofte.
33:11.560 --> 33:16.560
Og jeg tenker, hva man vet av god behandling for anoreksi,
33:16.560 --> 33:18.560
så er det jo familieterapi.
33:18.560 --> 33:21.560
Det er vel den best dokumenterte behandlingen for anoreksi, i hvert fall.
33:21.560 --> 33:26.560
Sånn at de blir med der, men den blir ikke med oppover i voksenfeltet i samme grad.
33:26.560 --> 33:33.560
Men jeg tenker på mennesker som sliter med ulike psykotiske episoder,
33:33.560 --> 33:38.560
vi får jo på mange måter kun behandlet de som syns.
33:38.560 --> 33:43.560
Ofte har jo folk blitt dårlige veldig lenge alene inne på et rom
33:43.560 --> 33:47.560
med foreldre som sliter rundt og prøver å skjønne at noe er gærent,
33:47.560 --> 33:50.560
men vi får ikke innpass.
33:50.560 --> 33:57.560
Så jeg tenker jo det at når disse folkene blir så veldig dårlige at de faktisk får hjelp,
33:57.560 --> 34:03.560
og får innpass, så tror jeg kanskje behandlingsapparater undervurderer
34:03.560 --> 34:07.560
hvor belastende det har vært, over hvor lang tid det har vært.
34:07.560 --> 34:09.560
Før de har fått plass.
34:09.560 --> 34:10.560
Før de har fått plass.
34:10.560 --> 34:16.560
Også det at hvis de får plass, så sier man ja, du kan få et opphold her på X antall dager
34:16.560 --> 34:23.560
eller X antall uker, så er jo det ikke til forklæring for den behandlingen.
34:23.560 --> 34:28.560
Så klart skal det være, så har det helt praktiske årsaker.
34:28.560 --> 34:33.560
Men det å bli møtt med det som foreldre er vanskelig.
34:33.560 --> 34:43.560
Og det er helt vondt å tenke tilbake på den opplevelsen som mange av disse familiene
34:43.560 --> 34:49.560
fortalte om, og de konsekvensene som det fører med seg,
34:49.560 --> 34:53.560
også på siden av så alvorlig lidelse det er.
34:53.560 --> 34:57.560
Kjempeflott, Veronica.
34:57.560 --> 35:01.560
Vi må snart avslutte, men nå har du snakket med helsesøstre,
35:01.560 --> 35:08.560
du har snakket med behandlerne i VUP og VOP, som behandler personer med syke sklilser.
35:08.560 --> 35:12.560
Du har snakket med pasientene som har hatt en overgang fra barne- og ungdom.
35:12.560 --> 35:16.560
Hvis du skulle summere opp hva som er så viktig å ha med, du har ikke snakket med politikere,
35:16.560 --> 35:18.560
det er kanskje der det ligger, vil man mer penger.
35:18.560 --> 35:27.560
Men hva skulle du sagt er hovedpunktet for å klare å endre dette til en bedre overgang?
35:27.560 --> 35:30.560
Går det an å samle det? Det er ganske vanskelig kanskje.
35:30.560 --> 35:34.560
Det er noe med at hver enkelt behandler prøver så godt han kan,
35:34.560 --> 35:42.560
og så er det noe med at man ofte føler seg maktesløs i et system som ikke har helt åpenbare rammer og ressurser.
35:42.560 --> 35:51.560
Men jeg tror at når du møter pasienter, føler at du har et ansvar som ikke bare er for den timen du har denne pasienten,
35:51.560 --> 35:54.560
du har et ansvar for at den skal komme seg videre til noe.
35:55.560 --> 36:00.560
Å tenke at du er et lim for dette mennesket, det er noe av det verste i sånne overganger,
36:00.560 --> 36:08.560
at man mister limet sitt, man mister det som holder en fast i det håpet og i det miljøet man er i.
36:08.560 --> 36:14.560
Hvis du kan tenke at du skal ikke gjøre mer, men du skal bare være litt smartere,
36:14.560 --> 36:19.560
og tenke at du har et ansvar for mer enn akkurat den tiden du har med det enkelte mennesket,
36:19.560 --> 36:21.560
så tror jeg du gjør mye.
36:21.560 --> 36:25.560
Det er noe som du kan bestemme helt selv, det er ingen leverer.
36:25.560 --> 36:27.560
Ingen systemiske faktorer.
36:27.560 --> 36:32.560
Ikke noen ting, det kan du bare tenke at det er det jeg er sånn behandler og jeg har lyst til å bli og være,
36:32.560 --> 36:34.560
så tror jeg mye er gjort.
36:34.560 --> 36:43.560
Man kan ta utgangspunkt i at for å få noe til, så må det starte med å skjønne hvordan den andre har hatt det og har det.
36:43.560 --> 36:46.560
Så hvertfall de to tingene tenker jeg.
36:46.560 --> 36:49.560
Veldig fine avslutningsord, tenker jeg.
36:49.560 --> 36:56.560
Vi får avslutte nå, Veronica. Vi kunne holdt på lenger med denne samtalen, men tusen takk for at du kom.
36:56.560 --> 36:57.560
Selv takk.
36:57.560 --> 37:00.560
Og takk for at du lyttet. Vi høres.