00:12.000 --> 00:14.000
Hei og velkommen til Vaksinepodden.
00:14.000 --> 00:18.000
En podcast der vi snakker om vaksiner, immunologi og infeksjonssykdommer.
00:18.000 --> 00:24.000
Vi har tidligere i episoder snakket en del om antistoffer, og da gjerne i forbindelse med covid-19-vaksinene.
00:24.000 --> 00:30.000
Men i dag tenkte vi ta for oss en litt annen del av immunforsvaret vårt, nemlig voktercellene og T-cellene.
00:30.000 --> 00:37.000
Dette er også celler som spiller en viktig rolle ved beskyttelse mot covid-19, og det skal vi komme nærmere inn på etter hvert.
00:37.000 --> 00:42.000
For å hjelpe oss med å forstå hvordan disse cellene fungerer, har vi med oss Randvei Bråten,
00:42.000 --> 00:45.000
og som vanlig grunnvei Grødeland, og mitt navn er Even Fossum.
00:45.000 --> 00:52.000
Vi jobber alle med vaksiner og er immunologer ved avdelingen for immunologi ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
00:53.000 --> 00:57.000
For å snakke om T-celler, som egentlig er det vi er mest interessert i etter hvert,
00:57.000 --> 01:01.000
så må vi først introdusere en annen immuncell, og det er nemlig voktercellene.
01:01.000 --> 01:06.000
Er det noen som har lyst til å begynne å si et par ord om hva voktercellene gjør?
01:08.000 --> 01:15.000
Vokterceller er en type immunceller som vi har mye av i hud og i porseliminnet,
01:15.000 --> 01:21.000
og de er de som patrullerer rundt på jakt etter fremmede ting, sånn som virus og patogener.
01:22.000 --> 01:27.000
Hvis vi blir smittet av noen ting, så vil disse voktercellene oppdage de,
01:27.000 --> 01:32.000
og de har en oppgave å finne disse patogenene, ta dem opp,
01:32.000 --> 01:39.000
og så tar de med seg inn til lymphoknuttene, hvor de kan videre stimulere immunceller, blant annet T-cellene.
01:41.000 --> 01:46.000
Så det er sånn patrullerende vokter,
01:46.000 --> 01:51.000
som har som hovedoppgave å bekjempe infeksjoner selv, men med å bare slå alarm.
01:51.000 --> 01:57.000
Her er det far på feire, her er det infeksjoner, bakterier eller virus som har kommet inn i huden.
01:57.000 --> 02:02.000
Deres oppgave er å ringe alarmen og få resten av immunforsvaret til å våkne opp.
02:03.000 --> 02:09.000
Det gjør de, de driver hele tiden og viser hva som skjer på innsiden i cellen.
02:09.000 --> 02:19.000
De driver og tar opp ting, klipper det i biter og presenterer det på det vi kan kalle for vevstypemolekyler,
02:19.000 --> 02:25.000
som vi vanligvis ellers refererer til som HLA-molekyler, humaneleukositantigenmolekyler.
02:26.000 --> 02:37.000
Dette er en type reseptor som er spesialisert på å vise frem bestemte biter av for eksempel virus og bakterier,
02:37.000 --> 02:48.000
men også andre ting. Så viser det da hva som finnes inne i cellene, sånn at immunsystemet derfra kan ta seg igjenkinnet.
02:48.000 --> 02:53.000
Her er det noe fremmed, for eksempel. Kanskje vi da skal sette i gang en respons?
02:53.000 --> 03:01.000
Ja. De viser frem hele tiden ting som vanligvis skal være i cellen,
03:01.000 --> 03:05.000
sånn som cellenes egne proteiner eller biter av den.
03:05.000 --> 03:10.000
Men da er det en tilleggseffekt av at når det kommer noe fremmed i cellene, for eksempel et virus,
03:10.000 --> 03:17.000
så vil det også bli fremvist på overflaten. Og hva skjer så?
03:17.000 --> 03:24.000
Jo, når det blir fremvist på overflaten, hvis det er noe fremmed, så vil det kunne gjenkjennes av T-celler,
03:24.000 --> 03:29.000
som er det vi egentlig skal prate om i dag.
03:29.000 --> 03:38.000
T-celler har noen reseptorer på overflaten. Når jeg sier resepto, så er det egentlig bare et protein som sitter på overflaten
03:38.000 --> 03:48.000
og skal binde til andre ting. De er laget sånn at de kan gjenkjenne fryktelig mye forskjellig.
03:48.000 --> 03:56.000
Men en T-celle kan typisk bare gjenkjenne en variant som da presenteres på disse HLA-molekylene.
03:56.000 --> 04:00.000
Er det altså små biter av virus eller andre proteiner?
04:00.000 --> 04:12.000
Ja, sånn at hvis det kommer en T-celle som faktisk er spesifikk for akkurat den virusbiten som denne voktarcellen viser frem,
04:12.000 --> 04:17.000
da vil den kunne aktiveres litt etter alt.
04:17.000 --> 04:24.000
Hva skjer egentlig når vi snakker om aktivering? Nå har vi en voktarcell som har oppdaget en infeksjon,
04:24.000 --> 04:32.000
men har fanget opp, spist et virus og bruttet ned i små biter. Disse bitene er nå på overflaten.
04:32.000 --> 04:39.000
Voktarcellen har da vandret hele veien til lymphoknuten, der disse T-cellene bor, og viset det frem.
04:39.000 --> 04:42.000
Så hva gjør vi med T-cellen nå?
04:42.000 --> 04:54.000
Hvis den får en sterk nok binding, og som også må stabiliseres av noen hjelpemolekyler som ligger rundt, vi kaller dem CD8 eller CD4,
04:54.000 --> 05:06.000
så vil du kunne få en aktivering. Aktivering betyr i første omgang at du får kopiert opp veldig mange kopier av akkurat denne T-cellen.
05:07.000 --> 05:13.000
Det betyr at den stimuleres og kan dele seg av og bli mange flere.
05:13.000 --> 05:21.000
Det som er litt spennende er at disse vevforlikerhetsmolekylene kan vise frem masse ting,
05:21.000 --> 05:27.000
men det er kun når en T-celler gjenkjenner og har spesifikt binder til den, så vil den bli aktivert,
05:27.000 --> 05:34.000
slik at den kan gå videre og aktivere og gjenkjenne viruset etterpå.
05:34.000 --> 05:40.000
Det er kanskje et viktig poeng at disse vokterselene viser ting hele tiden, viser frem eliminert,
05:40.000 --> 05:45.000
og det er ikke alt dette som trigger en respons på noen måte.
05:45.000 --> 05:53.000
Sånn til vanlig vil disse vokterselene vise frem deler av sine egne proteiner,
05:53.000 --> 05:59.000
og egentlig kontinuerlig også vandre fra vevet til lymphiknutene,
05:59.000 --> 06:04.000
og i fravær av T-celler som gjenkjenner disse små bitene,
06:04.000 --> 06:09.000
så vil rett og slett disse vokterselene etter hvert forsvinne. De dør vel og blir borte.
06:09.000 --> 06:16.000
Så det er noe som krever at du har denne spesifikke T-cellen som kommer inn,
06:16.000 --> 06:19.000
som blir aktivert og begynner å dele seg.
06:20.000 --> 06:30.000
Det som er litt interessant er at denne vokterselen, i tillegg til at den kan binde T-celler
06:30.000 --> 06:33.000
som er spesifikke for den virusbiten den presenterer,
06:33.000 --> 06:40.000
så kan den også skille ut masse rare signalmolekyler som vi kaller for cytokiner,
06:40.000 --> 06:48.000
og hvilken type de er vil faktisk kunne avgjøre hvordan denne T-cellen skal utvikle seg videre.
06:48.000 --> 06:53.000
Hvilken type T-celler det faktisk skal bli til. Det er litt kult.
06:53.000 --> 07:00.000
Så har vi også flere forskjellige typer vokterseller som også kan være med å bestemme
07:00.000 --> 07:03.000
hva slags type T-celler som faktisk skal aktiveres.
07:03.000 --> 07:10.000
Vi har noen som er mer inn i type antistoffer, og andre type dreper T-celler,
07:10.000 --> 07:13.000
og det skal vi vel snakke mer om også.
07:14.000 --> 07:19.000
Det er en ganske stor del av kontroll som ligger etter her,
07:19.000 --> 07:22.000
eller sånn finjustering, om man vil kalle det.
07:22.000 --> 07:28.000
Der disse vokterselene bestemmer hva immunresponsene skal bli etter hvert.
07:28.000 --> 07:33.000
Hvordan de går inn, og hvilke T-celler som aktiveres,
07:33.000 --> 07:35.000
og hvilke signalmolekyler som sendes ut.
07:35.000 --> 07:41.000
De kalles faktisk også gatekeeper-celler, rett og slett,
07:41.000 --> 07:48.000
som vi bestemmer hva som skal aktiveres, og hvilken type immunrespons som skal dannes.
07:48.000 --> 07:55.000
Etter en liten ting, når vi har disse T-cellene som har blitt aktivert og formert,
07:55.000 --> 08:01.000
hvor tar de veien da? Her har vi masse T-celler i en lymfeknute.
08:01.000 --> 08:04.000
Hva er den neste steget?
08:04.000 --> 08:09.000
Den neste steget, hvis du har fått effektord T-celler,
08:09.000 --> 08:16.000
det er at de hopper ut igjen til BV, der det har oppstått en skade.
08:16.000 --> 08:21.000
Hvis vi begynner med disse effektord T-cellene,
08:21.000 --> 08:27.000
så kan de faktisk ta, når de gjenkjenner,
08:27.000 --> 08:31.000
for disse har jo også denne evnen til å gjenkjenne virus,
08:31.000 --> 08:35.000
som presenteres på overflaten av mange forskjellige celler.
08:35.000 --> 08:42.000
Hvis de altså kommer ut i BV og gjenkjenner en celle som har denne virusbyten på overflaten,
08:42.000 --> 08:45.000
så vil de faktisk kunne ta og drepe denne cellen.
08:45.000 --> 08:49.000
Det gjør de ved å borre et hull igjen og sende inn noen enzymer,
08:49.000 --> 08:54.000
som tar og chopper opp cellen fra innsiden, og så får du en pen og pøntelig celledød
08:54.000 --> 08:58.000
i den cellen som fungerte som en virusproduksjonsfabrikk.
08:58.000 --> 09:04.000
T-celler deles vel ofte inn i to store hovedgrupper,
09:04.000 --> 09:09.000
og Gunvein, nå snakket du om de drepe-T-cellene som faktisk har den evnen til å
09:09.000 --> 09:14.000
gå og finne de samme cellene som er infisert av det samme viruset,
09:14.000 --> 09:18.000
som de kjenner igjen, og faktisk drepe de ved å lage hull.
09:18.000 --> 09:24.000
Vi har jo også en annen type T-celler som kalles hjelpe-T-celler,
09:24.000 --> 09:31.000
og de er faktisk veldig spennende og enda mer viktig kanskje for større deler av immunforsvaret.
09:31.000 --> 09:37.000
Først er de også viktig for at vi skal faktisk få stimulert disse drepe-T-cellene,
09:37.000 --> 09:42.000
fordi de trenger flere signaler for å faktisk bli aktivert til å gå ut i vev igjen
09:42.000 --> 09:48.000
og drepe de infiserte cellene, og det får de av disse hjelpe-T-cellene.
09:48.000 --> 09:53.000
Disse hjelpe-T-cellene er også veldig aktivt involvert i å lage antistoffer,
09:53.000 --> 09:56.000
som vi kjenner veldig godt, og som er veldig viktig.
09:57.000 --> 10:01.000
Uten disse hjelpe-T-cellene, som også stimulerer B-cellene,
10:01.000 --> 10:08.000
så får vi heller ikke laget store mengder med antistoffer mot virus og andre patogener.
10:09.000 --> 10:13.000
Vi får heller ikke laget utekommelse. Der er de også viktige.
10:14.000 --> 10:18.000
Ikke sant? For det er jo, hvis vi ser for oss at vi nå har,
10:18.000 --> 10:24.000
etterhvert som T-cellene har blitt aktivert, så har de da rett og slett ekspandert,
10:24.000 --> 10:28.000
og vi har da vandret tilbake til der det var en infeksjon,
10:28.000 --> 10:39.000
drept alle de cellene som var smittet, og nå har infeksjonen borte.
10:39.000 --> 10:44.000
Da har du fortsatt en hel haug med drepeseller og hjelpeceller,
10:44.000 --> 10:49.000
som da egentlig er i vevet. Hva skjer egentlig med de da?
10:49.000 --> 10:52.000
Det ble nevnt utkommelsesceller her, men...
10:53.000 --> 10:58.000
Ja, men utkommelsesceller blir dannet på ulike stadier.
10:58.000 --> 11:04.000
Av den prosessen blir de også dannet parallelt med at disse effektorcellene
11:04.000 --> 11:06.000
som driver og dreper, blir dannet.
11:06.000 --> 11:12.000
Det kommer man litt an på hva slags tilleggssignaler de får, faktisk,
11:12.000 --> 11:18.000
når de begynner å vokte cellen og får denne her spesifikke virusbiten gjenkjent.
11:18.000 --> 11:22.000
Da, hvis du får nyhjelp av disse hjelpecellene,
11:22.000 --> 11:25.000
det vi kaller de fire positive T-cellene,
11:25.000 --> 11:30.000
så kan du allerede i starten faktisk få dannet utkommelsesceller.
11:30.000 --> 11:36.000
Så du kan få dannet ganske stort spekter av T-celler allerede
11:36.000 --> 11:40.000
ved den aller første interaksjonen,
11:40.000 --> 11:47.000
og så har de masse forskjellige funksjoner som de gjør etter og på.
11:47.000 --> 11:51.000
Det er klart at rett etter en infeksjon,
11:51.000 --> 11:54.000
og disse T-cellene har gått og drept disse cellene som har vært infisert,
11:54.000 --> 12:00.000
så er det en prosess man gjerne ønsker skal skru seg av når disse cellene er fjernet.
12:00.000 --> 12:03.000
Det er en viktig funksjon som T-cellene,
12:03.000 --> 12:08.000
at de vil også i utgangspunktet dø relativt fort i av seg selv,
12:08.000 --> 12:11.000
og gå ned, og etter hvert vil det bare være memoricellene,
12:11.000 --> 12:13.000
som igjen vil være hos folk.
12:13.000 --> 12:18.000
I tillegg har vi også en type regulatoriske T-celler som er veldig viktig,
12:18.000 --> 12:24.000
som også kan gå inn og dempe responsene sånn at de ikke løper av gårde
12:24.000 --> 12:28.000
og blir for sterke uten at det er en grunn til det.
12:28.000 --> 12:31.000
De har vi egentlig vært inne på litt i tidligere episoder,
12:31.000 --> 12:33.000
disse regulatoriske T-cellene,
12:33.000 --> 12:37.000
fordi et overaktivt immunsystem har du ikke lyst på.
12:37.000 --> 12:40.000
Du har lyst på en balanse mellom aktivering og demping,
12:40.000 --> 12:44.000
og der er disse regulatoriske T-cellene helt sentrale.
12:44.000 --> 12:46.000
Nei, ikke sant?
12:46.000 --> 12:52.000
Så kort oppsummert, etter at T-cellene har vandret ut fra lymphikknuten,
12:52.000 --> 12:55.000
formert seg, så går de til VEV, tar liv av infeksjonen,
12:55.000 --> 12:59.000
de virusinfiserte eller bakterieinfiserte cellene,
12:59.000 --> 13:01.000
og så dør rett og slett T-cellene.
13:01.000 --> 13:04.000
De blir borte, og da får vi en demping av immunresponsen.
13:04.000 --> 13:09.000
Rett og slett fordi man ønsker ikke å ha alle disse reaktiverte T-cellene,
13:09.000 --> 13:11.000
de fungerer litt sånn at de,
13:11.000 --> 13:15.000
det er jo ikke snakk om å helbrede disse cellene som da er smittet,
13:15.000 --> 13:17.000
de blir enkelt og greit bare tatt liv av,
13:17.000 --> 13:21.000
for å rett og slett redde de nærliggende cellene.
13:21.000 --> 13:25.000
Og det er måten de gjør dette på, som Gunnheim nevnte,
13:25.000 --> 13:27.000
med å båre hull i membran.
13:27.000 --> 13:32.000
Litt av utfordringen her er at hvis man har veldig mye T-celler et sted,
13:32.000 --> 13:39.000
så kan man også få den situasjonen der rett og slett også friske celler
13:39.000 --> 13:41.000
ender opp med å stryke med,
13:41.000 --> 13:45.000
fordi disse T-cellene kan bli litt overivre,
13:45.000 --> 13:47.000
hvordan man skal kalle det.
13:47.000 --> 13:51.000
Og rett og slett i sin ivr etter å ha ryddet opp under virus,
13:51.000 --> 13:53.000
så kan de ta liv av også friske celler,
13:53.000 --> 13:56.000
og har man veldig mye av dem som er veldig aktiverte,
13:56.000 --> 13:59.000
så kan det rett og slett føre til ganske omfattende skade på vevet.
13:59.000 --> 14:02.000
Og derfor er det veldig viktig at disse T-cellene etter at de er gjort i åpningssiden,
14:02.000 --> 14:04.000
faktisk forsvinner.
14:04.000 --> 14:09.000
Og som det nevnt er, så har vi store deler av immunforsvaret
14:09.000 --> 14:15.000
går jo egentlig og eksisterer for å dempe denne responsen når den første gang er satt i gang.
14:15.000 --> 14:20.000
Så du har en del av immunforsvaret som går på å sparke i gang immunresponsen,
14:20.000 --> 14:22.000
og fjerne infeksjonen,
14:22.000 --> 14:26.000
og så har du en omtrent like stor del av immunforsvaret som går på å dempe responsen
14:26.000 --> 14:30.000
for å sørge for at det ikke blir varig skade på vevet.
14:31.000 --> 14:33.000
Og disse hukommelsecellene som det nevnt,
14:33.000 --> 14:38.000
de vil da bli værende, gjerne i lympheknutene,
14:38.000 --> 14:42.000
der de holder til, og så venter på neste infeksjon.
14:42.000 --> 14:47.000
Og fordelen med disse hukommelsecellene er jo at de vil være mye raskere på pletten
14:47.000 --> 14:52.000
ved en reinfeksjon, at de da har evnen til å dele seg raskere,
14:52.000 --> 14:58.000
de er rett og slett mer prima på dette bestemte viruset,
14:58.000 --> 14:59.000
eller bakteriene jeg snakket om,
14:59.000 --> 15:02.000
og ved en reinfeksjon så vil de kunne reagere mye raskere,
15:02.000 --> 15:06.000
altså raskere komme ut i vevet og begynne å slå ned infeksjonen.
15:08.000 --> 15:15.000
Skal vi se, ja, vi snakket om dette her med SARS-CoV-2-viruset,
15:15.000 --> 15:18.000
det er jo selvfølgelig vi har vært mye inn på det nå.
15:19.000 --> 15:29.000
Kan du si noe om hvilken rolle T-celler har ved SARS-CoV-2-infeksjonen,
15:29.000 --> 15:31.000
altså ved COVID-19-infeksjonen?
15:31.000 --> 15:37.000
Det vi i hvert fall kan starte med å si at det som er morsomt med de mRNA-vaksinene
15:37.000 --> 15:43.000
som vi nå bruker, er at de i motsetning til veldig mange av de eldre vaksinene,
15:43.000 --> 15:49.000
faktisk i tillegg til antistoffer, er veldig gode til å og å danne T-celleresponser.
15:50.000 --> 15:59.000
Som vi har vært innom i tidligere episoder, T-celler binder altså til bestemte virusbiter
15:59.000 --> 16:02.000
som presenteres på disse baktericellene.
16:02.000 --> 16:09.000
Men disse bitene er ofte likere mellom ulike virusvarianter,
16:09.000 --> 16:15.000
så T-celler har ofte en evne til å drepe virusinfiserte celler mye bredere,
16:15.000 --> 16:22.000
og altså gi en bredere type beskyttelse mot SARS-CoV-2-varianter enn det antistoffer kan.
16:22.000 --> 16:28.000
Hvis vi kan være litt tekniske her, så tenkte jeg at det som kanskje kunne være litt interessant å vite,
16:28.000 --> 16:35.000
er at disse små bitene som T-cellene gjenkjenner, det er en bit av proteine.
16:35.000 --> 16:38.000
Proteiner består av en lang rekke av aminosyrer,
16:38.000 --> 16:46.000
og da er det bare en liten rekke aminosyrer på 8-12 aminosyrer som brukes til å gjenkjennes av T-cellene.
16:46.000 --> 16:52.000
Mens for antistoffer, når de skal gjenkjenne ting, så vil de ofte gjenkjenne en større bit av proteine,
16:52.000 --> 16:57.000
og dermed vil de kanskje trenge mer den fulle strukturen av proteine,
16:57.000 --> 17:03.000
slik at det blir en mer spesifik ting som antistoffene faktisk skal gjenkjenne.
17:03.000 --> 17:12.000
Det er kanskje en grunn til at noen av T-cellene kan være mer brett bindende enn antistoffer, som jo er ganske morsomt.
17:12.000 --> 17:20.000
Ja, det stemmer. I tillegg har du det at antistoffer ofte binder til bestemte biter eller bestemte regioner på proteine,
17:20.000 --> 17:24.000
på speik, gjerne den delen som tar og reagerer med cellene våre.
17:24.000 --> 17:29.000
Det er en del som er mer utsatt for endring enn andre deler av proteine.
17:29.000 --> 17:36.000
Men disse peptidene som T-cellene gjenkjenner, kan da finnes fordelt over hele proteine,
17:36.000 --> 17:40.000
og steder hvor det er mange færre endringer som er mulige.
17:41.000 --> 17:51.000
En sånn som vi snakket om i stad, disse vevforlikelighetsmolekylene, kan faktisk binde til flere varianter av det samme peptidet,
17:51.000 --> 17:55.000
og likevel gi god stimulering av T-cellene.
17:55.000 --> 18:03.000
Sånn at der er det litt rom for at man kan få litt endringer og fortsatt stimulere T-cellene,
18:03.000 --> 18:05.000
som kanskje ikke finnes der på antistoffsiden.
18:08.000 --> 18:18.000
Så tanken her må vel da være at får man T-celler mot SARS-CoV-2, så vil disse være mer resistente mot mutasjoner.
18:19.000 --> 18:28.000
Nå vaksinerer vi jo kun med dette overflate proteinet, Spike-proteinet som det heter, i hvert fall her i Norge.
18:28.000 --> 18:39.000
Ville det vært en fordel å bruke en større del av SARS-CoV-2-viruset for å sette i gang T-cell-responser mot mer av viruset,
18:39.000 --> 18:44.000
enn å kun ha immunresponsen fokusert mot Spike?
18:44.000 --> 18:47.000
Det kunne det absolutt ha vært.
18:47.000 --> 19:00.000
Det er en del studier som viser at immunsystemet vårt, faktisk allerede før man har blitt både vaksinert eller infisert med SARS-CoV-2,
19:00.000 --> 19:05.000
så har vi T-celler som kan gjenkjenne ting som finnes i SARS-CoV-2-viruset.
19:05.000 --> 19:13.000
Det er jo fordi vi tidligere har vært eksponert for andre koronavirus som driver å lage forkjølelse i befolkningen.
19:14.000 --> 19:26.000
Sånn at det vi ikke vet er i hvor stor grad de responsene som vi hadde fra før faktisk kan beskytte mot nye SARS-CoV-2-smitte.
19:26.000 --> 19:37.000
Det vil også være det som er vanskelig hvis du, som du sier, skal ta og utvide en vaksine til å inkludere andre biter av SARS-CoV-2-viruset enn Spike.
19:37.000 --> 19:44.000
Du må finne deler som faktisk vil kunne gi en beskyttende immunrespons.
19:44.000 --> 19:52.000
Så det er i utgangspunktet en god idé, men der er det en del ting som vi rett og slett ikke helt har nok kunnskap om enda,
19:52.000 --> 20:00.000
til å si at det faktisk burde bli laget vaksiner, i dag i hvert fall, som har andre komponenter.
20:00.000 --> 20:08.000
Nå er jo også det Spike-proteinet plukket til å brukes i vaksine fordi at det er et veldig godt mål for antistoffer,
20:08.000 --> 20:16.000
fordi at det vil ligge på overflaten av viruset, og dermed vil det være et veldig godt sted som antistoffer kan blokkere for viruset.
20:16.000 --> 20:27.000
Det at man fokuserer mer på en T-celle aktivering av vaksinene, åpner jo også opp for at det finnes mange flere proteiner som kan være gode vaksinekandidater,
20:27.000 --> 20:39.000
som normalt ikke uttrykkes på overflaten, men som likevel kan gi veldig gode T-celleresponser fordi at de kan bli lastet opp på disse vevforlikelighetsmolekylene,
20:39.000 --> 20:44.000
og på den måten være gode kandidater for vaksineantigen.
20:44.000 --> 20:52.000
Det jeg tenker også kan være viktig å mene på er at selv i best-case-scenario, og det tror jeg absolutt er et tilfelle,
20:52.000 --> 21:00.000
så vil T-celler kunne gi god og bred beskyttelse mot ikke bare mange typer av SARS-CoV-2, men også andre koronavirus.
21:00.000 --> 21:03.000
Vi vet bare ikke helt hvordan det fungerer enda.
21:03.000 --> 21:13.000
Men så er det også sånn at T-celler, som vi nå har snakket om, kan altså drepe celler som viser frem virusbytere på overflaten,
21:13.000 --> 21:18.000
men de kan altså ikke hindre viruset fra å trenge inn i cellene.
21:18.000 --> 21:26.000
Det er det bare antistoffene som kan, og derfor er det også viktig å i utgangspunktet prøve å lage antistoffer som kan hindre at du blir smittet i det hele tatt.
21:26.000 --> 21:33.000
Og så er T-cellene et underlag som øker beskyttelsen og bidrar til den beskyttelsen.
21:33.000 --> 21:44.000
Så det du sier nå er egentlig at en helt neutraliserende vaksine er også helt avhengig av antistoffer. Du kan ikke få det med en T-cellevaksine.
21:45.000 --> 21:58.000
En ting som er, når vi snakker om disse T-cellene, at de potensielt kan gjenkjenne deler som er likt med andre virus, så er det gjort noen studier på varighet.
21:58.000 --> 22:04.000
Og det som er litt fint med disse T-cellene er at de kan jo leve ganske lenge når du får sånne oppkommelseceller.
22:04.000 --> 22:16.000
Det kom jo noen studier ganske tidlig i pandemien der folk hadde sett på personer som hadde gjennomgått den første SARS-infeksjonen tilbake i 2003.
22:16.000 --> 22:30.000
Og fant at disse personene hadde jo fortsatt T-celler som kunne aktiveres. Her er man da 17 år senere, så da har man T-celler som potensielt kan bidra til beskyttelse mot SARS,
22:30.000 --> 22:36.000
det første SARS-viruset, hvorvidt disse var i stand til å kryssreagere, som man kaller det, mot SARS-CoV-2.
22:36.000 --> 22:41.000
Det var vel ikke like klart, eller i hvert fall ikke om det ikke gi noe beskyttelse mot det.
22:41.000 --> 22:53.000
Men det viser i hvert fall at det å få et bredt grunnlag av T-celler kan være et godt fundament for beskyttelse en god stund frem i tid.
22:54.000 --> 23:08.000
Ja, vi vet fra andre infeksjonssykdommer som influensa at du også er avhengig av å på en måte reaktivere disse T-cellene med jevne mellomrom som hvert andre tre i år.
23:08.000 --> 23:24.000
Jeg tenker det er en del vi ikke vet om de som blir indusert av den første SARS-viruset i 2003 ble opprettholdt av koronavirus som sirkulerte i samfunnet i mellomtiden,
23:24.000 --> 23:34.000
eller er det faktisk T-celler som ble aktivert i 2003 og som i fravær av opprettholdelse fortsatt faktisk er aktive.
23:34.000 --> 23:40.000
I så fall vil det være super interessant, for det vil jo være ganske unikt for dette viruset.
23:40.000 --> 23:54.000
Vi vet jo fra tidligere at det er, vi har noen studier fra forskere oppe på Patologisk institutt her ved Rikshospitalet som har sett på den varigheten av T-celler,
23:54.000 --> 24:06.000
og som også har sett at de faktisk kan leve veldig lenge. Spesielt dette er vel da T-celler i tarm som de har fokusert på, men de kan da holde ut i ganske lang tid,
24:06.000 --> 24:10.000
og det er vel snakk om ti år enn de kan potensielt leve.
24:10.000 --> 24:26.000
Så det er vanskelig å vite om de tilfellene her med første SARS-viruset, om det har vært en grad av restimulering i mellomtiden.
24:26.000 --> 24:33.000
Og det er jo egentlig greit. Det vi vet fra før er at vi blir jo gjerne smittet på nytt med koronavirus jævnlig,
24:33.000 --> 24:48.000
og en gradig resmitte av disse vanlige forkylningsvirusene, om det er med å opprettholde disse T-cellene, så vil det jo være en god måte å forlenge beskyttelsen på.
24:49.000 --> 25:04.000
Du nevnte jo så vidt her nå at disse COVID-19-vaksinene som vi nå har sett, de induserer T-celleresponser, kanskje hovedtaklig disse CD8-responsene.
25:04.000 --> 25:11.000
Men hva vet du egentlig? Vi har vel etter hvert kommet til en god del studier der folk har sett på responser hos folk som er litt vaksinert,
25:11.000 --> 25:14.000
og hva vet du egentlig om dannelsen av T-celler etter vaksinering?
25:14.000 --> 25:25.000
Når vi prater om T-celler, så snakker vi veldig ofte om disse cellene som kan drepe celler som er infisert av virus.
25:25.000 --> 25:30.000
Det er fordi de har en så klar og forståelig funksjon, og som er lett å formidle.
25:30.000 --> 25:39.000
Men etter vaksinering er det jo sånn at man faktisk får aktivert ganske mange typer av T-celler.
25:39.000 --> 25:44.000
Hvis vi går litt tilbake, så kan vi grovt dele dem inn i to typer.
25:44.000 --> 25:49.000
Det kan vi si er CD4- og CD8-positive T-celler.
25:49.000 --> 25:51.000
Nå blir jeg litt teknisk her.
25:51.000 --> 26:02.000
Men det er rett og slett basert på hvilke vevstype molekyler disse T-cellene er i stand til å gjenkjenne virusbiter på.
26:03.000 --> 26:10.000
Disse drepecellene, de som kan drepe virus, er sånn type CD8-T-celler.
26:10.000 --> 26:17.000
Men hvis vi i stedet har oss og ser på disse, som vi kaller CD4-positive T-celler,
26:17.000 --> 26:23.000
så er de svært viktige for en rekke funksjoner som er litt mer diffuse å forklare.
26:23.000 --> 26:28.000
Fordi de kan veldig enkelt kalles for hjelpeceller.
26:29.000 --> 26:38.000
Disse hjelpecellene er de som gjenkjenner peptider fra proteiner på spesielle vokteceller, som vi snakket om i starten.
26:38.000 --> 26:42.000
Det er ikke alle cellene som er disse voktecellene.
26:42.000 --> 26:49.000
De har en litt annen variant med vevsforlikelighetsmolekyler som gjør at de blir litt forskjellige.
26:49.000 --> 26:53.000
Som er viktig for aktiveringen av disse hjelpe-T-cellene.
26:54.000 --> 27:00.000
Det som er veldig spennende er en undergruppe, eller vi snakket om det just da,
27:00.000 --> 27:07.000
at det var undergrupper av disse hjelpecellene som var viktig for aktiveringen av disse CD8-positive cytotaksiske T-cellene.
27:07.000 --> 27:13.000
Men også en undergruppe som er veldig viktig for å stimulere B-cellene for å starte med å lage antistoffer.
27:13.000 --> 27:19.000
En annen spennende hjelpe-T-cellegruppe er de folikulære hjelpecellene,
27:19.000 --> 27:24.000
som er viktig for videre affinitetsmodning av antistoffene.
27:24.000 --> 27:29.000
Her tror jeg vi må ta oss og prøve å snakke litt om hvordan affinitetsmodningen er.
27:29.000 --> 27:32.000
Her kom det mange begreper på en gang.
27:32.000 --> 27:38.000
Det er rett og slett at når du først får aktivering av en B-celle med antistoffer,
27:38.000 --> 27:47.000
så kan du videreforedle disse antistoffene og gjøre de enda bedre til å gjenkjenne viruset.
27:47.000 --> 27:52.000
Ved at de går inn i noe som heter en germinalreaksjon,
27:52.000 --> 27:58.000
det er at de går tilbake til limfeknuttene og får en videre stimulering,
27:58.000 --> 28:03.000
slik at de kan modnes til å bli enda bedre til å gjenkjenne viruset.
28:03.000 --> 28:09.000
Så det går gjennom flere runder med utvelgelser i dette germinalsenteret som du snakker om,
28:09.000 --> 28:14.000
hvor hele tiden de antistoffene som binder sterkest til viruset,
28:14.000 --> 28:21.000
blir selektert og så videreutviklet, slik at man blir stadig bedre på å blokkere viruset
28:21.000 --> 28:26.000
etter denne prosessen som ble initiert av disse folikulære T-hjelpecellene.
28:26.000 --> 28:30.000
Ja, og her er disse folikulære T-hjelpecellene veldig viktig.
28:30.000 --> 28:37.000
Det er jo noe som også ses etter den RNA-vaksinen for SARS-CoV-2.
28:38.000 --> 28:44.000
Så alt tyder på at disse vaksinene setter i gang en bred respons,
28:44.000 --> 28:50.000
bestående av drepeceller som kan ta liv av virusinfekte celler.
28:50.000 --> 28:56.000
Vi har disse hjelpecellene som kan hjelpe til å sparke i gang B-cellene
28:56.000 --> 29:00.000
og hjelpe til med affinitetsmodning, som det nevnt er,
29:00.000 --> 29:04.000
altså denne seleksjonen av de enda bedre antistoffer,
29:05.000 --> 29:10.000
og da selvfølgelig som resulterer i veldig gode antistoffesponser til slutt,
29:10.000 --> 29:12.000
som da kan neutralisere viruset.
29:12.000 --> 29:16.000
Vi vet jo noe om det. Det er jo flere forskjellige vaksiner som er der ute.
29:16.000 --> 29:20.000
Her i Norge så giser jo kun disse mRNA-vaksiner nå,
29:20.000 --> 29:25.000
men vi har jo disse adenovirus-variantene som giser i enkeltet land,
29:25.000 --> 29:30.000
og det er også flere vaksiner som er under utvikling eller på vei.
29:30.000 --> 29:36.000
Det er såkalt sub-enhetsvaksiner, der spikeproteiner gis som protein,
29:36.000 --> 29:44.000
eller om det da er inaktiverte vaksiner, der SARS-CoV-2-viruset rett og slett er tatt liv av,
29:44.000 --> 29:48.000
og man gir et dødt virus som setter i gang immunresponser.
29:48.000 --> 29:54.000
Vet du noen forskjeller her, når det kommer til danse av disse T-cellene?
29:54.000 --> 29:59.000
Nå er det jo ingen som har publisert direkte sammenlignende studier av vaksinene,
29:59.000 --> 30:01.000
for det gjør oss ikke.
30:01.000 --> 30:05.000
Men det vi vet er at spesielt disse adenovirale vektorene,
30:05.000 --> 30:13.000
de er svært god når det gjelder å danne brede og gode T-celleresponser, spesielt.
30:13.000 --> 30:22.000
Og så sa jeg jo tidligere at disse mRNA-vaksinene er bedre enn de eldre klassiske vaksinene,
30:22.000 --> 30:26.000
som typisk består av drept virus.
30:26.000 --> 30:32.000
Sånn at det vet vi, selv om det ikke er gjort direkte sammenlignende studier.
30:32.000 --> 30:38.000
Og så har du da disse proteinvaksinene som du nevnte, hvor du har protein,
30:38.000 --> 30:45.000
typisk spike, som litt uklart faktisk hvor de havner ennå,
30:45.000 --> 30:52.000
for det kommer litt an på hvilken adjuvant de er laget sammen med.
30:52.000 --> 30:56.000
Og det varierer litt fra vaksine til vaksine.
30:56.000 --> 31:03.000
Og adjuvant er altså, hvis vi skal ta det, et stoff som er tilsatt til vaksinen,
31:03.000 --> 31:06.000
for å hjelpe å sparke i gang immunresponsen.
31:06.000 --> 31:10.000
Og da kan du sette til litt forskjellige sparkestoff,
31:10.000 --> 31:15.000
litt avhengig av om du vil prøve å promotere T-celler eller antistoffer.
31:15.000 --> 31:18.000
Så der er det rett og slett litt forskjellig.
31:22.000 --> 31:26.000
Da tror jeg faktisk vi tenker på å avslutte med det.
31:27.000 --> 31:34.000
Vi har svært gode vaksiner nå, som induserer et bredere immunrespons,
31:34.000 --> 31:37.000
bestående av både antistoffer og T-celler,
31:37.000 --> 31:43.000
og som faktisk resulterer i en svært god beskyttelse mot infeksjon.
31:44.000 --> 31:48.000
Så det skal vi være veldig glad for, at vi i løpet av relativt kort tid
31:48.000 --> 31:52.000
faktisk har klart oss å komme frem til såpass effektive vaksiner.
31:54.000 --> 31:59.000
Tusen takk til Morten Skoglund ved seksjonen for medisinsk informatikk
31:59.000 --> 32:01.000
for teknisk produksjonen der.
32:01.000 --> 32:05.000
Og takk til Anne Bråten for at hun var med å hjelpe oss
32:05.000 --> 32:07.000
med å oppsvare spørsmålene.
32:07.000 --> 32:10.000
Og takk til dere som følte med.