00:12.000 --> 00:14.000
Hei og velkommen til Vaksinepodden.
00:14.000 --> 00:19.000
I dag skal vi snakke om allergi og intoleranse, og hva som skiller disse.
00:19.000 --> 00:25.000
Det er omtrent 40% av norsk befolkningen som opplever en eller annen form for allergisk reaksjon i løpet av livet,
00:25.000 --> 00:30.000
så dette er noe som skjer med en veldig stor andel av oss.
00:30.000 --> 00:36.000
Men hva er det som egentlig skiller en allergisk reaksjon fra en intoleranse mot noe?
00:36.000 --> 00:43.000
For å hjelpe oss å få bedre forståelse av dette her, så har vi i dag med oss lege og først og fremst syskjell Sjuan Chow,
00:43.000 --> 00:46.000
som jobber ved avdelingen for immunologi og transfusjonsmedisin.
00:46.000 --> 00:51.000
Han har blant annet forsket mye på psylaki og har vett mye om dette temaet.
00:51.000 --> 00:56.000
I tillegg har vi som vanlig med oss Gunnar Grødland, og mitt navn er Even Fossum.
00:56.000 --> 01:01.000
For å starte, så kjenner de fleste av oss sannsynligvis en eller annen som er allergisk mot noe,
01:01.000 --> 01:07.000
enten det er en matvare, eller katter, eller dyr, eller noe som reagerer.
01:07.000 --> 01:14.000
Vi bruker ofte begrepet allergi og intoleranse litt sånn om hverandre, men hva er det som egentlig definerer allergi?
01:15.000 --> 01:23.000
Allergi er en uønsket immunrespons som kroppen lager mot harmløse stoffer.
01:23.000 --> 01:33.000
Matvare, pollen, katter, hund, som i motsetning til bakterier som angriper oss, er harmløse.
01:34.000 --> 01:44.000
Immunsystemet burde ikke lage masse reaksjoner og kriger mot disse harmløse tingene,
01:44.000 --> 01:46.000
men så gjør vi det en gang blant.
01:47.000 --> 01:56.000
Immunsystemet er ganske kult, for det det faktisk gjør, er at det skal prøve å kjenne igjen hva som er trusler.
01:57.000 --> 02:05.000
Noen ganger er det av ulike årsaker at det plutselig oppfatter mat eller ting som er helt naturlig for oss som en trussel.
02:05.000 --> 02:10.000
Noen ganger vet vi litt om hvorfor det skjer, og noen ganger vet vi ikke helt hvorfor det skjer.
02:10.000 --> 02:14.000
Men det er egentlig en helt naturlig immunrespons som skjer av litt feil,
02:14.000 --> 02:21.000
fordi immunsystemet plutselig mangler evnen til å skille farlig fra ufarlig like godt som det skulle ha gjort.
02:21.000 --> 02:31.000
Helt riktig. Erleikensreaksjonene av vårdighetsgraden, eller graden av symptomet,
02:31.000 --> 02:38.000
spenner jo veldig vidt. Fra litt kløe i øynene, litt nysing når bjerkepollen sprer seg,
02:38.000 --> 02:46.000
til det vi kaller for anafylaktisk sjokk, altså en livstruende tidsstand som må behandles raskt
02:46.000 --> 02:52.000
med intensiv sykehusbehandling, eller så dør man.
02:52.000 --> 02:59.000
Det er vel kanskje det som gjør at allergier, spesielt matvareregier,
02:59.000 --> 03:05.000
er de som tenderer å ha en sterkere reaksjonsmønstre mot.
03:05.000 --> 03:14.000
De som virkelig er følsomme mot fisk, skaldy, nøtter, de går jo rundt med en sånn epipen,
03:14.000 --> 03:20.000
en sånn liten sprøyte som de må få satt i seg så raskt som mulig hvis de mistenker at
03:20.000 --> 03:24.000
de reagerer på noe de ikke tåler i maten.
03:24.000 --> 03:33.000
Så her er det snakk om å hyre små mengder som egentlig trengs for da å sette i gang en ganske alvorlig reaksjon.
03:33.000 --> 03:42.000
Immunsystemet er veldig følsomt. Vi har masse flotte celler og antistoffer som kan diktere
03:42.000 --> 03:53.000
det minste spomengde av antigene, altså proteiner, som de reagerer mot.
03:53.000 --> 04:01.000
Det er derfor det står på matvarepakning, og så kan inneholde spomengde av nøtter, egg, you name it.
04:01.000 --> 04:09.000
For å få den merkelåpen er det nok at fabrikklokaler som, for eksempel is, iskrem er vanskeligere.
04:10.000 --> 04:16.000
For det er mange iskremfabrikker som lager også med PK-nøtter og vannnøtter og diverse nøtter.
04:16.000 --> 04:25.000
Hvis den vanilleisen har vært lagd i samme fabrikklokale hvor det også lages andre iskremtyper som inneholder nøtter,
04:25.000 --> 04:33.000
så må den merkes som kan inneholde spomengde av nøtter, og for de som er veldig følsomme mot nøtter,
04:33.000 --> 04:43.000
så må den holde seg unna. Derfor er matvaresituasjonen vanskelig for de som er veldig følsomme mot nøtter.
04:43.000 --> 04:52.000
Det har jo også kommet opp dette med anafylaktisk sjokk i det siste året, fordi tidligere da man fikk vaksinert folk,
04:52.000 --> 04:59.000
så var det noen som fikk anafylaktisk sjokk av personer som var ekstremt allergiske mot enkelkomponenter i vaksinen.
04:59.000 --> 05:08.000
Det blir litt det samme prinsippet. Man har ørelitet til stede av dette i vaksinen, men likevel nok til å trigge en livstruende situasjon.
05:08.000 --> 05:20.000
Det er derfor vi må sitte der i 15 minutter etter vi har fått vaksinen. For å unngå, eller for å fange opp de ytterst få som kan reagere veldig avhårdelig
05:20.000 --> 05:28.000
mot eggeproteiner eller andre komponenter i vaksinen, slik at de kan få en tilsikkerlig behandling med en gang.
05:28.000 --> 05:32.000
Men det er ytterst sjeldent, og de fleste vet jo om det.
05:32.000 --> 05:43.000
Men det sier også litt om at dette skjer veldig raskt. Den her hurtigheten i det. Dette er noe som gjerne kommer fryktelig fort.
05:43.000 --> 05:50.000
Ja, det kan skje raskt. Da kommer vi inn i kjerneimmunologi. Det finnes forskjellige typer immunreaksjoner.
05:50.000 --> 06:05.000
Du tenker på at man dette i bakken etter å ha spist en bolle som har vært rørt i samme bolle som hvor man har laget noen nøtterhold i bolle dagen før,
06:05.000 --> 06:14.000
ikke sånn at det har blitt vasket ordentlig. Det er en straks reaksjon som medieres av en antistoff-type som heter IgE.
06:14.000 --> 06:24.000
Den raske reaksjonen, kanskje jeg skal si litt om hvordan man reagerer, antenn folk i bakken som er den ekstreme varianten.
06:24.000 --> 06:34.000
De fleste gjør jo tross alt ikke det. Det mest typiske er kløe, både i halsen, på leppene, på kroppen, på huden,
06:34.000 --> 06:41.000
og mer sånn en blemme som hovner opp med rødhet og heveser som vi kaller for evvebrest på godt norsk.
06:41.000 --> 06:53.000
Urticaria på fint latin. Det er en straks reaksjon som kommer av at disse IgE-antistoffene som gjenkjenner,
06:53.000 --> 07:05.000
gjenkjenner allergiene, gjenkjenner proteiner i matvarer man ikke tåler, at de binner av å gjenkjenne allergiene,
07:05.000 --> 07:18.000
og så er det noen celler som heter mastceller som tar fattig eller fanger disse IgE-antistoffene.
07:18.000 --> 07:30.000
Og antigen fra ting man ikke tåler, IgE-antistoffe og mastceller, den kombinasjonen der gjør at det kommer ut masse
07:30.000 --> 07:38.000
kjemikaler som heter histamin fra mastcellene, og histamin er det som gjør at vi kløer. Det er det som gir oss symptomet.
07:39.000 --> 07:48.000
Den kløen er jo irriterende, men hvis man hovner opp i halsen like mye som man hovner opp i kroppen,
07:48.000 --> 07:57.000
så kan man få problemer med å puste. I tillegg kan man få andre typer kroppsreaksjoner som kan være potensielt livstørende.
07:57.000 --> 08:06.000
Men det er den straks reaksjonen du tenker på, Evin. Men det finnes også andre typer immunresponser som ikke er mediert av IgE-antistoffe,
08:06.000 --> 08:18.000
som er mer selvemediert, mediert av T-celler. T-cellene er litt tregere, de trenger noen timer, ett døgn eller to, for å reagere.
08:18.000 --> 08:33.000
De responderer i hvert fall noen timer, og da kan noen være allergisk mot visse typer teip, plast, etter man har fått vaksinestikk.
08:33.000 --> 08:46.000
Det er en forskinket, selvemediert reaksjon, hvor man får litt kløe også, men der er det ikke mer vaglet og mer permanente hevese,
08:46.000 --> 08:52.000
i stedet for den røde, raske hevesen som kommer og går, i det man kløer. Fordi det er en selvemediert reaksjon.
08:52.000 --> 09:00.000
Jeg skal gjøre et forsøk på å oppsummere. Når du får en nefrolaktisk sjokk, så er det fordi du har IgE-antistoffer,
09:00.000 --> 09:08.000
som tar og gjenkjenner et eller annet du er hyperallergisk mot. De aktiverer motsellene, som skyller ut histaminer,
09:08.000 --> 09:16.000
som sørger for at du får en hurtig blokkering av luftveier og kløer, og har det skikkelig hypt i løpet av kort tid.
09:16.000 --> 09:19.000
Da er det adrenalin som hjelper.
09:20.000 --> 09:29.000
Adrenalin hjelper ikke nødvendigvis mot kløer så mye, men hjelper mot det mest alvorlige symptomet,
09:29.000 --> 09:36.000
som er blodtryksfallet. Man faller i bakken av. Selve kløet bruker man antihistamine mot.
09:36.000 --> 09:48.000
Det er det som er i nesten alle allergimedisiner, det antihistaminetablettformet man tar, for å blokkere virkningen av histamine.
09:48.000 --> 09:57.000
Man blokkerer ikke urskillelse av histamine, men stopper binding av histamine til sine reseptorer,
09:57.000 --> 10:02.000
slik at histamine ikke gjør like mye skade eller symptomer.
10:05.000 --> 10:16.000
Det du snakket om, den andre typen allergi, der det er T-cellene som gjør det, er en mer lokal reaksjon.
10:16.000 --> 10:28.000
I motsetning til anafylaktiske sjokk, som går på mer systemisk, så får du kontaktallergi.
10:28.000 --> 10:36.000
Varianten er en type nikkelallergi, der du har et avgrenset område. Det du er allergisk mot er å ta verdtig kontakt med huden.
10:36.000 --> 10:44.000
Det er en lokal reaksjon som tar litt tid å komme, og vare gjerne litt lengre tid før den går av av seg selv.
10:44.000 --> 10:51.000
Da er det kortisonkrem, for eksempel, en god behandling for kortison. Det er et universalt immundempende middekament,
10:51.000 --> 11:02.000
som generelt slår ned reaksjonen. Det tar litt tid før den fungerer, mens adrenalin mot histaminsjokket er mye mer hurtigvirkende.
11:03.000 --> 11:12.000
Vi blir jo ikke født allergiske, vanligvis. Vet vi hva som disponerer for å bli allergisk?
11:12.000 --> 11:19.000
Eller hva som gjør det mer sannsynlig for at man på en senere tid kan få en allergisk mot reaksjon?
11:19.000 --> 11:29.000
Det er et interessant spørsmål. Gene har mye å si. Hvis man har født med atopiske disposisjoner,
11:29.000 --> 11:40.000
hvis foreldrene har pollenallergi og kløer lett på diverse ting, så er man jo mer sannsynlig for å utvikle allergi.
11:40.000 --> 11:45.000
Men gene er ikke alt, for man har sett på miljøet.
11:54.000 --> 12:02.000
Som mange kanskje har hørt om, er allergi kanskje en velstandssykdom som man har veldig mye av i industriell lande i motsetning til ulande.
12:03.000 --> 12:22.000
Derfor er det kommet den såkalt hygienehypotesen, om at immunsystemet har så lite å gjøre og kjeler seg som eget i et rent miljø i vår veldkontrollerte verden,
12:22.000 --> 12:32.000
hvor det skubbes og vaskes og desinfiseres overalt, at man ikke har parasitt i ormene og ikke får så mye barnesykdom,
12:32.000 --> 12:43.000
for man får vaksine, at immunsystemet begynner å reagere mot andre ting i stedet. Det er essensen til hygienehypotesen, veldig populisert.
12:44.000 --> 12:54.000
Det er jo vanskelig å bevise og motbevise. Man har gjort populasjonstudier og sett på korrelasjon mellom industrielle lande vs. ulande,
12:54.000 --> 13:00.000
men så har man jo litt forskjellige genetiske sammensetninger i disse populasjonene, så det er jo ikke så lett.
13:00.000 --> 13:16.000
Men det man har gjort er å se på finnene i Finland og russiske statsbygge som bor i Kareria, som er rett ved siden av den grensen,
13:16.000 --> 13:32.000
men de genetisette er veldig like. I alle fall inntil nylig har de levd i ganske forskjellige kår i et vestlig industriellt land vs. Østblokk-Sovjetunionen.
13:32.000 --> 13:48.000
Det er helt opplagt at det er mer astma som er en eller annen type allergisk, i alle fall den faller inn under den atopiske allergiske sykdomssekken,
13:48.000 --> 13:56.000
at det er mye mer av det i Finland enn i Kareria på grunn av levekårsforskjellene.
13:57.000 --> 14:06.000
Det har jeg sett studier på fra enkeltland, hvor det ikke har sett på ulikheter i befolkningsgrupper, men faktisk på ulikheter i levekår.
14:06.000 --> 14:12.000
For eksempel sammenlignet barn som vokser opp i by med barn som vokser opp på bondegårder.
14:12.000 --> 14:22.000
Der har du funnet at i by hvor det er mye mindre eksponert for alt mulig, så har du større forekomster av masse forskjellige allergier.
14:22.000 --> 14:26.000
Det jeg fant som var litt interessant faktisk, var at det gjaldt ikke for industrielle gårder.
14:26.000 --> 14:35.000
Hvis det var så industrielt at du ikke lenger ble eksponert for denne naturlige floraen og faunaen, da bortfalt den effekten.
14:35.000 --> 14:38.000
Så det er mange forklaringer.
14:38.000 --> 14:45.000
Høysnue er jo ikke så veldig kjekt hvis du skal hoppe mye i høye, men kanskje når høye pakkes i baller og man hopper ikke så mye på det,
14:45.000 --> 14:49.000
så kan man da få høysnue også på en gård.
14:50.000 --> 14:58.000
Jeg husker vi var på en konferanse der det ble presentert at det var en sånn klar sammenheng hvor mye disse barnene var forsket på.
14:58.000 --> 15:02.000
Hvor mye de faktisk var på loven selv, altså hvor eksponert de var.
15:02.000 --> 15:09.000
Og du vil jo tro at det kanskje i en mer høyeindustrialisert gård så er det ikke like lett å fly rundt.
15:09.000 --> 15:15.000
Det er sammenlignet med denne litt mer typiske familiegården, der du er tettere på dyra.
15:16.000 --> 15:19.000
Jeg vil bare si noe om IgE.
15:19.000 --> 15:23.000
Man kan jo lure på hvorfor lager kroppen IgE.
15:23.000 --> 15:33.000
Og IgE har bare en eneste kjent naturfunksjon, bortsett fra å lage masse trøbbel mot pollen og fisk og den slags.
15:33.000 --> 15:41.000
Og det er at IgE er sånn som vi synes evolusjonært laget for å bekjempe mot parasittsykdommet.
15:41.000 --> 15:47.000
Altså ormen i tarmen, en litt ekle kryp man kan ha.
15:47.000 --> 15:51.000
Og det har vi svært lite av i industriell land.
15:51.000 --> 15:57.000
Så derfor har ikke dette apparatet med IgE noe å gjøre.
15:57.000 --> 16:03.000
Da finner de på å reagere mot litt harmeløse ting.
16:03.000 --> 16:09.000
Det er jo viktig som du sier, at dette ikke er et system som er laget for å lage allergi.
16:09.000 --> 16:13.000
Det er mer en bieffekt av andre ting.
16:13.000 --> 16:22.000
Så vi skal ikke oppfordre folk til å gå ut og la seg smitte av rundorm av den grunn.
16:22.000 --> 16:28.000
Men det kan jo kanskje være noe i det at å være for,
16:28.000 --> 16:31.000
renhet er viktig, men er man på en måte tar man det for langt?
16:31.000 --> 16:39.000
Man kan jo kanskje tenke at oppfordringer til småbarnsforeldre om å vaske legoklossene hver dag i oppvaskmaskinen er å ta det litt langt.
16:39.000 --> 16:43.000
De skal jo utsettes for en del. Det kan man jo i hvert fall si.
16:43.000 --> 16:50.000
Absolutt hjemme hos oss. Maten faller på gulvet så det ikke er for mye støv, så er det bare å plukke opp og spise ned.
16:50.000 --> 16:54.000
Vi er immunolog og det er mikrobiolog hjemme.
16:55.000 --> 17:01.000
Folk blir skeptiske, men når vi sier hvem vi er som fagpersoner så tør de ikke si noe mer.
17:06.000 --> 17:12.000
Så for å gå videre da, når vi snakket litt om allergi og hva som er forklaringen der,
17:12.000 --> 17:17.000
på en måte hva som ligger bak, så for å gå over til intoleranse.
17:17.000 --> 17:21.000
Hva er det som skiller intoleranse fra allergi?
17:21.000 --> 17:27.000
Ja, intoleranse er mindre avvålig enn allergi.
17:27.000 --> 17:34.000
For det er en matvare man ikke klarer å fordøye like godt som man burde.
17:36.000 --> 17:44.000
Men det er ingen voldsomme immunreaksjoner som er veldig følsomme.
17:44.000 --> 17:52.000
Man blir dårlig fordi matvaret man har spist ikke har blitt fordøyd på riktig måte.
17:53.000 --> 17:58.000
Så det mest kjente intoleranse eksempel er laktosintoleranse.
17:58.000 --> 18:01.000
Nå googlet jeg på Wikipedia rett før jeg kom,
18:02.000 --> 18:12.000
at det å være intolerant mot laktose er jo faktisk det mest naturlige formen av å være menneske.
18:12.000 --> 18:17.000
60-70 prosent av verdens befolkning er laktoseintolerante.
18:17.000 --> 18:29.000
Det er jo fordi at voksne er ikke vi i utgangspunktet evolutionært lagt til å drikke så veldig mye mekk.
18:29.000 --> 18:33.000
Apen og skimpanse går ikke rundt og die på kue.
18:33.000 --> 18:46.000
Derfor er jo enzymapparatet til å fordøye sukkerartet i melken som heter laktose.
18:46.000 --> 18:58.000
De etterhvert inaktiveres, eller det enzymet ikke lenger er aktive i kroppen når man slutter å die.
18:58.000 --> 19:11.000
Det er det naturlige formen for hva menneskes kropp er ment til å gjøre.
19:11.000 --> 19:20.000
Så begynte man å domestisere dyr som man drikker mekk fra, kuer først og fremst, men også geiter.
19:21.000 --> 19:32.000
Så var det litt problematisk at voksne som ikke klarer å fordøye laktose, ikke heller klarer å ta på næringen effektivt fra kumelken.
19:32.000 --> 19:45.000
Derfor har det oppstått mange uavhengige tilfeller av mutasjoner i genene på det genet,
19:45.000 --> 19:51.000
eller det enzymet som bryter ned laktose, og det enzymet heter laktase.
19:51.000 --> 19:59.000
Det er faktisk ikke mutasjoner i CV-gene, men det er mutasjoner i området som regulerer uttrykket av dette genet,
19:59.000 --> 20:10.000
slik at genet skrus på igjen i voksenheden, eller ikke skrus av i fem-seks års tid, slik at den er aktiv hele livet,
20:10.000 --> 20:16.000
slik at man kan ta på næringen fra melken man drikker.
20:16.000 --> 20:24.000
Det høres ut som en ganske naturlig og fordelaktig evolusjon, at man rett og slett når man har tilgang på melk,
20:24.000 --> 20:31.000
er det i stedet til å nyttiggjøre seg den næringen man kunne få fra melken i de områdene hvor man hadde melk.
20:31.000 --> 20:36.000
Dette er et godt eksempel på samvikning mellom miljø og gene.
20:36.000 --> 20:49.000
Der det var miljø, at man blir utsatt for, eller der man drakk melk som en del av oppveksten og matinntaket,
20:49.000 --> 20:58.000
så var det en seleksjon for de mutasjoner som gjorde at man har laktasegene aktivt livet ut.
20:58.000 --> 21:10.000
Mens der man ikke hadde melk som en del av næringsreportoaret, så er det ikke nødvendig å ha laktasegene på,
21:10.000 --> 21:16.000
og derfor har man ikke selektert frem dette med denne mutasjonen.
21:16.000 --> 21:32.000
Når vi drikker melk, så vil laktaseenzyme bryte ned sukramolekylene i tarmen, før disse produktene kommer til dyktarmen.
21:32.000 --> 21:42.000
Laktasegene uttrykkes av stymhindeseriene i tyntarmen, og den bryter ned laktose som er en disaccharid,
21:42.000 --> 21:53.000
altså to monosaccharid som er hektet sammen i sine to monosaccharid-komponenter som heter galaktose og glukose.
21:54.000 --> 22:09.000
Galaktose og glukose klarer vi å ta på og fordøye, mens akkurat den nedbrytningen av laktose til disse to strukturelementene, er det vanskelige trinnet.
22:10.000 --> 22:20.000
Hvis laktose kommer gjennom tyntarmen ufordøyd til dyktarmen, der det bor våre venner, våre mikroorganisme,
22:20.000 --> 22:25.000
altså mikrobiota som er en del av det naturlige til stede i kroppen,
22:25.000 --> 22:37.000
de plutselig får en næringsstoff som de blir veldig glad over, for de har emnet til å fordøye laktose.
22:38.000 --> 22:43.000
I den fordøyingsprosessen lages det gass, hydrogen for eksempel.
22:43.000 --> 22:54.000
Symptomene på laktoseintoleranse er oppblåsthet, noen kan føle smerte fordi gassen utvider slimehinden litt,
22:54.000 --> 23:00.000
noen som er veldig følsomme for strekken i tannslimehinden kan merke smerte,
23:00.000 --> 23:09.000
noen kan få diaré fordi sukkeret binder til seg i vann og gjør at avføringen blir mer vanlig.
23:09.000 --> 23:14.000
Det er plagsomme symptomer, men immunsystemet er ikke inngåvert.
23:14.000 --> 23:24.000
Det er en dårlig fordøying av matvaret, og den dårlig fordøyde maten koser våre bakterier seg så mye over
23:24.000 --> 23:29.000
at den lager en del avfossprodukt som gir oss plage.
23:29.000 --> 23:36.000
Det jeg synes er litt interessant her er at, i motsetning til hva jeg tidligere trodde,
23:36.000 --> 23:40.000
så mister man ikke øvnen til å spalte laktose.
23:40.000 --> 23:44.000
Det er noe du har, eller ikke har.
23:44.000 --> 23:52.000
Det er ikke helt det man egentlig hører vanligvis, for det hører man vanligvis at hvis du slutter å drikke melk,
23:52.000 --> 23:56.000
så mister du øvnen til å spalte laktose.
23:57.000 --> 24:03.000
Selve genenes regulering er nok det samme uansett om man drikker melk eller ikke.
24:03.000 --> 24:07.000
Men det er også noe som heter sekundær laktosintoleranse.
24:07.000 --> 24:12.000
Hvis du har hatt en bakterieinfeksjon, virusinfeksjon, og har hatt diaré,
24:12.000 --> 24:22.000
så anbefales det ikke at man drikker melk før sklimhinden er helt tilhellet.
24:22.000 --> 24:26.000
Fordi man sier at melken er så tungt for døy.
24:26.000 --> 24:34.000
Det er fordi man har mistet noen av tarmslimhindene i forbindelse med den diaréeksymptomen som er utløst av et patogen.
24:34.000 --> 24:40.000
Derfor har man mindre tidlig mistet dette enzymet, fordi man har mistet tarmslimhinden selv.
24:40.000 --> 24:43.000
Det kalles for en sekundær laktosintoleranse.
24:43.000 --> 24:49.000
Men mindre man blir syk av andre tarmsykdommene,
24:49.000 --> 24:54.000
altså søraki kan også inducere en sekundær laktosintoleranse,
24:54.000 --> 25:00.000
for det er det samme fenomenet at man mister noen av de tarmslimhinde som lager enzymet.
25:00.000 --> 25:04.000
Men genetisk sett endrer seg ikke.
25:04.000 --> 25:13.000
Enten har du laktase i kroppen din når du ikke har tarmskade,
25:13.000 --> 25:16.000
eller så har du ikke, uansett om du drikker melk eller ikke.
25:17.000 --> 25:22.000
Men så er det jo disse mikroorganismerne, de som egentlig lager trøbbel for deg,
25:22.000 --> 25:25.000
de kan jo tenkes at de endrer seg litt.
25:25.000 --> 25:30.000
Kanskje en dag fikk du en litt annen sammensetning av mikrobioter,
25:30.000 --> 25:36.000
som gjør at de lager massivt mer gassen når de får laktose nedover.
25:38.000 --> 25:43.000
Så selv om du da ikke får den endringen og miste evnen til å spalte laktose,
25:43.000 --> 25:46.000
så opplever du en faktisk forskjell,
25:46.000 --> 25:50.000
fordi kroppen din plutselig responderer annerledes på for eksempel melk.
25:51.000 --> 25:56.000
Så for en liten oppsummering, da, skal vi si at allergi ...
25:56.000 --> 26:00.000
Da kan jeg bare si en liten ting til slutt om laktosintoleranser.
26:00.000 --> 26:09.000
De som har laktosintoleranser, de er først og fremst mot seve umodifisert melk,
26:09.000 --> 26:11.000
altså å drikke sologlass med melk,
26:11.000 --> 26:15.000
men at man tåler faste viteoste og yoghurt,
26:15.000 --> 26:19.000
fordi at enzymene man bruker for å lage ost og yoghurt,
26:19.000 --> 26:23.000
de bryter jo ned laktose, i alle fall ganske mye av det,
26:23.000 --> 26:28.000
slik at det blir galaktose og glukose ut av det.
26:28.000 --> 26:34.000
Så på noen av disse yoghurtposene så står det mindre tilsatt sukker,
26:34.000 --> 26:38.000
og det er fordi at de har brukt enzyme som bryter ned laktose,
26:38.000 --> 26:41.000
og spatter til galaktose og glukose, som er søt,
26:41.000 --> 26:43.000
altså en naturlig søtstoffe.
26:43.000 --> 26:48.000
Laktoseredusert melk, for eksempel, er jo det samme prinsipp,
26:48.000 --> 26:53.000
men man har brukt en syntetisk laktase til å bryte ned laktose for deg på forhånd,
26:53.000 --> 26:56.000
og den melken er mye søtere.
26:56.000 --> 27:06.000
Nå skal vi smelte opp litt, da, så kan vi si at allergi er en typisk immunologisk sykdom,
27:07.000 --> 27:11.000
mens intoleranse er mer genetisk basert,
27:11.000 --> 27:15.000
det går da på om du uttrykker disse enzymene eller ikke.
27:15.000 --> 27:22.000
Gluten er jo også et av disse typiske produktene som ofte kommer opp,
27:22.000 --> 27:29.000
spesielt når det gjelder intoleranse, at folk ikke tåler gluten.
27:29.000 --> 27:33.000
Her er det jo flere ting, du forsker jo på psykiatri,
27:33.000 --> 27:37.000
men syraki er også en glutenrelatert allergisk sykdom.
27:37.000 --> 27:43.000
Hva er det som definerer det, hvordan man reagerer på det?
27:43.000 --> 27:48.000
Vi snakker om syraki først, for det er mye enklere å snakke om syraki,
27:48.000 --> 27:56.000
for der er det en velddefinert sykdom, hvor man kan finne mange laboratorieparameter
27:56.000 --> 28:02.000
som tyder på at immunsystemet har laget en uønsket respons mot syraki,
28:02.000 --> 28:06.000
som er T-sele-mediert. Det er noen antistoffer også,
28:06.000 --> 28:11.000
men først og fremst T-sele er de som lager problemet med syraki,
28:11.000 --> 28:18.000
at T-sele reagerer eller gjenkjenner gluten i vete
28:18.000 --> 28:24.000
og begynner å angripe tamsnyhimmene som er følge av det,
28:24.000 --> 28:34.000
slik at man får tamskade når syrakere spiser gluten.
28:34.000 --> 28:38.000
Syraki er godt definert, og man vet veldig mye om syraki,
28:38.000 --> 28:43.000
genetisk disposisjon, forskjellige miljøfaktorer,
28:43.000 --> 28:46.000
det er jo bare en stor miljøfaktor, det er gluten,
28:46.000 --> 28:50.000
og behandlingen mot det er glutenfritt kost,
28:50.000 --> 28:53.000
og der er det en streng glutenfri kost som gjelder,
28:53.000 --> 28:56.000
selv veldig, veldig små mengder, milligram,
28:56.000 --> 29:00.000
nei, mest små mengder av gluten, for de som er mest førsomme,
29:00.000 --> 29:05.000
kan over tid utløse syraki,
29:05.000 --> 29:11.000
eller at sykdommen ved likeholdes.
29:11.000 --> 29:16.000
Mens glutenintoleranse er litt, i alle fall medisinsk sett,
29:16.000 --> 29:21.000
vanskelig å definere, fordi man i hvert fall enda ikke har funnet
29:21.000 --> 29:26.000
gode laboratorieparametre, prøver,
29:26.000 --> 29:31.000
som kan vise enten du har glutenintoleranse eller ikke.
29:31.000 --> 29:35.000
Det er en foreløpig, en ren subjektiv definisjon,
29:35.000 --> 29:39.000
at man føler seg dårlig når man har spist gluten.
29:39.000 --> 29:43.000
Og da blir det veldig vanskelig for leget å diagnostisere det,
29:44.000 --> 29:47.000
når man ikke kan ta en blodprøve eller en annen type prøve,
29:47.000 --> 29:52.000
og si at det ser jeg at du ikke tåler gluten.
29:52.000 --> 29:56.000
Derfor er det litt vanskeligere å studere det også,
29:56.000 --> 30:01.000
man vet ikke, er det spomengde, som det er ved syraki,
30:01.000 --> 30:04.000
eller er det sånn som er laktosintoleranse,
30:04.000 --> 30:08.000
at man kan ta et bittelitt, men bare ikke hele tiden.
30:09.000 --> 30:13.000
Sykdomsmekanisme er mye dårligere kjent.
30:13.000 --> 30:18.000
Man mistenker at glutenintoleranse ikke nødvendigvis er
30:18.000 --> 30:22.000
selv om gluten er i vetemeldet, men at det er andre komponenter,
30:22.000 --> 30:24.000
for eksempel sukker.
30:24.000 --> 30:28.000
Høymolekylære fruktaner, igjen er det sukkeret,
30:28.000 --> 30:33.000
som kanskje kan være med å bidra til såkalt glutenintoleranse.
30:34.000 --> 30:39.000
Og igjen er det mikroorganisme, altså bakterier i tarmen,
30:39.000 --> 30:45.000
som er en egentlig probleme,
30:45.000 --> 30:50.000
fordi de, i det de fordøye disse fruktanene,
30:50.000 --> 30:55.000
som kroppen vår ellers ikke er så god til å fordøye,
30:55.000 --> 30:59.000
så lager de det igjen gasse, som kan være plagsomt for noen.
30:59.000 --> 31:05.000
Det er mye som er ukjent med sykdomsmekanisme for glutenintoleranse,
31:05.000 --> 31:09.000
altså utenom syraki, som er en veldefinert immunologisk sykdom.
31:09.000 --> 31:15.000
Og det at man ikke har gode laboratorieprøver som
31:15.000 --> 31:19.000
diagnosiserer tilstanden gjør forskningen utfordrende.
31:19.000 --> 31:23.000
Alt er basert på egenrapportert symptom.
31:23.000 --> 31:28.000
Hvis det er disse bakteriene som foreslår symptomene,
31:28.000 --> 31:34.000
så gjøres jo forsøk på å endre på bakteriene i tarmen,
31:34.000 --> 31:39.000
sånn som mikrobiota-transplantasjon.
31:39.000 --> 31:43.000
Er det noe som har blitt testet i sånne sammenhenger,
31:43.000 --> 31:48.000
eller kan det ha en forbedrende effekt?
31:48.000 --> 31:53.000
Bekjent var ikke det som har vært gjort i sammenheng med glutenintoleranse.
31:53.000 --> 32:00.000
Det har vært gjort med ettervikning av antibiotika-behandling,
32:00.000 --> 32:08.000
altså såkalt diaré etter antibiotika-forsak av difficile bakterier.
32:08.000 --> 32:13.000
Da har det vært gjort forsøk med såkalt fesistransplantasjon,
32:13.000 --> 32:17.000
med rett og god utfall.
32:17.000 --> 32:23.000
Kanskje, men vi må nok studere litt mer på glutenintoleranse,
32:23.000 --> 32:26.000
før vi kan gå til tiltak.
32:26.000 --> 32:29.000
Det er mye hypotese.
32:29.000 --> 32:36.000
Det er for lite kunnskap, forløpig.
32:37.000 --> 32:44.000
Fordelen med inntoleranse er at man kan,
32:44.000 --> 32:50.000
med enkle midler, prøve å styre unna det man er inntolerant mot.
32:50.000 --> 32:57.000
Det gjør det enklere å unngå enten det er melk,
32:57.000 --> 33:00.000
eller gluten, eller hva man reagerer på.
33:00.000 --> 33:07.000
Utfalling med allergi er at det ofte kan være ting som omgår oss i mye større grad.
33:07.000 --> 33:09.000
Vi snakker om pollen.
33:09.000 --> 33:11.000
Det er vanskelig å unngå pollen,
33:11.000 --> 33:16.000
mindre du skal sitte inne store deler av året.
33:16.000 --> 33:19.000
Nå kommer det behandlingsformer.
33:19.000 --> 33:25.000
Det lagers faktisk vaksiner mot allergi.
33:26.000 --> 33:30.000
Hvordan fungerer disse?
33:30.000 --> 33:36.000
Det å kalle det vaksiner, er en sannhet med modifikasjoner.
33:36.000 --> 33:38.000
Det er en behandling.
33:38.000 --> 33:40.000
Vi kaller det vaksiner,
33:40.000 --> 33:46.000
men vaksiner har til hensikt til å aktivere sterke eller gode immunresponser,
33:46.000 --> 33:48.000
som kan beskytte mot noe.
33:48.000 --> 33:50.000
Her er snarere hensikten det motsatte,
33:50.000 --> 33:57.000
at man trenger å oppimmunsystemet til å ikke respondere på det som er allergiframkallende.
33:57.000 --> 33:59.000
Eller respondere annerledes.
33:59.000 --> 34:01.000
Eller respondere annerledes.
34:01.000 --> 34:07.000
Det blir litt som kreftvaksine, som vi ikke skal snakke om i dag.
34:07.000 --> 34:12.000
Vaksinebegrepet er litt misbrukt.
34:12.000 --> 34:14.000
Jeg vil heller kalle det en behandling.
34:15.000 --> 34:18.000
Prinsippene er jo interessante.
34:18.000 --> 34:25.000
Når man først har fått en uønsket immunrespons mot pollen,
34:25.000 --> 34:31.000
er det ikke så lett å gjøre noe med den responsen,
34:31.000 --> 34:43.000
men mindre man lager en mot-respons for å dempe effekten av den første opplinjede responsen.
34:43.000 --> 34:48.000
Vi har sagt at allergi er IgE-mediert.
34:48.000 --> 34:53.000
Men så har vi kanskje de fleste hørt om IgG,
34:53.000 --> 34:57.000
som er den mer vanlige formen for antistoffe.
34:57.000 --> 35:08.000
IgG er det antistoffet som vi primært danner når vi blir vaksinert eller får en sykdom.
35:08.000 --> 35:13.000
Det beskytter oss mot sykdomme og patogene.
35:13.000 --> 35:23.000
Det har masse effekt for seg, men ikke med histamine.
35:24.000 --> 35:42.000
Vaksine mot pollen er en forsiktig måte til å vri den uønskete immunresponsen mot HIV.
35:42.000 --> 35:44.000
For seg er det fortsatt en uønskete respons,
35:44.000 --> 35:49.000
men på en litt annen måte, slik at den første responsen som er med IgE,
35:49.000 --> 35:59.000
lager mindre skade enn den andre responsen man får laget med vaksinen.
35:59.000 --> 36:04.000
Så man gir veldig, veldig små mengder over veldig, veldig lang tid.
36:04.000 --> 36:10.000
Kan vi da si at hensikten er å sette i gang at du ønsker å lage så mye IgG,
36:10.000 --> 36:12.000
som gjenkjenner dette allergiene,
36:12.000 --> 36:18.000
at det du har i kroppen, at IgG-en vil fange opp allergiene rett og slett før det treffer IgE,
36:18.000 --> 36:24.000
og fører til D-granulase, disse mastcellene som begynner å slippe histaminer.
36:24.000 --> 36:26.000
Helt riktig.
36:26.000 --> 36:28.000
Så man gjør jo egentlig ikke noe med problemet,
36:28.000 --> 36:36.000
men bare lager noe annet som konkurrerer mot det primære problemet som er IgE.
36:37.000 --> 36:42.000
Her er det flere forskjellige vaksiner som går an å ta.
36:42.000 --> 36:49.000
Det er jo lagt vaksiner mot pollen, men også mot husstøvmidd og mot dyr, mot myggesopp.
36:49.000 --> 37:01.000
Så skal man vel si at det er litt varierende hvor effektiv disse vaksiner fungerer.
37:01.000 --> 37:08.000
De kan ha en forbedrende effekt, at du kan bli bedre av å ta disse her,
37:08.000 --> 37:11.000
og så er det ikke alltid at effekten er like god dessverre.
37:11.000 --> 37:18.000
Det ligger vel litt i denne mekanismen, som at den ikke er like effektiv.
37:18.000 --> 37:20.000
Man fjerner ikke loten av problemet,
37:20.000 --> 37:26.000
men man prøver bare å konkurrere den ut ved å lage IgG-antistoffer.
37:26.000 --> 37:34.000
Siden man har en eksisterende allergi-reaksjon mot CV-stoffet,
37:34.000 --> 37:39.000
så må man hyre forsiktig når man vaksinerer.
37:39.000 --> 37:44.000
Det er veldig små mengder under kontrollert forhold.
37:44.000 --> 37:49.000
Ta det gjerne lang tid. Det tar mange år med mange små doser,
37:49.000 --> 37:53.000
som man prøver å forsiktig øke uten at det vipper over.
37:53.000 --> 38:02.000
Man må være såpass plaget av primærlidelsen av pollenallergi
38:02.000 --> 38:10.000
for å investere i et slikt landvareprosjekt med ikke 100% garantert effekt.
38:10.000 --> 38:15.000
Det er nok også derfor jeg tenker at det er såpass vanskelig å få det til,
38:15.000 --> 38:20.000
og at du introducerer så mange allergivaksiner som finnes så langt,
38:20.000 --> 38:25.000
som ikke er mot allergiene med mest dødelig utfall.
38:25.000 --> 38:28.000
De er ikke akkurat mot nøtterallergier og skaldhjulallergier,
38:28.000 --> 38:33.000
og disse potensielt superproblematiske allergiene er mot de som er absolutt plagsomme,
38:33.000 --> 38:36.000
men dog stort sett ikke levstrøende.
38:36.000 --> 38:42.000
Man klarer lett og slett ikke å finne små nok mengder av pianøtteallergiene
38:42.000 --> 38:45.000
til å ingesere på dag og pasienten i bakken.
38:46.000 --> 38:50.000
Så hvis vi skal si noe om det, så er det definitivt rom for forbedringer
38:50.000 --> 38:53.000
når det gjelder behandlingen av allergi,
38:53.000 --> 38:58.000
og det å kunne lage bedre allergivaksiner, hvis vi skal kalle det det.
38:58.000 --> 39:01.000
Da tror jeg vi avslutter med det.
39:01.000 --> 39:06.000
Tusen takk til Shuang Chao for at du tok deg tid til å komme hit,
39:06.000 --> 39:09.000
og lærte oss litt om allergi og intoleranse.
39:09.000 --> 39:14.000
Tusen takk til Morten Skoglund ved seksjonen for medisinsk informatikk
39:14.000 --> 39:18.000
for teknisk produksjon, og takk til dere som har hørt på.