00:00.000 --> 00:15.000
Hei og velkommen til vaksinepodden.
00:15.000 --> 00:21.000
Jeg heter Ane Maria Andersson og sitter her sammen med Ewen Fossum og Gunnveig Grødland.
00:21.000 --> 00:28.000
Vi alle forskere forsker på vaksiner og immunitet ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitets sykehus.
00:28.000 --> 00:35.000
I dag skal vi snakke litt om vaksiner og mer spesifikt vaksiner mot covid-19.
00:35.000 --> 00:47.000
Men for å starte vil jeg spørre dere, Gunnveig og Ewen, hva er egentlig en vaksine, hvis man skal koke det ned til det helt overordnede?
00:47.000 --> 00:55.000
En vaksine er egentlig en veldig trygg måte å etterlinge en naturlig infeksjon med virus eller bakterier på.
00:55.000 --> 01:11.000
Du bruker enten et helt ufarlig gjort virus eller en bit av det som du introduserer til kroppen for å etterlinge de immunresponsene som kroppen ville ha dannet mot det farlige virus eller bakterien.
01:11.000 --> 01:16.000
Men du gjør det selvsagt på en trygg måte, så du slipper å gjennomgå infeksjon.
01:17.000 --> 01:21.000
Det er jo veldig praktisk, må man si.
01:21.000 --> 01:27.000
Det er jo litt sånn de vaksiner vi bruker i dag som bruker det prinsippet der.
01:27.000 --> 01:33.000
Men når vi sier at vi forsker på vaksiner, hva slags type vaksiner er det vi forsker på da?
01:33.000 --> 01:37.000
Dagens vaksiner har jo noen svakheter.
01:37.000 --> 01:42.000
Det kommer litt an på hvilken sykdom du ser på.
01:42.000 --> 01:47.000
Siden jeg synes influensa er ganske kult og forsker en del på det, så bruker jeg det som eksempel.
01:47.000 --> 01:55.000
En av utfordringene vi har med influensavaksiner er at de inneholder inaktivert virus.
01:55.000 --> 01:57.000
Virus som er drept altså.
01:57.000 --> 02:02.000
De produseres rett og slett ved å dyrke fram virus i egg.
02:02.000 --> 02:11.000
Det er en produksjonstid som er svært lang og som medfører at man må drive og gjette om 30 år før influensasesongen kommer
02:11.000 --> 02:14.000
hvilket virus som kommer til å sirkulere.
02:14.000 --> 02:21.000
Det er ganske vanskelig gjettverkt og det gjør at influensavaksinene ofte har redusert effekt.
02:21.000 --> 02:29.000
Så en av de tingene vi jobber på er utvikling av nye vaksineformater som vil være mer effektive enn dagens vaksiner
02:29.000 --> 02:33.000
og kan ta over markedet for dem.
02:34.000 --> 02:39.000
Andre grunner er at det er noen virus som er ganske vanskelig å lage vaksiner mot.
02:39.000 --> 02:46.000
HIV-viruset som for oss orker AIDS for eksempel er et veldig variabelt virus.
02:46.000 --> 02:54.000
De driver å endre seg så fort at vaksinen ikke klarer å holde følge den naturlige immunresponsen som vaksinen kun har gitt.
02:54.000 --> 02:59.000
Så da må vi prøve å tenke helt ut og ikke etterlegne naturlig immunitet,
02:59.000 --> 03:04.000
men prøve å finne en måte som vi kan få induksjon av enten antistoffer eller T-saler
03:04.000 --> 03:12.000
som likevel kan klare å gjenkjenne et eller annet på HIV-viruset og derfor lage beskyttelse mot det.
03:13.000 --> 03:16.000
Vaksineforskning er jo litt sånn mangefacettert arbeid.
03:16.000 --> 03:20.000
Det ene handler om å lage vaksiner mot sykdommer vi ikke har vaksiner mot allerede.
03:20.000 --> 03:23.000
Det andre handler om å lage teknologi som kan gjøre det.
03:23.000 --> 03:25.000
Vaksiner som kan produseres fortere.
03:25.000 --> 03:27.000
Vaksiner som er lettere å oppbevare og transportere.
03:27.000 --> 03:29.000
Vaksiner som er lettere å gi.
03:29.000 --> 03:31.000
Det er jo på en måte det vi holder på med.
03:31.000 --> 03:40.000
Men akkurat nå står vi jo midt oppe i en pandemi med viruset SARS-CoV-2 som gir COVID-19.
03:40.000 --> 03:49.000
Når vi skal lage en vaksine mot COVID-19, hva er det egentlig den vaksinen er nødt til å gjøre?
03:49.000 --> 03:55.000
Det viktigste en COVID-19-vaksine skal gjøre er jo å beskytte mot alvorlig sykdom.
03:56.000 --> 04:01.000
Det betyr at vaksinen må sette i gang et immunsvar hos den som blir vaksinert,
04:01.000 --> 04:08.000
som er tilstrekkelig sterkt til at det forhindrer at viruset gir alvorlig sykdom.
04:10.000 --> 04:16.000
Gjerne skal vi også se at en vaksine forhindrer smitte.
04:16.000 --> 04:23.000
Det vil si at de som har fått vaksinen ikke lenger kan bli smittet med SARS-CoV-2-viruset,
04:23.000 --> 04:25.000
som da gir COVID-19.
04:25.000 --> 04:31.000
Men disse to punktene utelukker ikke hverandre helt.
04:31.000 --> 04:36.000
Du kan fortsatt ha en vaksine som forhindrer alvorlig sykdom og død,
04:36.000 --> 04:40.000
men som kanskje ikke fullt ut forhindrer smitte.
04:40.000 --> 04:44.000
Det har man allerede sett med enkelte kandidater som er under utprøvning nå,
04:44.000 --> 04:49.000
at de kan gi gode immunresponser og de forhindrer alvorlig sykdom,
04:50.000 --> 04:54.000
men ikke nødvendigvis at de klarer å blokkere viruset fullt ut.
04:54.000 --> 04:57.000
Der er da i dyremodeller vel merket.
04:57.000 --> 05:02.000
Men en slik vaksine vil allikevel kunne ha en stor samfunnsnytte,
05:02.000 --> 05:07.000
rett og slett ved at man da fjerner den,
05:07.000 --> 05:10.000
man blir ikke lenger så alvorlig syk,
05:10.000 --> 05:15.000
og man får ikke det trykket på helsevesenet som man fremtler bekymret for.
05:15.000 --> 05:20.000
I realiteten vil en slik vaksine gjøre at SARS-CoV-2
05:20.000 --> 05:26.000
endres fra et potensielt veldig farlig virus til et relativt ufarlig forsøyelsesvirus,
05:26.000 --> 05:28.000
som gir langt mindre symptomer.
05:28.000 --> 05:31.000
Det er klart vi vil helst ikke at noen skal få COVID-19,
05:31.000 --> 05:36.000
men hvis vi kan redusere faren til det vi opplever med helt vanlig forsøyelsesvirus,
05:36.000 --> 05:40.000
så vil det også være en stor gevinst, en vaksine.
05:41.000 --> 05:49.000
Vi har jo egentlig helt siden tidlig hørt om ganske mange forskjellige vaksinekandidater,
05:49.000 --> 05:52.000
og det gikk veldig fort før man så nyhetssaker med
05:52.000 --> 05:56.000
at nå er den første vaksinen prøvd ut i mennesker der og der.
05:56.000 --> 06:01.000
Senest har også den russiske Sputnik-vaksinen fått en del oppmerksomhet.
06:01.000 --> 06:03.000
Det blir ofte lovet gul og grønne skoger,
06:03.000 --> 06:07.000
nå er vaksinen klar til utprøvning i mennesker.
06:07.000 --> 06:13.000
Men når vi som vaksineforskere, bare for å ta det helt fra bunnen av,
06:13.000 --> 06:16.000
møter en ny utfordring som SARS-CoV-2 er,
06:16.000 --> 06:20.000
hva er det som må på plass når dette viruset oppstår,
06:20.000 --> 06:23.000
før man i det hele tatt kan begynne å tenke på en vaksine?
06:24.000 --> 06:30.000
Det første vi må vite er at med mye av den genteknologien vi har i dag,
06:30.000 --> 06:36.000
så trenger man ikke vite så fryktelig mye mer enn sekvensen på arvestoffet til viruset.
06:36.000 --> 06:44.000
Det var 10. januar, da kom denne sekvensen på SARS-CoV-2-viruset,
06:44.000 --> 06:49.000
og etterhvert av det var det mange som kunne begynne å lage ulike vaksinevarianter.
06:49.000 --> 06:55.000
Det er rett og slett fordi vi nå har teknologi der vi kan ta en grenssekvens fra dette viruset,
06:55.000 --> 06:59.000
og sette det inn i ulike vaksineplattformer,
06:59.000 --> 07:05.000
for da å lage vaksiner som er tilpasset SARS-CoV-2-viruset.
07:05.000 --> 07:11.000
Det som skjedde helt i begynnelsen var at mange tok eksisterende vaksiner,
07:11.000 --> 07:17.000
som de hadde lagd mot andre virus, enten det var koronavirus eller relaterte,
07:17.000 --> 07:22.000
og tilpasset dem for å skulle fungere mot SARS-CoV-2-viruset,
07:22.000 --> 07:27.000
på bakgrunn av disse sekvensene av arvestoffet som ble lagt ut.
07:28.000 --> 07:35.000
Ved siden av informasjonen om den genetiske sekvensen, trenger du en god modell.
07:35.000 --> 07:42.000
Det var en av de tingene som var et problem ved starten av denne pandemien,
07:42.000 --> 07:47.000
nemlig at vi ikke hadde allerede en godkjent dyremodell,
07:47.000 --> 07:52.000
hvor man kjente til hva som skjedde ved infeksjon,
07:52.000 --> 07:59.000
og visste at man kunne teste vaksiner og få noe som predikerte effekt.
07:59.000 --> 08:05.000
Det var en av grunnene til at man kunne gå så raskt i mennesker ved denne utviklingen,
08:05.000 --> 08:11.000
nemlig at de uansett ikke hadde noe prediktivt, preklinisk som vi kaller det, i dyr tilgjengelig
08:11.000 --> 08:14.000
for å vurdere effekt før man går til mennesker.
08:14.000 --> 08:22.000
Da man har en vaksine som er relativt lett å lage med genetiske sekvenser,
08:22.000 --> 08:31.000
og ser at den ikke gir noen bivirkninger i form av å være giftig eller liknende,
08:31.000 --> 08:36.000
kan man like gjerne gå rett i mennesket for den første sikkerhetstestingen.
08:36.000 --> 08:43.000
Men da må det påpekes at de menneskene ble ekstremt godt fulgt opp for vurdering av bivirkninger,
08:43.000 --> 08:47.000
og det var svært for mennesker om man begynte med én og én person
08:47.000 --> 08:52.000
og vurderte bivirkninger over lang tid før man gikk videre.
08:52.000 --> 09:01.000
Men for å ta det litt tilbake til dette med å lage denne vaksinen til å starte med,
09:01.000 --> 09:07.000
du har sekvensen, du har vaksinen, du skal putte den sekvensen inn i vaksinen,
09:07.000 --> 09:11.000
og så skal du begynne å teste den ut, kanskje først i dyr og så i mennesker.
09:11.000 --> 09:15.000
Hvordan vet man at denne vaksinen virker?
09:15.000 --> 09:23.000
Det vet man jo ikke. Man baserer det på kunnskap om tidligere virus.
09:23.000 --> 09:33.000
Det vi vet om virus som infiserer mennesker fra før, er at ofte er neutraliseren av antistoffer et veldig godt immunsvar.
09:33.000 --> 09:39.000
På koronaviruset har du disse fine piggene som stikker ut og ser ut som god seter
09:39.000 --> 09:44.000
for nettopp sånne antistoffresponser, og dermed er det det logiske første valget.
09:44.000 --> 09:53.000
Her må det også si at man har jobbet med vaksiner mot andre koronavirus i lengre tid.
09:53.000 --> 09:59.000
Både SARS-viruset, det første SARS-viruset fra 2003, men også denne MERS-viruset,
09:59.000 --> 10:05.000
som er et virus som smitter kameler i Midtøsten.
10:06.000 --> 10:15.000
På disse har man jobbet med vaksiner over tid, og der har man fokusert på disse piggene,
10:15.000 --> 10:21.000
for å lage immunresponser og se at det kan være beskyttende, i ulike dyremodeller.
10:21.000 --> 10:28.000
Så man har et ganske godt grunnlag for når man gjør disse valgene i utgangspunktet,
10:28.000 --> 10:31.000
for å få SARS-CoV-2-vaksinen.
10:32.000 --> 10:40.000
Jeg tenker på saker som jeg leste i mars om utprøvning av vaksiner i mennesker,
10:40.000 --> 10:44.000
og det begynner å bli noen måneder siden.
10:44.000 --> 10:50.000
Kan ikke dere ta oss og lede oss litt gjennom hvorfor dette tar så lang tid?
10:50.000 --> 10:53.000
Hvorfor er ikke vaksinen klare nå?
10:54.000 --> 10:58.000
Det aller første som må sies er at dette er ekstremt raskt.
10:58.000 --> 11:04.000
Det er ingen vaksine noensinne som har blitt utviklet så raskt som den eksisterende.
11:04.000 --> 11:08.000
Det sagt, så må dette ta tid.
11:08.000 --> 11:12.000
For det første må man lage selve vaksinen,
11:12.000 --> 11:20.000
og før du vaksinerer det første mennesket, så må du vite at det ikke er giftighet av vaksinen i dyr.
11:20.000 --> 11:26.000
Når du vet det, og vaksinerer et menneske, så tar det flere uker
11:26.000 --> 11:30.000
før det blir dannet en immunrespons som du kan måle.
11:30.000 --> 11:33.000
Den immunresponsen må følges over tid.
11:33.000 --> 11:39.000
Det er ingen måte å fremskynde den tiden det tar for at en naturlig immunrespons dannes.
11:39.000 --> 11:46.000
Når du skal gjøre dette med flere individer, så betyr det at hver studie må følges over flere måneder
11:46.000 --> 11:54.000
for å kunne si noe som helst meningsfullt om i hvilken grad du får dannet beskyttelse.
11:54.000 --> 12:01.000
Det aller første som skjer er at man har utprøving i fase 1.
12:01.000 --> 12:07.000
I fase 1 tar man typisk å rekruttere et par tiotals personer,
12:07.000 --> 12:12.000
og hovedhensikten er å se på sikkerhet og kun sikkerhet.
12:12.000 --> 12:17.000
Er det bivirkninger, små eller store, så blir alt fulgt opp og rapportert.
12:17.000 --> 12:23.000
Hvis det ser loven ut, så går man videre til en fase 2-studie,
12:23.000 --> 12:29.000
hvor man rekrutterer alt fra enda flere tiotals til flere hundre mennesker.
12:29.000 --> 12:40.000
Her er hovedhensikten å se på dannelse av immunresponser mot viruset som vaksinen skal beskytte mot.
12:40.000 --> 12:44.000
Man følger også sikkerhet i disse individene,
12:44.000 --> 12:51.000
slik at når du er ferdig med fase 1 og 2, så har du to separate studier
12:51.000 --> 13:00.000
hvor man har fulgt sikkerhet og dannelse av immunresponser.
13:00.000 --> 13:08.000
Selv om hovedhensikten er sikkerhet eller dannelse av immunresponser.
13:08.000 --> 13:15.000
Når man har lovende data fra fase 1 og 2, så kan man gå videre til fase 3,
13:15.000 --> 13:23.000
som vi kjenner til at de første vaksineprodusentene har nådd med vaksiner mot covid-19.
13:23.000 --> 13:30.000
Fase 3 er en mye større studie enn fase 1 og 2, for her skal du inkludere tusen av mennesker,
13:30.000 --> 13:33.000
gjerne ti tusen av mennesker.
13:33.000 --> 13:39.000
Hovedhensikten er å inkludere nok personer til at du får stor spredning
13:39.000 --> 13:44.000
i hva de har vært eksponert for tidligere av andre virus,
13:44.000 --> 13:51.000
i hvilken genetisk bakgrunn de har og gjerne i alder og kjønn.
13:51.000 --> 13:58.000
Immunsystemet varierer litt avhengig av hvem du er, hvor du bor og hva du har vært eksponert for før.
13:58.000 --> 14:03.000
Derfor er denne store bredden av personer viktig i en fase 3-studie.
14:03.000 --> 14:07.000
Fase 3-studien har som hovedhensikt å måle effekt.
14:07.000 --> 14:14.000
Det vil også si at du er nødt til å teste vaksinen i de befolkende på et tidspunkt
14:14.000 --> 14:22.000
hvor de kan bli naturlig eksponert for viruset, altså i en situasjon der det er spredning.
14:22.000 --> 14:29.000
Sånn at du vaksinerer alle disse tusen testpersonene, og så sammenligner du dem
14:29.000 --> 14:34.000
med befolkningen for øvrig som ikke er vaksinert og prøver å vurdere graden av skyttelse
14:34.000 --> 14:37.000
som vaksinen kan gi.
14:37.000 --> 14:45.000
Dette tar tid, men det har samtidig vært ekstremt raskt kontra tidligere vaksinutvikling.
14:45.000 --> 14:52.000
Det er klart at i en situasjon som vi er i nå er man nødt til å fast-tracke vaksinutviklingen,
14:52.000 --> 14:55.000
og det har virkelig blitt gjort.
14:55.000 --> 15:00.000
Noen av vaksinekandidatene som Sigund og jeg er allerede i fase 3-utprøvning
15:00.000 --> 15:03.000
for å faktisk se om de fungerer.
15:03.000 --> 15:07.000
Det er ikke før man kommer dit, man faktisk kan se om de fungerer.
15:09.000 --> 15:14.000
Men så nevnte du også at man ser på såkalt korrelater til immunitet.
15:14.000 --> 15:17.000
Hva er det egentlig som beskytter?
15:17.000 --> 15:22.000
Men hva vet vi egentlig om det for covid-19?
15:22.000 --> 15:26.000
Problemet er kanskje at vi ikke vet så fryktelig mye om akkurat det,
15:26.000 --> 15:28.000
om hva det er som gir beskyttelse for covid-19.
15:28.000 --> 15:34.000
Det er kanskje en forventning at antistoffer som kan blokkere,
15:34.000 --> 15:40.000
antistoffer mot denne taggen på viruset, kan blokkere det fra å infisere celler.
15:40.000 --> 15:42.000
Man vil forvente at det er den type antistoffer,
15:42.000 --> 15:46.000
hvis man får tilstrekkelig mengder med den, såkalt neutraliserende antistoffer,
15:46.000 --> 15:49.000
at de vil beskytte deg mot infeksjon.
15:49.000 --> 15:53.000
Derfor er det også et stort fokus i disse utprøvningene nå,
15:53.000 --> 15:56.000
og så måler man nettopp neutraliserende antistoffer.
15:56.000 --> 16:00.000
Vi får se om vaksinen gir så høye mengder at man kan forvente at det er beskyttet.
16:00.000 --> 16:07.000
Men problemet er at per i dag vet vi ikke fullt ut om det er tilstrekkelig til å beskytte.
16:07.000 --> 16:14.000
Vi vet også at personer som har gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon,
16:14.000 --> 16:19.000
eller covid-19-sykdom, også danner T-celleresponser mot viruset,
16:19.000 --> 16:24.000
som da kan også hjelpe til med å beskytte.
16:24.000 --> 16:28.000
De vil nok i mindre grad kunne hindre infeksjon,
16:28.000 --> 16:31.000
men likevel kunne beskytte mot alvorlig sykdom.
16:31.000 --> 16:36.000
Så nøyaktig, hva er det optimale å indusere?
16:36.000 --> 16:38.000
Mest sannsynlig vil det være å få en kombinasjon av det.
16:38.000 --> 16:43.000
Du har en vaksine som på den ene siden gir gode antistofferesponser,
16:43.000 --> 16:46.000
og på den andre siden gir T-celleresponser,
16:46.000 --> 16:52.000
slik at du har en kombinert angrepsmetode fra immunforsvaret for å stoppe viruset.
16:52.000 --> 16:58.000
Men det gjenstår rett og slett å se, så her er det ganske mye vi ikke har full kontroll på.
16:58.000 --> 17:02.000
Jeg tenker det er ganske utrolig at vi har kommet så langt som vi har kommet,
17:02.000 --> 17:05.000
når du på den ene siden skal gjennom alle disse fasene,
17:05.000 --> 17:08.000
med først preklinisk, og så 1, 2 og 3,
17:08.000 --> 17:11.000
og så skal du se om du får korrelatert immunitet,
17:11.000 --> 17:15.000
og så skal du se om det beskytter, når vi samtidig ikke vet hva de korrelatene til immunitet er,
17:15.000 --> 17:17.000
så de må vi finne ut av samtidig.
17:18.000 --> 17:22.000
Da er det ganske utrolig at det nå er under et år siden det viruset oppstod,
17:22.000 --> 17:27.000
og vi allerede har vaksiner i fase 3 utprøvning, så det har gått fort.
17:29.000 --> 17:34.000
Jeg har også lyst til å snakke litt om dette med immuniteten,
17:34.000 --> 17:37.000
fordi vi har nå fått en del rapporter etter hvert,
17:37.000 --> 17:40.000
om enkeltsaker hvor folk som har vært smittet av COVID-19,
17:40.000 --> 17:44.000
ser ut til å kunne ha blitt smittet igjen med et virus,
17:44.000 --> 17:50.000
som kanskje har utviklet seg siden første gang de var smittet.
17:50.000 --> 17:54.000
Hva har det å si for vaksinutviklingen der den er nå?
17:55.000 --> 18:01.000
Det relateres jo veldig direkte til et korrelat for beskyttelse,
18:01.000 --> 18:06.000
og det vi pleier å si er at gullstandarden for å identifisere et korrelat for beskyttelse,
18:06.000 --> 18:11.000
er å se hvilken type immunrespons som beskytter etter naturlig infeksjon.
18:12.000 --> 18:16.000
Naturlig infeksjon gir stort sett den beste beskyttelsen,
18:16.000 --> 18:19.000
det er på en måte klassisk immunologi.
18:20.000 --> 18:23.000
Hvis en naturlig infeksjon faktisk ikke beskytter,
18:23.000 --> 18:27.000
så betyr det at når vi skal identifisere hva som er mest relevant for beskyttelse,
18:27.000 --> 18:30.000
så kan vi ikke se på naturlig infeksjon,
18:30.000 --> 18:35.000
og det har jo implikasjoner for hvordan vaksinene designes.
18:35.000 --> 18:41.000
De aller fleste som lages nå har basert seg på speikproteiner.
18:42.000 --> 18:49.000
Når vi ser på naturlig immunitet, så dannes den mye mot speikproteiner,
18:49.000 --> 18:54.000
men også mot andre proteiner på virussen.
18:55.000 --> 18:59.000
For vaksinutvikling, siden vi ikke helt vet hva dette korrelate til beskyttelse er,
18:59.000 --> 19:04.000
og spesielt siden det har vært reinfeksjoner som gir grunn til å løre på hva som foregår,
19:04.000 --> 19:09.000
så er det en kjempefordel at det testes ut mange forskjellige vaksiner.
19:10.000 --> 19:15.000
Da får vi mulighet til å vurdere mange ulike typer med immunresponser isolert sett,
19:15.000 --> 19:21.000
og vurdere over tid hva som faktisk kan gi en beskyttende effekt.
19:24.000 --> 19:31.000
Vi har også hatt litt oppmerksomhet på Russland nylig, og deres Sputnik-vaksine.
19:32.000 --> 19:40.000
Det har også blitt slått litt tilbake med skeptikere som mener at det kanskje ikke er veien å gå.
19:42.000 --> 19:47.000
Hvorfor er det egentlig grunn til å være skeptisk når Russland annonserer på den måten de har gjort
19:47.000 --> 19:49.000
at Sputnik er løsningen på covid-19-pandemien?
19:50.000 --> 19:53.000
Jeg lurer på om det egentlig er en liten misforståelse.
19:53.000 --> 20:00.000
Hvis du ser på mediedekningen, så har den helt siden april av vært veldig på stånd på at
20:00.000 --> 20:03.000
nå har vi klaret en ny vaksine til å bruke i befolkningen.
20:04.000 --> 20:10.000
Det har vært pressemeldingene fra fase 1-studier til fase 2, og nå også for fase 3.
20:11.000 --> 20:14.000
Så er spørsmålet da, når er denne vaksinen ferdig?
20:15.000 --> 20:22.000
Nå kan du si at du har en ferdig vaksine, og for befolkningen så tenker du at
20:22.000 --> 20:30.000
de fleste vil oppfatte at det er når du har den godkjent til utstrakt bruk i befolkningen.
20:31.000 --> 20:38.000
Mens fra en immunologisk synspunkt, eller en som tester ut en vaksine, så kan den vaksinen være ferdig
20:38.000 --> 20:40.000
når du starter utprøving i mennesker.
20:41.000 --> 20:44.000
For det eneste du skal sjekke er om man er trygg og funker.
20:44.000 --> 20:45.000
Men vaksinen er jo ferdig.
20:46.000 --> 20:47.000
Alt imellom er jo riktig.
20:47.000 --> 20:55.000
Når det gjelder Russland mer spesifikt, så har de gjennomført både fase 1 og 2.
20:56.000 --> 21:02.000
Og det ser ut til at de faktisk vil gjennomføre en fase 3-studie i helsepersonell.
21:03.000 --> 21:08.000
I hvert fall har de sagt at de skal sjekke denne vaksinen i 10 000 av helsepersonell,
21:09.000 --> 21:12.000
før de bruker den på befolkningen generelt.
21:12.000 --> 21:14.000
Det er jo det samme som en fase 3-studie.
21:15.000 --> 21:19.000
Så det vil si, bortsett fra at de har hatt en litt annerledes kommunikasjonstrategi,
21:20.000 --> 21:25.000
så har de gjort det samme i praksis som alle de andre vaksineprodusentene.
21:26.000 --> 21:31.000
Det som kanskje er viktig å ha i bakhånd også, er at den selve, den spytnikk-vaksinen,
21:32.000 --> 21:38.000
baserer seg på lignende teknologi som flere av de andre vaksinene som faktisk er under utprøvning nå.
21:38.000 --> 21:44.000
Det er en såkalt adenovirusbasert vaksine, det vil si at man bruker et annet forkjølelsesvirus
21:45.000 --> 21:50.000
for å levere en bit av SARS-CoV-2-viruset til celler,
21:51.000 --> 21:56.000
slik at immunforsvaret vårt kan respondere på denne biten av SARS-CoV-2-viruset.
21:57.000 --> 22:01.000
Så når man ser på teknologien som ligger bak den spytnikk-vaksinen,
22:02.000 --> 22:07.000
så er den egentlig veldig lik mye av den spytnikk-vaksinen som vi har sett på spytnikk-vaksinene.
22:08.000 --> 22:11.000
Det er ikke noe i veien for den strategien de har valgt,
22:12.000 --> 22:17.000
men det som kanskje de ble reagert ekstra sterkt på, var at de valgte å godkjenne den på et veldig tidlig tidspunkt,
22:18.000 --> 22:23.000
før det egentlig var kommet data på om vaksinen ga beskyttelse i noe særlig grad.
22:24.000 --> 22:28.000
Det var heller ikke, selv om det har vært gjennomført, som sier fase 1-2 studier,
22:29.000 --> 22:31.000
så var det heller ikke noe publisert på dette.
22:32.000 --> 22:35.000
Det var veldig lite informasjon tilgjengelig på hvor trygg vaksinen var,
22:35.000 --> 22:38.000
hvilken dose man måtte gi den, hvilke immunresponser den ga,
22:39.000 --> 22:44.000
og heller ingen tilgjengelig informasjon om om den faktisk gir beskyttelse.
22:45.000 --> 22:53.000
Så det er nok mer av det folk har reagert på, enn selve vaksinekonseptet i seg selv, tenker jeg.
22:55.000 --> 23:02.000
Har dere noen favoritter blant de vaksinekandidatene som har kommet langt i utviklingen per i dag?
23:02.000 --> 23:12.000
Jeg har mange, og ingen, i den forstand at jeg synes det aller viktigste er at det utvikles mange forskjellige typer,
23:13.000 --> 23:16.000
som gjør at vi til slutt kan stå igjen med en som faktisk fungerer.
23:17.000 --> 23:24.000
Og siden vi vet så lite om hva som er den relevante typen immunrespons for å generere beskyttelse,
23:25.000 --> 23:28.000
så er det en kjempefordel at det testes så mange.
23:29.000 --> 23:38.000
Det sagt, så har jeg alltid en preferanse for vaksiner som er basert på enten DNA eller RNA,
23:39.000 --> 23:40.000
men det er mest fordi det er det jeg jobber mest med selv.
23:41.000 --> 23:49.000
Så jeg synes det er veldig kult å se at for første gang så ser det ut til at den typen vaksineformater faktisk ligger i tet,
23:50.000 --> 23:55.000
og vi har fra før ingen vaksiner som er godkjent som inneholder DNA eller RNA.
23:55.000 --> 24:06.000
Så det jeg håper på, sånn rent personlig, er at SARS-CoV-2-pandemien representerer gjennombruddet forbruk av disse vaksineformene i befolkningen.
24:07.000 --> 24:12.000
Forskerne i meg synes også det er veldig stas med disse nye vaksineteknologiene som er på vei,
24:13.000 --> 24:17.000
enten det er DNA eller RNA vaksiner, men også disse avnovirusbaserte,
24:17.000 --> 24:21.000
slik som denne Oxford-vaksinen som det ofte repareres til,
24:22.000 --> 24:32.000
der man har brukt en sånn skimpansevariant av et slikt forkyrelsesvirus for å levere disse SARS-CoV-2-bitene til cellene for å få en immunrespons.
24:33.000 --> 24:39.000
Dette er ny og spennende teknologi, og man er jo selvfølgelig veldig spennende på å se hvor effektive disse er,
24:40.000 --> 24:43.000
når man faktisk kommer til stykket, og i hvilken grad gir de beskyttelse.
24:43.000 --> 24:50.000
Så realisten i meg er kanskje litt mer på det at disse tradisjonelle, trevste, inaktiverte vaksinene,
24:51.000 --> 25:00.000
det kan godt være at de vil ha en større rolle, når man ser globalt på det, i å faktisk stoppe pandemien.
25:01.000 --> 25:04.000
Rett og slett fordi at de er vel gjennomprøvd.
25:05.000 --> 25:10.000
Dette er teknologi som man har testet i stor grad før, man vet mye om hvordan de fungerer.
25:10.000 --> 25:16.000
De kan ofte være billige å distribuere, og sånn sett vil de kanskje ha en større rolle,
25:17.000 --> 25:20.000
når det gjelder å vaksinere hele globalt.
25:21.000 --> 25:26.000
Uansett hva, så blir det i hvert fall spennende å følge med på vaksinutviklingen videre.
25:27.000 --> 25:34.000
Jeg tror kanskje take-home message for oss i dag er at det som er mest oppløftene er at det er så mange som utvikler vaksine,
25:35.000 --> 25:38.000
slik at vi har større sannsynlighet for å lykkes med en av dem.
25:39.000 --> 25:42.000
Så jeg tror egentlig at vi avslutter der i dag.
25:43.000 --> 25:51.000
Vi vil gjerne takke Mottondskolen ved Seksjonen for Medicinsk Informatikk, Universitetet i Oslo for teknisk produksjon.