00:00.000 --> 00:15.680
Velkommen til denne episoden av Vaksinepodden.
00:16.160 --> 00:20.640
Vi er nå på full vei inn i influensasesongen her i Norge.
00:20.720 --> 00:26.240
I dag skal vi prate litt om influensa og litt om hva som er forskjellen på
00:26.240 --> 00:27.840
influensa og korona.
00:28.720 --> 00:33.680
Med meg i studio her i dag har jeg Even Forsum og Ane-Marie Andersen.
00:33.840 --> 00:36.040
Og jeg er Gunnveig Grødland.
00:37.080 --> 00:44.160
Vi starter litt med hva som er forskjellen på influensa-viruset og korona-viruset.
00:44.320 --> 00:45.400
Så Even?
00:46.520 --> 00:49.280
Til synligheten kan det se forholdsvis like ut.
00:49.440 --> 00:54.560
Vi har blitt veldig vante til å se dette korona-viruset på TV etterhvert.
00:54.600 --> 00:59.560
Her ser vi en grå ball med disse røde overflateproteiner,
00:59.560 --> 01:03.360
disse taggene som sitter fast i denne ballen.
01:04.000 --> 01:06.840
Influensa-viruset ligner litt på dette her.
01:06.840 --> 01:07.840
Det er samme struktur.
01:07.840 --> 01:10.320
Det er et membrankledd virus.
01:10.680 --> 01:15.480
Så det har en fettmembran som omringer viruset.
01:15.480 --> 01:18.520
Og i denne membranen sitter det overflateproteiner.
01:18.920 --> 01:20.880
Litt annen type enn de som er i korona-viruset.
01:21.840 --> 01:23.960
Men selv om de er ganske like på overflaten,
01:23.960 --> 01:25.560
så hvis du går litt mer i dybden her,
01:25.560 --> 01:28.000
så er det ganske stor forskjell på disse to virusene.
01:28.000 --> 01:30.240
Det er korona-viruset,
01:30.240 --> 01:34.920
som har et arvemateriale som er en ganske lang RNA-tråd,
01:34.920 --> 01:42.840
som har oppskriften på ca. 27 ulike proteiner som utgjør denne viruspartiklen.
01:43.720 --> 01:48.520
Influensa, derimot, har et oppdelt RNA-arvemateriale.
01:48.840 --> 01:53.440
Det består av åtte korte RNA-fragmenter,
01:53.440 --> 01:58.560
som beskriver oppskriftene på disse proteinene i influensa-viruset.
01:59.120 --> 02:01.320
Det er også et mindre virus.
02:01.960 --> 02:03.880
Det er en ganske viktig forskjell.
02:03.880 --> 02:09.280
Den kan jo ha implikasjoner for variasjon i disse virusene.
02:09.280 --> 02:14.960
Men aller først, hvordan oppstår korona-virus og influensa-virus?
02:15.480 --> 02:20.720
Hvordan virus oppstår, helt til å starte med,
02:20.720 --> 02:23.760
er et godt spørsmål.
02:23.760 --> 02:30.160
Men vi kan jo si litt om hvorfor disse virusene finnes og ikke forsvinner,
02:30.160 --> 02:31.880
og kommer igjen og igjen.
02:32.320 --> 02:36.120
Influensa-viruset kjenner vi relativt godt til,
02:36.120 --> 02:40.160
og det er nok noe som mennesker har slitt med i hundrevis og hundrevis av år.
02:40.560 --> 02:46.040
Man har kartlagt utbrudd ganske langt tilbake i tid.
02:46.040 --> 02:50.120
Men det vi vet mest om, er det som har skjedd de siste hundre årene.
02:50.120 --> 02:54.920
Der har man sett igjen og igjen at det kommer nye influensa-virus med jevne mellomrom,
02:54.920 --> 02:59.080
både de vi får hvert år, men også større utbrudd av pandemier
02:59.080 --> 03:02.880
med noen tioårs mellomrom mellom hver gang.
03:02.880 --> 03:06.080
Vi husker jo allesvinnig influensa-pandemi, som var en sånn.
03:06.080 --> 03:09.160
Mange kjenner kanskje også de spanske syken, som var en ganske alvorlig en,
03:09.360 --> 03:11.160
på begynnelsen av 1900-tallet.
03:11.160 --> 03:19.160
Grunnen til at det skjer, er at disse virusene har evnen til å utvikle seg fortløpende,
03:19.160 --> 03:27.320
slik at man kan få dem igjen og igjen, fordi varianten forandrer seg litt hver gang.
03:27.320 --> 03:33.160
Så er jo spørsmålet hvorfor dette skjer, og hvor de oppholder seg når de ikke er i mennesker.
03:33.160 --> 03:38.760
For influensa har man jo sesong på den nordlige halvkullen halvdelen av året,
03:38.760 --> 03:42.000
og så har man sesong på den sørlige halvkullen den andre delen av året,
03:42.000 --> 03:45.760
og så går det litt sånn pingpong frem og tilbake.
03:45.760 --> 03:52.360
Hvis vi starter med hvor de egentlig smitter over fra dyr til mennesker,
03:52.360 --> 03:57.560
for begge disse virusene har jo sitt opphav originalt sett utenfor mennesker.
03:57.560 --> 04:01.160
Influensa finnes jo typisk i fugler.
04:01.160 --> 04:05.760
Det er flere arter, men det er der vi regner med at det har sitt hovedreservoir,
04:05.760 --> 04:10.360
mens korona kommer primært fra flagramus.
04:10.360 --> 04:13.760
Det er også noen unntak her, men det er på en måte hovedgruppene.
04:13.760 --> 04:19.160
Det gjør at uansett hvor god vi blir til å vaksinere,
04:19.160 --> 04:23.760
så vil det alltid kunne komme et nytt koronavirus eller et nytt influensavirus
04:23.760 --> 04:27.760
og smitte over til befolkningen.
04:27.760 --> 04:34.960
Som Duane var inne på, vi hadde spanske syken, vi hadde svininfluensaen,
04:34.960 --> 04:39.960
og begge disse er jo eksempler på at det kommer relativt nye virus
04:39.960 --> 04:44.960
fra dyrerike og over til mennesker.
04:44.960 --> 04:49.560
Det gjør at vi har fått mange forskjellige typer influensavirus.
04:49.560 --> 04:54.960
For eksempel kan vi skjelle mellom subtyper og linjer,
04:54.960 --> 04:58.360
og det er mange forskjellige koronavirus.
04:58.560 --> 05:01.760
Men hvordan denne variasjonen oppstår er jo litt forskjellig
05:01.760 --> 05:04.760
mellom dyrerike virusene.
05:04.760 --> 05:10.760
Hvis vi ser på den mer vanlige sesonginfluensaen,
05:10.760 --> 05:13.760
hvordan den utvikler seg fra år til år,
05:13.760 --> 05:20.360
så er det rett og slett på grunn av mutasjoner som oppstår i disse virusgene.
05:20.360 --> 05:25.160
De går ganske gradvis, da får man introduksjon av enkle mutasjoner.
05:26.160 --> 05:34.160
For oss mennesker skjer disse endringene veldig fort i virus,
05:34.160 --> 05:37.160
men fra viruset til virus er det en gradvis endring.
05:37.160 --> 05:42.760
Fra et år til et annet kan det ha blitt introdusert til strekkelig mer endringer
05:42.760 --> 05:48.960
i et influensavirus, gjerne i disse overflate proteiene,
05:48.960 --> 05:54.160
disse taggene som sitter på overflaten av denne fettmembranen,
05:54.160 --> 06:00.160
som gjør at immunforsvaret vårt ikke lenger gjenkjenner influensaviruset i samme grad.
06:00.160 --> 06:08.160
Vi får da spredning av et nytt virus, og det er det som skjer hver sesong.
06:08.160 --> 06:13.160
Det kan variere hvor mye disse virusene endrer seg fra sesong til sesong,
06:13.160 --> 06:16.160
men vi får kontinuerlig en gradvis endring.
06:16.160 --> 06:20.160
Fjøllessiden, hvis du blir smittet av influensa i fjor,
06:20.160 --> 06:25.160
etter hvert vil den immuniteten du da fikk,
06:25.160 --> 06:28.160
ikke lenger gjenkjenne de virusene som er i sirkulasjon,
06:28.160 --> 06:31.160
og det vil være mottagelig for en ny infeksjon.
06:31.160 --> 06:35.160
Det er superinteressant, for dette er en overlevelsesmekanisme for viruset.
06:35.160 --> 06:39.160
Åpenbart hadde det vært helt likt hvert år, hadde det dødd ut,
06:39.160 --> 06:41.160
fordi vi utvikler immunitet mot viruset.
06:41.160 --> 06:47.160
Men i stedet har det laget strategier for seg selv for å overleve,
06:47.160 --> 06:49.160
og dette med at det endrer seg litt og litt,
06:49.160 --> 06:51.160
det går egentlig bare om at når viruset kopierer seg selv,
06:51.160 --> 06:56.160
så gjør det på en litt slurvete, gåsøgnende måte,
06:56.160 --> 07:01.160
slik at det ikke blir helt likt, og dette skjer inni en person som er smittet.
07:01.160 --> 07:05.160
Da vil det oppstå nye, bittelitt forskjellige virusvarianter,
07:05.160 --> 07:08.160
og de som er best til å overleve og de som er best til å smitte andre,
07:08.160 --> 07:11.160
er de som går videre og gir ny sykdom senere.
07:11.160 --> 07:16.160
Det er en helt genial overlevelsesmekanisme som er utviklet der,
07:16.160 --> 07:18.160
til kanskje stor ærgelse for oss.
07:18.160 --> 07:19.160
Ja, absolutt.
07:19.160 --> 07:23.160
Vi kaller disse gradvisendringene som de beskriver,
07:23.160 --> 07:25.160
antigenisk drift.
07:25.160 --> 07:29.160
Det gjør at når du har fått for eksempel et H1N1-virus,
07:29.160 --> 07:32.160
som har forårsaket spanske syken,
07:32.160 --> 07:37.160
så vil disse gradvisendringene, denne antigeniske driften,
07:37.160 --> 07:41.160
gjøre at du får masse forskjellige variasjoner av H1N1.
07:41.160 --> 07:45.160
Men vi har også andre virus bortsett fra H1N1.
07:45.160 --> 07:50.160
Hvordan kan disse for eksempel oppstå?
07:50.160 --> 07:55.160
Ja, influensaviruset er ganske godt karakterisert,
07:55.160 --> 07:58.160
og vi har hørt om H1N1 som du nevnte, Gunnvei.
07:58.160 --> 08:02.160
Noen har kanskje hørt om H3-varianter, H5- eller H7-varianter,
08:02.160 --> 08:04.160
som vi ofte kaller fulinfluensavirus.
08:04.160 --> 08:07.160
Men det finnes 18 forskjellige hår,
08:07.160 --> 08:11.160
og mange av disse cirkulerer i forskjellige dyr.
08:11.160 --> 08:16.160
Det som er interessant med det, er at det er her den store pandemirisikoen ligger.
08:16.160 --> 08:21.160
Fordi mens disse bittesmå endringene skjer fra sesong til sesong,
08:21.160 --> 08:26.160
ofte i mennesker, så kan man også få mye større forandringer i disse virussen,
08:26.160 --> 08:27.160
og da får man pandemi.
08:27.160 --> 08:32.160
Det kan skje for eksempel ved at et dyr, man kan si en gris,
08:32.160 --> 08:35.160
får et influensavirus.
08:35.160 --> 08:39.160
Griser kan for eksempel bli smittet av influensavirus fra en ful.
08:39.160 --> 08:42.160
De kan samtidig bli smittet av et annet influensavirus,
08:42.160 --> 08:45.160
for eksempel fra et menneske, kanskje en grisebonde eller noe sånt.
08:45.160 --> 08:50.160
Når disse to virusene sameksisterer inni dette ene dyret,
08:50.160 --> 08:54.160
kan de på en eller annen måte infisere den samme cellen,
08:54.160 --> 08:58.160
og så kan de utveksle arvematerialet når de kopierer seg selv.
08:58.160 --> 09:02.160
Hvis det skjer på riktig måte, helt tilfeldig egentlig,
09:02.160 --> 09:06.160
kan det danne seg et helt nytt virus, som er en blanding mellom de to.
09:06.160 --> 09:09.160
Hvis det viruset er levedyktig,
09:09.160 --> 09:12.160
så er det så forskjellig fra det vi har sett tidligere,
09:12.160 --> 09:15.160
at når det kommer ut i den menneskelige befolkningen,
09:15.160 --> 09:18.160
så fremstår det som helt nytt for vårt immunsystem.
09:18.160 --> 09:21.160
Da har man plutselig en pandemi, som kan smitte veldig mange,
09:21.160 --> 09:24.160
fordi ingen av oss er beskyttet fra tidligere.
09:24.160 --> 09:28.160
Det er det man er redd for når man snakker om pandemiske influenser,
09:28.160 --> 09:32.160
og det er noe helt annet enn den sesong-influensa som sirkulerer fra år til år.
09:32.160 --> 09:35.160
Det er en av de tingene vi er veldig opptatt av som vaksineforskere,
09:35.160 --> 09:38.160
at man kan lage vaksiner som forutser dette,
09:38.160 --> 09:40.160
og kan beskytte oss mot det.
09:40.160 --> 09:44.160
Vi vet jo faktisk ikke hvilke to virus som infiserer denne grissen,
09:44.160 --> 09:47.160
så det er veldig uforutsigbart.
09:47.160 --> 09:52.160
Dette er noe vi kaller antigenisk skift,
09:52.160 --> 09:56.160
og som du sier, så gir dette dramatiske variasjoner.
09:56.160 --> 10:00.160
Når vi tenker på at det finnes mange forskjellige virus i fugler,
10:00.160 --> 10:03.160
og en rekke andre arter i tillegg til mennesker,
10:03.160 --> 10:08.160
så er det veldig lett å forstå at det vanskelig utrydder influensaviruset
10:08.160 --> 10:10.160
fullstendig på noen tidspunkt.
10:10.160 --> 10:14.160
Så her må vi bare være forberedt for det som kommer i fremtiden.
10:14.160 --> 10:19.160
Er det noe særlig tilsvarende antigenisk drift og skift i koronaviruset,
10:19.160 --> 10:22.160
da blir det jo litt annerledes med en gang,
10:22.160 --> 10:27.160
ettersom det har et helt trukket RNA-tråd
10:27.160 --> 10:30.160
i stedet for disse segmentene som finnes i influensa.
10:30.160 --> 10:33.160
Så det vil ikke være like variabelt?
10:33.160 --> 10:39.160
Ja, du vil jo i koronaviruset også ha gradvis mutationer,
10:39.160 --> 10:41.160
at du får en gradvis endring over tid.
10:41.160 --> 10:44.160
Etter hvert som tiden går, vil du få introdusert nye mutasjoner
10:44.160 --> 10:46.160
som gjør at viruset endrer seg.
10:46.160 --> 10:51.160
Vi kan se på de nærmeste slektingene til SARS-CoV-2,
10:51.160 --> 10:53.160
i hvert fall som vi ser i mennesker,
10:53.160 --> 10:56.160
det er SARS-CoV-1-viruset,
10:56.160 --> 11:00.160
eller det opprinnelige SARS-viruset, som slo ut i ca. 2003,
11:00.160 --> 11:07.160
som smittet ca. 8000 mennesker i Asia og tok livet av 800.
11:07.160 --> 11:09.160
Hvis man ser på likheten mellom disse virusene,
11:09.160 --> 11:16.160
så er det ca. 80% likhet mellom SARS-CoV-1 og SARS-CoV-2.
11:16.160 --> 11:20.160
Da skal man tenke at 80% likhet i forhold til arvemateriale,
11:20.160 --> 11:23.160
det høres kanskje ganske likt ut.
11:23.160 --> 11:29.160
Men hvis vi tenker at det er 85% likhet mellom mennesker og mus,
11:29.160 --> 11:32.160
når det gjelder arvemateriale, så er det en viss forskjell mellom disse virusene.
11:32.160 --> 11:34.160
De er på ingen måte prikklike.
11:34.160 --> 11:40.160
Men de har da samme struktur, på en måte, i stor grad.
11:41.160 --> 11:47.160
Det at de begge er RNA-virus gjør jo at de begge har
11:47.160 --> 11:53.160
en sånn iboende mulighet for endringer.
11:53.160 --> 11:58.160
De er spesielt utsatt for mutasjoner når det er RNA,
11:58.160 --> 12:01.160
fordi det er vanskeligere å kopiere og basere på det.
12:01.160 --> 12:09.160
Det er likevel to svært forskjellige virus, som jeg håper vi har forklart nå.
12:09.160 --> 12:15.160
Men likevel tar vi ofte og sammenligner influenza og korona
12:15.160 --> 12:19.160
når vi nå utvikler vaksiner og snakker om den pågående pandemien.
12:19.160 --> 12:23.160
Hvorfor er dette faktisk en relevant sammenligning,
12:23.160 --> 12:26.160
selv om dette er to veldig forskjellige virus?
12:26.160 --> 12:29.160
Det er egentlig flere årsaker til det.
12:29.160 --> 12:34.160
Først og fremst tror jeg det er lett å sammenligne de to virusene,
12:34.160 --> 12:38.160
fordi begge deler er jo RNA-virus, som vi har nevnt.
12:38.160 --> 12:40.160
Begge deler er luftveisvirus.
12:40.160 --> 12:45.160
Ved første øyekast strukturelt på overflaten ser de ganske like ut.
12:45.160 --> 12:49.160
De gir også ganske lignende symptomer og smitter på lignende måter.
12:49.160 --> 12:56.160
For folk flest er det lett å si at dette ligner på influenza,
12:56.160 --> 13:00.160
fordi en del av de tingene man kan gjøre for å beskytte seg mot å bli smittet,
13:00.160 --> 13:04.160
er veldig likt, og influenza har vi et håndfast forhold til fra tidligere.
13:04.160 --> 13:09.160
Jeg synes det er en veldig god sammenligning for å forstå i praksis
13:09.160 --> 13:11.160
hva det er man har med å gjøre.
13:11.160 --> 13:17.160
I tillegg er det jo slik at begge disse virusene har overflate proteiner
13:17.160 --> 13:20.160
som stikker ut på overflaten.
13:20.160 --> 13:25.160
Måten immunforsvaret vårt angriper den typen virus,
13:25.160 --> 13:31.160
er jo å lage antistoffer mot de overflate proteiner som kan dekke det viruset
13:31.160 --> 13:33.160
og hindre at det går inn i celler.
13:33.160 --> 13:35.160
Det gjør også at når man skal tenke på vaksinutvikling,
13:35.160 --> 13:38.160
så må man tenke på samme type måte.
13:38.160 --> 13:42.160
Så det er nok ikke så dumt å sammenligne de to,
13:42.160 --> 13:44.160
når man snakker både om forebygging og om behandling.
13:44.160 --> 13:49.160
Når man ser på de vaksiner som er under utvikling,
13:49.160 --> 13:57.160
mot både korona og de som har vært godkjent lenge mot influenza,
13:57.160 --> 14:00.160
så baseres det gjerne på samme teknologi som Anne sier,
14:00.160 --> 14:03.160
med at du skal ha antistoffer mot overflaten.
14:03.160 --> 14:05.160
Da er det gjerne de inaktiverte vaksinene.
14:05.160 --> 14:08.160
Den vanlige influenza vaksinen vi tar hvert år,
14:08.160 --> 14:11.160
det er jo et virus der influenza viruset rett og slett,
14:11.160 --> 14:14.160
eller vaksinen der viruset er tatt livet,
14:14.160 --> 14:17.160
så den er ødelagt, inaktivert.
14:17.160 --> 14:22.160
Vi har jo flere av den type vaksiner som nå er også under utprøvning
14:22.160 --> 14:26.160
for SARS-CoV-2, altså mot koronavirus.
14:26.160 --> 14:29.160
I tellegg er disse overflate proteiner,
14:29.160 --> 14:31.160
som man har tatt mot influenza,
14:31.160 --> 14:34.160
eller på influenza viruset, disse H-ene,
14:34.160 --> 14:38.160
som man prøver å bruke i vaksinens sammenheng,
14:38.160 --> 14:42.160
for å få immunresponser som blokkerer infeksjon.
14:42.160 --> 14:46.160
Det er akkurat samme strategi som brukes mot koronavirus nå,
14:46.160 --> 14:50.160
der man har tatt denne overflate proteinen, som kalles Spike,
14:50.160 --> 14:53.160
og prøver å få immunresponser mot dette,
14:53.160 --> 14:56.160
som blokkerer viruset fra å smitte cellene.
14:56.160 --> 14:59.160
I forhold til generell vaksineutvikling,
14:59.160 --> 15:03.160
er det en veldig overlapp mellom strategiene her.
15:03.160 --> 15:08.160
Nå er vi på full fart inn i influenzasesongen,
15:08.160 --> 15:11.160
og hvordan det vil påvirke koronasesongen,
15:11.160 --> 15:15.160
med de tiltakene som nå er satt i gang med ansiktsmasker
15:15.160 --> 15:19.160
og avstandsbegrensning, det vet vi jo lite om enda.
15:19.160 --> 15:23.160
Men hvorfor kommer influenzasesongen akkurat nå?
15:24.160 --> 15:30.160
Den kommer jo når den pleier, til samme tid hvert år,
15:30.160 --> 15:35.160
og den kommer hit når den har vært på motsatt side av jorda.
15:35.160 --> 15:39.160
Det er en del teorier om hvorfor vi blir syke nå,
15:39.160 --> 15:42.160
hvorfor man får mer luftveisinfeksjoner om vinteren,
15:42.160 --> 15:45.160
om det har noe med vær og klima at det blir kaldere å gjøre,
15:45.160 --> 15:49.160
at det har noe å gjøre med at folk er mer inne og tettere på hverandre,
15:49.160 --> 15:51.160
og at man da smitter hverandre lettere.
15:51.160 --> 15:54.160
Begge de tingene er relevante for influenza og korona,
15:54.160 --> 15:59.160
nå når vi går inn i vintermåndene.
15:59.160 --> 16:02.160
Men å si helt sikkert hvorfor det treffer akkurat nå,
16:02.160 --> 16:04.160
det vet jeg ikke om jeg er ubegivet ut på,
16:04.160 --> 16:05.160
for det er jeg ikke helt sikker på,
16:05.160 --> 16:07.160
det vet jeg ikke om noen andre vet heller.
16:07.160 --> 16:11.160
Det er vel ganske fragmenterte forklaringer der.
16:11.160 --> 16:14.160
Vi har endret adferd nå når det blir kjøligere.
16:14.160 --> 16:19.160
Vi snakket tidligere om variasjon i viruset.
16:19.160 --> 16:24.160
Når viruset har forandret seg nok til at vi ikke lenger vil gjenkjenne
16:24.160 --> 16:31.160
disse ytre proteinerne, så er vi klare for å bli smittet nok en gang.
16:31.160 --> 16:35.160
Det stemmer veldig bra for noen typer influensa,
16:35.160 --> 16:39.160
influensa A, men ikke så mye for influensa B.
16:39.160 --> 16:47.160
Influensa A-virusene går vel gjennom disse mutasjonene
16:47.160 --> 16:52.160
bedre enn disse B-variantene som sirkulerer.
16:52.160 --> 17:00.160
Det stemmer, det er absolutt den viktigste forskjellen.
17:00.160 --> 17:05.160
Influensa B er et virus som primært kun sirkulerer i mennesker,
17:05.160 --> 17:09.160
og derfor har det heller ikke den samme muligheten for store endringer
17:09.160 --> 17:12.160
som det influensa A har.
17:12.160 --> 17:16.160
Nå har ikke vi introdusert hva influensa A og influensa B er for noe,
17:16.160 --> 17:25.160
i det hele tatt, men det er de to store hovedgruppene av influensa som sirkulerer.
17:25.160 --> 17:29.160
Det er veldig forskjellige virus.
17:29.160 --> 17:33.160
De har forskjellige overflate proteiner.
17:33.160 --> 17:39.160
Vi snakket tidligere om H1, H2, at det er 18 forskjellige hemaglutininer.
17:39.160 --> 17:44.160
Det gjelder for influensa A, mens for influensa B
17:44.160 --> 17:49.160
oppleves det mer som en forkjølelsessykdom og gir sjeldnere,
17:49.160 --> 17:53.160
det gir alvorlig sykdom det også, men litt sjeldnere enn influensa A,
17:53.160 --> 17:57.160
men der er det ikke samme variasjonen på overflate proteiner.
17:57.160 --> 18:04.160
Når vi tenker vaksiner, så blir det viktig å forstå at dette likevel har to forskjellige virus.
18:05.160 --> 18:15.160
For de begge inkluderes i sesongvaksinene og er viktig brukt til det.
18:15.160 --> 18:24.160
Når vi ser på årets influensavaksine, så er den designet for å gi oss beskyttelse
18:24.160 --> 18:31.160
mot både influensa A, som har stor variasjon, og influensa B,
18:31.160 --> 18:39.160
som gir årlig stor grad av både forkjølelseslignende symptomer, men også alvorlig sykdom.
18:39.160 --> 18:44.160
Mer spesifikt, hva inneholder disse vaksinene og hvorfor?
18:44.160 --> 18:51.160
Det er flere forskjellige varianter av influensa som sirkulerer samtidig.
18:51.160 --> 18:59.160
Årets influensavaksine bestemmer seg basert på anbefaling fra VHF,
18:59.160 --> 19:05.160
som legges ut i februar i år.
19:05.160 --> 19:11.160
Grunnen til at de kommer såpass tidlig er at vaksineprodusentene må ha tid
19:11.160 --> 19:16.160
for å lage vaksinene i god tid før årets influensasesong.
19:16.160 --> 19:24.160
Da gjør VHF en vurdering av hvilke influensastammer som sirkulerer i verden nå,
19:24.160 --> 19:28.160
hvilke som har vært på den søde halvkurde, hvilke som har vært på den nordlige halvkurde,
19:28.160 --> 19:35.160
hvilke som gir alvorlig sykdom, hvilke influensastammer er det mest relevant
19:35.160 --> 19:37.160
å prøve å beskytte seg mot.
19:37.160 --> 19:40.160
Så gjør man en bestemmelse.
19:40.160 --> 19:46.160
Vi anbefaler at disse fire influensavariantene skal være en del av årets influensavaksine.
19:46.160 --> 19:57.160
For årets vaksine er det en H1-variant, som rett og slett utviklet seg fra syneinfluensapandemien i 2009.
19:57.160 --> 19:59.160
Den ligner litt på den.
19:59.160 --> 20:05.160
Det er en H3-variant, som vil ha sirkulert i lang tid og muligens har sitt opphav
20:05.160 --> 20:09.160
fra hongkongsykelen 1968.
20:09.160 --> 20:14.160
Den er opprinnelig kommet fra, men den har da sirkulert i befolkningen siden da.
20:14.160 --> 20:23.160
Så er disse to ulike influensa B-varianter som da sirkulerer i befolkningen.
20:23.160 --> 20:30.160
Så de influensavariantene som man har vurdert er mest viktig å beskytte oss for i år.
20:31.160 --> 20:42.160
Selv om innholdet er relativt likt fra influensavaksine til vaksine, er det litt forskjellige måter å lage disse vaksinene på.
20:42.160 --> 20:44.160
Det er litt forskjellige formater.
20:44.160 --> 20:58.160
Den som gjør tilbud til de fleste i Norge er en inaktivert vaksine som inneholder disse fire virusene.
20:59.160 --> 21:03.160
Den er den som de fleste blir tilbudt.
21:03.160 --> 21:08.160
Da får man inkisert døde varianter av virusene, og så lager man immunresponser mot dem.
21:08.160 --> 21:12.160
Så har man variasjoner over samme tema.
21:12.160 --> 21:21.160
Man har for eksempel det som heter en levende svekket influensavaksine, hvor virusene ikke er helt døde,
21:21.160 --> 21:26.160
men fremdeles har noe liv i seg.
21:26.160 --> 21:30.160
Ikke sånn at de er smittsomme eller kan kopiere seg selv i kroppen eller gi sykdom,
21:30.160 --> 21:36.160
men kanskje kan gi en litt mer potente immunrespons, så den er godkjent for barn.
21:36.160 --> 21:44.160
Den gir som nesespray, kanskje litt mer skånsomt enn et nålstikk, og fungerer bra i barn.
21:45.160 --> 21:52.160
Man har også en annen type inaktivert vaksine som også inneholder noe adjuvans,
21:52.160 --> 21:56.160
som er der for å forsterke immunresponsen ytterligere.
21:56.160 --> 22:04.160
Den er for eksempel anbefalt til eldre som ofte lager litt svakere immunresponser etter vaksinasjon.
22:04.160 --> 22:07.160
De over 65 år er den anbefalt til.
22:08.160 --> 22:13.160
Det bringer oss inn til hvem som egentlig bør ta influensavaksine.
22:13.160 --> 22:17.160
Er det alle sammen, eller hvem bør gjøre det?
22:18.160 --> 22:25.160
Hvis vi ser på hva Folkehelseninstituttet anbefaler, så er det personer i risikogrupper,
22:25.160 --> 22:32.160
og de som har høyere risiko for å få alvorlig sykdom, det er de som er anbefalt til å ta vaksinen.
22:32.160 --> 22:42.160
For de fleste av oss som er relativt unge og friske, så vil ikke en influensavaksinfunksjon være for dramatisk.
22:42.160 --> 22:51.160
Det er en kjipuke, hvor man er syk og kan føle seg ganske miserabel, men man kommer gjennom det.
22:52.160 --> 22:57.160
Men så er det enkelte grupper som har økt risiko for å få alvorlig infeksjonsforløp,
22:57.160 --> 23:05.160
og da er det anbefalt at de passer på å vaksinere seg hvert år.
23:05.160 --> 23:12.160
De personene som Folkehelsen anbefaler er gravide i 2. og 3. semester,
23:12.160 --> 23:19.160
og det er beboere i omstolsboliger og sykehjem, og alle de som er over 65 år.
23:20.160 --> 23:26.160
I tillegg til at det er enkelte med bestemte kroniske sykdommer som også bør ta det,
23:26.160 --> 23:33.160
og det kan være diabetes, kronisk lungesykdommer, og nedsatt immunforsvar.
23:33.160 --> 23:38.160
De personene med det bør også vurdere å passe på å vaksinere seg,
23:38.160 --> 23:42.160
for man kan ha økt risiko for mer alvorlig sykdom.
23:43.160 --> 23:46.160
Så er det jo selvfølgelig grupper som har høyere sannsynlighet for å smitte andre,
23:46.160 --> 23:51.160
og der er det jo først og fremst helsepersonell som man ønsker at skal ta disse vaksinene,
23:51.160 --> 23:55.160
og også de som bor sammen med folk med risiko. Det er også veldig viktig.
23:55.160 --> 23:58.160
Det er det. Og er man i tvil om man bør ta vaksinen,
23:58.160 --> 24:01.160
så går det alltid an å konsultere med fastlegen sin og sjekke.
24:02.160 --> 24:08.160
Det er kanskje derimot viktig å minne på at dette året kan være ekstra viktig
24:08.160 --> 24:14.160
for de som er i risikogrupper og helsepersonell å ta influensavaksinen
24:14.160 --> 24:20.160
for å unngå dobbeltinfeksjon med influensa og korona.
24:21.160 --> 24:27.160
Jeg vil si en ting, og det er at i år så kom vi til å høre at influensasesongen er spådd
24:27.160 --> 24:33.160
og blir mildere enn den pleier, fordi vi har så mange tiltak som er satt i verks mot korona.
24:33.160 --> 24:37.160
Det har man sett på den sørlige halvkula, at det har vært mindre influensa en tidligere år.
24:37.160 --> 24:41.160
Jeg tror jo at det kommer til å skje her også, at vi kommer til å se mindre influensa.
24:41.160 --> 24:45.160
Vi distanserer, vi bruker faktisk nå en del munnvinn der det er trengsel,
24:45.160 --> 24:48.160
i hvert fall når det er mye korona.
24:48.160 --> 24:52.160
Folk har god hånd og hostehygiene, og det er de samme tiltakene som fungerer
24:52.160 --> 24:56.160
mot å bli smittet mot influensa som mot korona. Så sannsynligvis ser vi mindre.
24:56.160 --> 25:02.160
Men likevel vil jeg oppfordre alle, både de i risikogrupper, men også de som er friske
25:02.160 --> 25:05.160
og som for eksempel jobber i helsevesenet, til å ta vaksinen.
25:05.160 --> 25:07.160
Fordi det er egentlig to ting.
25:07.160 --> 25:14.160
Det ene er at det er noen antydninger til at det å bli smittet med korona-influensa samtidig er ganske farlig.
25:14.160 --> 25:18.160
Men i tillegg til det, så vil vi ikke ha så mye luftveisinfusjoner ute i samfunnet i dag.
25:18.160 --> 25:25.160
Det øker presset på testingen mot korona, og det gjør at det blir vanskeligere å oppdage den koronasykdomen.
25:25.160 --> 25:32.160
Man ønsker å finne og isolere. Så hvis du skal ta influensa-vaksinen, gjør det.
25:32.160 --> 25:40.160
Det er et veldig godt poeng, og jeg tenker vi avslutter med det.
25:40.160 --> 25:47.160
Tusen takk for at du hørte på oss i dag, og vi vil gjerne rete en spesiell takk til Morten Skoglund
25:47.160 --> 25:52.160
ved seksjonen for medisinsk informatikk på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.