00:00.000 --> 00:17.200
Da vil jeg ønske velkommen til denne episoden av vaksinepotten.
00:17.200 --> 00:24.600
Med meg i studio her i dag har jeg Tor Christian Andersen og Evin Fossum, og selv er jeg Gunnveig Rødeland.
00:25.400 --> 00:34.600
Det vi skal prate om i dag er noe vi kaller for genetiske vaksiner, som vil si at de består av enten DNA eller RNA.
00:34.600 --> 00:40.600
Men hva er DNA og hva er egentlig RNA?
00:40.600 --> 00:49.600
Hvis vi skal begynne oss litt på det elementære her, så er det greit å tenke på hvordan en celle faktisk ser ut.
00:49.600 --> 00:57.600
Fysisk kan vi se for oss et egg med en eggeplomme, og sammenlignet med cellen er det en cellekjern.
00:57.600 --> 01:00.600
Inni her finner vi DNA hos mennesker.
01:00.600 --> 01:11.600
DNA er arvestoffet vårt. Det er en samling av oppskrifter som forklarer hvordan alle proteiene i kroppen vår er satt sammen.
01:11.600 --> 01:17.600
Inni den cellekjernen ligger dette DNA tett pakket sammen.
01:18.600 --> 01:26.600
Men også som sammenlignet med egget, så har vi små fabrikker i cellen som lager disse proteiene.
01:26.600 --> 01:32.600
De befinner seg utenfor denne cellekjernen, utenfor plommen, altså eggvitten.
01:32.600 --> 01:40.600
For å formidle beskjed fra cellekjernen, der arvematerialet vårt finnes, og alle disse oppskriftene er,
01:40.600 --> 01:51.600
ut til disse proteinfabrikkene har vi disse RNA-molekylene, messenger RNA, eller budbringer RNA, som de kalles på norsk.
01:51.600 --> 02:01.600
Disse lages på en viktig tempo inni cellekjernen, og sendes ut til disse proteinfabrikkene, der de omsettes til proteiner.
02:02.600 --> 02:10.600
Som alle disse proteiner som trengs for at cellene skal kunne fungere, dele seg, vokse, gjøre, alle de oppgavene den har i kroppen.
02:10.600 --> 02:14.600
Ja, det var faktisk en veldig god forklaring, synes jeg.
02:14.600 --> 02:21.600
Det er sånn at i arvemateriale har vi noe som heter gener.
02:21.600 --> 02:25.600
Hva er et gen?
02:25.600 --> 02:34.600
Et gen er på en måte en funksjonell del av dette DNA, altså dette arvematerialet, som kodefor en funksjon i cellene.
02:34.600 --> 02:40.600
Man kan forenkle litt mer og si at et gen kodefor et protein.
02:40.600 --> 02:44.600
Et klassisk eksempel innenfor arvevær er dette med øynefarge.
02:44.600 --> 02:50.600
Så jeg som har blå øyne har et gen som kodefor de proteiner som gir meg den blå øynefargen.
02:50.600 --> 02:58.600
Så dette gene er på en måte delen av alt DNA mitt som gir meg den funksjonen at jeg har proteiner som gir meg blå øynefarge.
02:58.600 --> 03:09.600
Ja, det er sant. Når man skal bruke disse genene, så vil du starte med oppskriften som er et gen, som så vil overføres til mRNA, som Even sa,
03:09.600 --> 03:16.600
og signalere ut til disse proteinfabrikkene, slik at du får dannet det som den cellen trenger.
03:17.600 --> 03:23.600
Men dette høres jo litt ut som celleteori, heller enn noe man bruker i vaksiner.
03:23.600 --> 03:30.600
Hvordan bruker man mRNA og DNA i vaksiner? Hva er prinsippet der?
03:30.600 --> 03:37.600
Ja, nå er det sånn at alle levende ting, for å si det sånn, nå kan det diskuteres om et virus er levende,
03:37.600 --> 03:40.600
men alle celler og bakterier og virus inneholder arvemateriale.
03:40.600 --> 03:51.600
Det er det absolutt grunnleggende innenfor biologien at man har dette arvemateriale som da fører med seg oppskriften på hva man har bygget av,
03:51.600 --> 04:00.600
og hva man har laget av. Så da vi vet at bakterier og virus også har arvemateriale, så forstår vi at de også har noen proteiner,
04:00.600 --> 04:05.600
og disse proteinene som er på viruset er jo det som vanligvis brukes i vaksiner.
04:05.600 --> 04:11.600
Så her er det på en måte en videreføring, der man har tatt et steg tilbake og bestemt seg for at vi kan bruke selve arvematerialet i vaksinene,
04:11.600 --> 04:15.600
i stedet for å lage disse vaksinene på en litt annen måte.
04:15.600 --> 04:27.600
Ja, og da er jo prinsippet at du velger ut hvilken del av viruset, hvilket protein som du faktisk tenker er mest relevant for vaksinering.
04:27.600 --> 04:36.600
Så putter du inn gene, og så får du selgen til å produsere den vaksinebiten som du har tenkt er relevant.
04:36.600 --> 04:45.600
Men hva er egentlig da, vi har vært inne på forskjellen på DNA og RNA, og det er jo en ganske betydelig forskjell,
04:45.600 --> 04:52.600
så hvis dere skulle oppsummere sånn rent mekanistisk, hva som er hovedforskjellen på disse to vaksineformatene?
04:53.600 --> 05:01.600
En veldig markant forskjell mellom DNA og RNA er i en måte stabilitet, i hvert fall spesielt i selgen.
05:01.600 --> 05:09.600
Arvematerialet vårt, altså DNA vårt, er veldig stabilt, og det må det være, for det skal jo kodeforholdes i oppskriftene her,
05:09.600 --> 05:16.600
og det skal overføres til fremtidige generasjoner. Så vi trenger et veldig stabilt arvematerialet som ikke endrer seg særlig over tid.
05:16.600 --> 05:21.600
Når du får endringer i DNA, så kan det være en dårlig ting.
05:21.600 --> 05:26.600
Rett og slett få mutasjoner som kan føre til endringer i cellene, og potensielt kreft og slik ting.
05:26.600 --> 05:30.600
RNA er jo et mye mer midlertidig format, i hvert fall i cellene våre.
05:30.600 --> 05:36.600
Det er rett og slett en beskjed som sendes fra celletjern ut til disse proteinfabrikkene,
05:36.600 --> 05:40.600
om hvilke proteiner som skal lages, og etter det så brytes de ned.
05:40.600 --> 05:45.600
Så RNA forsvinner veldig fort fra cellene våre når de lages,
05:45.600 --> 05:53.600
og jeg leste noen tal som sa at til enhver tid har vi mellom 100 000 og 1 million mRNA-molekyler i cellene våre.
05:53.600 --> 05:59.600
Så det sier litt om det tempo som disse mRNA-molekylene produseres i,
05:59.600 --> 06:06.600
og den omsetningen av mRNA i cellene, og hvor fort dette her går.
06:06.600 --> 06:10.600
Her lages det proteiner i et vanvittig tempo, og disse mRNA-molekylene brytes raskt ned,
06:10.600 --> 06:13.600
etter at de har blitt produsert og gjort jobben sin.
06:15.600 --> 06:25.600
Det er sånn akkurat nå at vi har tre vaksiner som ser ut til å kunne brukes på den norske befolkningen,
06:25.600 --> 06:28.600
så fremtidig blir det godkjent vel å merke.
06:28.600 --> 06:32.600
To av de er faktisk basert på mRNA.
06:33.600 --> 06:39.600
Det er da Pfizer, BioNTech og Moderna-vaksinene.
06:41.600 --> 06:47.600
Her har man jo valgt ut Spike-proteiner.
06:51.600 --> 06:53.600
Hva vil dere si om disse vaksinene?
06:55.600 --> 06:58.600
Jeg kan jo begynne å snakke litt om disse RNA-vaksinene.
06:59.600 --> 07:02.600
Du nevner dette med Spike-proteiner,
07:02.600 --> 07:07.600
for målet til en vaksine er å kunne presentere dette proteinet til immunforsvaret,
07:07.600 --> 07:10.600
uten at man blir syk.
07:10.600 --> 07:14.600
De skal kunne presentere dette proteinet til immunforsvaret uten at det er noen infeksjon involvert.
07:15.600 --> 07:22.600
Så disse mRNA-vaksinene har etter og slett funnet det gene som vi snakket om fra koronaviruset,
07:22.600 --> 07:24.600
som da kode for dette PIG-proteinet,
07:24.600 --> 07:32.600
isolert det, funnet denne sekvensen og rett og slett syntetisk produsert tilsvarende RNA-molekyl i laboratoriet.
07:33.600 --> 07:37.600
Dette høres veldig avansert ut, men det er faktisk ganske lett.
07:37.600 --> 07:46.600
Teknologien har kommet dit at dette er noe som ganske mange alminnelige biologilaboratorier kan få til selv,
07:46.600 --> 07:50.600
så det er egentlig en ganske tilgjengelig teknologi.
07:50.600 --> 07:54.600
De lager da også dette RNA-molekylet i laboratoriet.
07:54.600 --> 08:03.600
Som Even nevner er dette ganske ustabilt, så vi må på en måte beskytte dette molekylet fra vaksinebeholderen
08:03.600 --> 08:06.600
og inn til cellene der det skal leveres.
08:06.600 --> 08:10.600
Derfor pakkes det inn i det som jeg kaller for en tom celle,
08:10.600 --> 08:17.600
og som nå vi har en veldig god analogi på, det er dette eggeskallet som Even nevnte innledningsvis.
08:17.600 --> 08:23.600
Det er rett og slett RNA-molekyler som er pakket inn i en slags tom celle, eller et eggeskall,
08:23.600 --> 08:26.600
og det er egentlig hele vaksinen.
08:26.600 --> 08:31.600
Det gjør at når denne vaksinen leveres i kroppen, så havner dette RNA inn i cellene,
08:31.600 --> 08:36.600
og da brukes rett og slett det maskineri, eller de mekanismer som er i cellene i kroppen fra før,
08:36.600 --> 08:41.600
til å produsere, eller oversette, dette piggeproteinet fra mRNA-oppskriften
08:42.600 --> 08:47.600
til det piggeproteinet fra korona-viruset som immunforsvaret kan reagere mot.
08:49.600 --> 08:57.600
Disse vaksiner har blitt testet tidligere i ulike dyremodeller og i kliniske studier,
08:57.600 --> 09:01.600
eller ikke akkurat disse koronavaksinene, men mRNA-vaksiner.
09:01.600 --> 09:04.600
Så det er et konsept man har forsket lenge på.
09:04.600 --> 09:10.600
Men nå er det jo første gang man har kommet til en fase 3-studie med mRNA-vaksiner,
09:10.600 --> 09:17.600
og effekten så langt er rundt 95 prosent for disse to vaksinene.
09:17.600 --> 09:20.600
Det er jo ganske kult.
09:21.600 --> 09:26.600
Er det noen grunn til å tro at det er et tall som vil kunne holde seg,
09:26.600 --> 09:31.600
kanskje også til studien er avsluttet?
09:31.600 --> 09:38.600
Jeg vil si at det er jo kjempeimponerende at effekten er så høy på midten av 90-tallet.
09:38.600 --> 09:43.600
Det var vel kanskje ingen som helt så for seg det, når man gikk og ventet på disse datene opprinnelig.
09:43.600 --> 09:47.600
Man hadde vel i utgangspunktet vært godt fornøyd.
09:47.600 --> 09:54.600
Verdenshelseorganisasjonen har vel satt mål som over 50 prosent for å ha en godkjent,
09:54.600 --> 10:02.600
eller at de mente at en covid-19-vaksine burde ha effekt over 50 prosent for å kunne ta sitt bruk.
10:03.600 --> 10:10.600
Så 95 prosent, eller 94,5 prosent, er overall forventning.
10:10.600 --> 10:16.600
Dette er basert på et moderat antal tilfeller,
10:16.600 --> 10:22.600
så det kan jo endre seg noe etter hvert som studien gjennomføres.
10:22.600 --> 10:28.600
Men man har vel allerede sett at basert på de tilfellene man har så langt,
10:28.600 --> 10:31.600
det kommer nok ikke til å endre seg så veldig mye.
10:31.600 --> 10:33.600
Så det ser veldig lovene ut så langt.
10:33.600 --> 10:39.600
Nå skal det vel kanskje sies at det man har sett på her er en relativt kortvarig effekt.
10:39.600 --> 10:42.600
Så studien har ikke vært spesielt lenge enda.
10:42.600 --> 10:47.600
Det har selvfølgelig en sammenheng med at det er ikke så lenge siden studien ble satt i gang.
10:47.600 --> 10:50.600
Man har ikke hatt tid til å studere effekten over tid.
10:50.600 --> 10:54.600
Så det blir jo spennende å følge dette litt mer fremover i tid,
10:54.600 --> 11:02.600
om den effekten opprettholdes på lignende nivå når det da begynner å gå om måneder.
11:02.600 --> 11:07.600
Og ja, potensielt sett år. Det får vi nå se.
11:07.600 --> 11:10.600
Så det blir jeg tenkt å selvfølgelig på.
11:10.600 --> 11:13.600
Ja, det gjør det absolutt.
11:13.600 --> 11:20.600
Nå er det jo sånn at du sier at det begrenser antall personer som det er basert på.
11:20.600 --> 11:25.600
Og du har helt rett i at effekten er basert på et relativt lavt antall personer.
11:25.600 --> 11:30.600
For det ligger jo rundt 100 pluss minus litt for de forskjellige vaksinene.
11:30.600 --> 11:33.600
Men dette er jo enorme studier.
11:33.600 --> 11:41.600
Dette er studier som hver har mellom 30-40 000 personer inkludert.
11:41.600 --> 11:49.600
Og en av de andre tingene man ser på ved siden av effekt er jo også bivirkninger.
11:49.600 --> 11:54.600
For her er sikkerhet like viktig å vurdere som effekt?
11:54.600 --> 11:57.600
Ja, det har jeg sett på bivirkninger selvfølgelig.
11:57.600 --> 12:04.600
Den delen med å se på uønske effekter, den er alltid med gjennom alle delene av studiene.
12:04.600 --> 12:11.600
Selv om fase 3 da på en måte primært handler om at man skal se om vaksinene er effektive i å begrense sykdom og smitte,
12:11.600 --> 12:14.600
så er den observasjonen av bivirkninger, den er alltid med.
12:14.600 --> 12:16.600
Det er selvfølgelig utrolig viktig.
12:16.600 --> 12:21.600
Det er jo rapportert om noen bivirkninger, det blir det som regel.
12:21.600 --> 12:25.600
De fleste er, det må man kalle, mild grad.
12:25.600 --> 12:29.600
Jeg har noen tall her, og det er sånn mellom 5 og 10 prosent,
12:29.600 --> 12:37.600
som da er blet observert slapphet og hodepine og litt lett feber.
12:37.600 --> 12:43.600
Så på en måte de bivirkningene som er observert er milde.
12:44.600 --> 12:47.600
Det er rapportert om at de er både effektive og trygge,
12:47.600 --> 12:55.600
som da betyr at bivirkningene er av mild grad, og det er ikke observert noen alvorlig uønskede hendelser.
12:55.600 --> 12:57.600
Det er jo viktig.
12:57.600 --> 13:04.600
Og jeg tenker også det er et viktig poeng at det er svært mange personer inkludert i disse to studiene.
13:04.600 --> 13:12.600
Der er ni andre forskjellige vaksiner som er i fase 3 av klinisk utprøving,
13:12.600 --> 13:19.600
og som man selvsagt også får sikkerhetsdata for, som kan underbygge alle de andre vaksinene.
13:19.600 --> 13:23.600
Så i sum får man jo data fra mange hundre tusen personer.
13:23.600 --> 13:32.600
Men som sagt, vi har den vaksinen fra Moderna og BioNTech og Pfizer i fase 3.
13:32.600 --> 13:41.600
Det er den siste fasen av tre utprøvingsstadier når man kommer til mennesker.
13:41.600 --> 13:45.600
Hva vet man fra før når man går inn i en fase 3-studie?
13:46.600 --> 13:54.600
Hele oppsettet denne gangen her har vært litt annerledes enn det man kanskje normalt ville gjort.
13:54.600 --> 13:58.600
Her gikk man jo relativt fort inn i mennesker på disse vaksinene.
13:59.600 --> 14:09.600
Hvis jeg husker riktig, var det da man faktisk fikk den sammensetningen av arvematerialet til SARS-CoV-2.
14:09.600 --> 14:13.600
Fra at den ble kjent 10. januar, var det vel?
14:13.600 --> 14:20.600
Så var det vel i april da de begynte å sette de første kliniske utprøvingene,
14:20.600 --> 14:23.600
og begynte å gjennomføre de første kliniske utprøvingene for Moderna sine vaksiner, mener jeg.
14:23.600 --> 14:27.600
Så her har det gått i et rasendt tempo.
14:27.600 --> 14:33.600
Man har gjort en del av disse fase 1 og fase 2 oppladning til fase 3,
14:33.600 --> 14:38.600
mer eller mindre parallelt, samtidig som man har kjørt dyreforsøk.
14:38.600 --> 14:44.600
Man har testet disse vaksinene også i dyremodeller for å se om de er effektive.
14:44.600 --> 14:50.600
Men normalt vil det jo være at du begynner i en preklinisk fase, som det kalles,
14:50.600 --> 14:57.600
der man gjerne tester ting i mus, begynner med tidlig utprøving i små gnagere,
14:57.600 --> 15:00.600
og så utvikler det seg derfra.
15:00.600 --> 15:04.600
Som disse vaksinene har jeg også etter hvert testet i primater,
15:04.600 --> 15:09.600
for å si at de gir immunresponser og beskyttelse,
15:09.600 --> 15:14.600
før man vanligvis går over i disse tidlige kliniske utprøvingene.
15:15.600 --> 15:22.600
Som jeg snakket om tidligere, er det i fase 1 man gjerne ser på om vaksinen er trygg,
15:22.600 --> 15:25.600
og får man noen uventede reaksjoner på den.
15:25.600 --> 15:29.600
Hvis man ikke får det, går man til fase 2, der man begynner å se mer på
15:29.600 --> 15:33.600
hvor mye av vaksinen man kan gi, og om det er ulike doser man må gi
15:33.600 --> 15:37.600
for å få den optimale effekten av vaksinen.
15:37.600 --> 15:42.600
Da ser man fortsatt ikke på hvor mye den beskytter, men bare på immunresponser.
15:42.600 --> 15:46.600
Før man går over til den som er nå, som begynner å få informasjon om fase 3,
15:46.600 --> 15:48.600
der man faktisk har sett på effekten.
15:48.600 --> 15:52.600
Gjennom alle disse fasene studeres selvfølgelig også sikkerhet.
15:52.600 --> 15:55.600
Er vaksinen trygg, får man bivirkning av den.
15:57.600 --> 16:04.600
Ja, også kan jeg bare nevne her at når kliniske utprøvinger gjennomføres,
16:04.600 --> 16:08.600
som Even beskriver, så er det på en måte den klassiske formen.
16:08.600 --> 16:13.600
Selv om vi leser og blir fortalt at dette er en helt ny vaksinutvikling,
16:13.600 --> 16:18.600
så betyr ikke det at den ble startet helt fra bunnen av i januar.
16:18.600 --> 16:23.600
Her forelåde studier med andre typer modeller, for eksempel fra influensa
16:23.600 --> 16:25.600
eller kreftvaksiner, som man kunne bygge på.
16:25.600 --> 16:30.600
Det gjør også at studien kan gå litt fortere, fordi man har gjort mye
16:30.600 --> 16:35.600
av de aller første studiene, der man ser at denne plattformen
16:35.600 --> 16:40.600
er i syn på at den fungerer, og det er tegn på at den er trygg i mennesker,
16:40.600 --> 16:43.600
med andre typer formuleringer som gjør at mye av dataen ligger klar,
16:43.600 --> 16:45.600
så man kan basere det på.
16:45.600 --> 16:50.600
Det gjør at ting har kunnet gå fortere enn normalt.
16:50.600 --> 16:54.600
Det stemmer. Jeg tenker det er viktig å fremheve,
16:54.600 --> 16:57.600
hvis man skal oppsummere at de biologiske prosessene
16:57.600 --> 17:02.600
og de biologiske evalueringene har tatt den tiden som det tar.
17:02.600 --> 17:06.600
Det er ingen måte du kan få antistoffer eller immunresponser til å dannes raskere
17:06.600 --> 17:07.600
ved å skynde på det.
17:07.600 --> 17:13.600
Det som har gått fortere er at man har kjørt ting parallelt,
17:13.600 --> 17:17.600
som Christian sier, at det faktisk fantes noen data
17:17.600 --> 17:20.600
på sikkerhet ved disse formatene.
17:20.600 --> 17:25.600
Så virkelig at man har klart å samarbeide helt intenst
17:25.600 --> 17:28.600
mellom de som produserer vaksinen og regulatoriske myndigheter,
17:28.600 --> 17:31.600
sånn at den dialogen og den prosessen der,
17:31.600 --> 17:33.600
i stedet for at den skjer sekvensielt,
17:33.600 --> 17:36.600
har den skjedd parallelt med studiene.
17:36.600 --> 17:39.600
Så man kan stille spørsmål og ha en dialog underveis.
17:39.600 --> 17:40.600
Det er viktig.
17:40.600 --> 17:47.600
Men det er nå sånn at disse vaksinerne ikke er godkjente i mennesker fra før.
17:47.600 --> 17:52.600
Det er RNA-vaksiner, og en del kaller de av den grunn.
17:52.600 --> 17:57.600
Det er eksperimentelle, selv om man må kunne si det for alle vaksiner mot korona,
17:57.600 --> 18:02.600
ettersom det ikke finnes noen vaksiner mot korona som faktisk er godkjent.
18:02.600 --> 18:08.600
Men hva er det egentlig som skiller genetiske vaksiner med for eksempel RNA
18:08.600 --> 18:12.600
fra mer konvensjonelle vaksiner?
18:12.600 --> 18:15.600
Vi har vært litt inne på det.
18:15.600 --> 18:19.600
En mer konvensjonell vaksine, hvis vi går litt tilbake til disse første vaksinene,
18:19.600 --> 18:23.600
så var de gjerne basert på selve mikroorganismen
18:23.600 --> 18:25.600
som man ønsket beskyttelse mot.
18:25.600 --> 18:32.600
Enten blir det gitt som at man gir dødt virus eller døde bakterier som vaksine,
18:32.600 --> 18:39.600
og så gir immunforsvaret vårt en respons mot disse døde mikroorganismene.
18:39.600 --> 18:43.600
Alternativet er at man gir svekkede, såkalt attenuerte virus,
18:43.600 --> 18:47.600
da man har et slags bearbeidet et virus i et laboratorium,
18:47.600 --> 18:53.600
slik at det i mindre grad gir sykdom.
18:53.600 --> 18:57.600
Da man har svekt det ned på et nivå, derfor er immunforsvaret vårt
18:57.600 --> 19:01.600
ganske rask og enkelt klar til å hamle det opp med viruset.
19:01.600 --> 19:05.600
Du får en god immunrespons, men du blir ikke syk av det.
19:05.600 --> 19:09.600
Det gjelder for eksempel sånn som denne MMR-vaksin med Merslinger, Kuss, Marødehunder.
19:09.600 --> 19:12.600
Der har man levete, svekkede virus.
19:12.600 --> 19:15.600
I nyere tid har man også fått med desse vaksinene
19:15.600 --> 19:20.600
da man gir kun en liten del av for eksempel en virus- eller en bakterie,
19:20.600 --> 19:25.600
som er en av disse sub-enhetsvaksiner, der du bruker kun overflate proteiner
19:25.600 --> 19:30.600
fra SARS- eller COVID-19-viruset, eller influensa,
19:30.600 --> 19:33.600
og får en immunrespons mot det.
19:33.600 --> 19:37.600
Mens disse nye vaksinene tar man rett og slett genetiske materiale
19:37.600 --> 19:39.600
og bruker det specifikt.
19:39.600 --> 19:45.600
Da omgår man hele viruspartiklen og bruker rett og slett bare genetiske materiale.
19:46.600 --> 19:51.600
Er det helt tilfeldig at denne vaksinetypen er det som blir brukt mot denne pandemi?
19:52.600 --> 19:54.600
Nei, det er det ikke.
19:54.600 --> 19:57.600
Disse prosessene som EVE beskriver,
19:57.600 --> 20:00.600
man skal dyrke virus, dyrke bakterier,
20:00.600 --> 20:03.600
og så skal man drepe dem og uskadeliggjøre dem,
20:03.600 --> 20:09.600
det er prosesser som for veldig kjente sykdommer eller kjente vaksiner er godt etablert.
20:09.600 --> 20:13.600
Men for helt ny virus, virus som vi ikke har jobbet med i laboratoriet før,
20:13.600 --> 20:16.600
og som vi ikke kjenner så godt, så kan det være en ganske stor utfordring
20:16.600 --> 20:20.600
å finne medier eller finne metoder der vi kan dyrke viruset,
20:20.600 --> 20:23.600
og få det som på en måte kommer ut i andre enden av at laboratoriet dyrker virus,
20:23.600 --> 20:27.600
til å være likt nok det som faktisk smitter deg og meg.
20:27.600 --> 20:34.600
Så for å unngå det, så kan man rett og slett prøve å etablere metoder
20:34.600 --> 20:37.600
der hele viruset rett og slett holdes ut av prosessen,
20:37.600 --> 20:39.600
og det er jo det som er gjort her,
20:39.600 --> 20:44.600
for vi bruker det genetiske arvemateriale til viruset,
20:44.600 --> 20:47.600
og lager vaksine basert kun på det.
20:47.600 --> 20:49.600
Så det går fort. Det er fint.
20:49.600 --> 20:58.600
Hva ville dere sagt var den største utfordringen for for eksempel mRNA-vaksiner?
20:58.600 --> 21:01.600
Den største utfordringen som jeg hadde forventet,
21:01.600 --> 21:04.600
er rett og slett, kommer det til å fungere bra nok?
21:04.600 --> 21:13.600
Jeg synes at studiene som forelå før dette her med covid-19-vaksinene begynte,
21:13.600 --> 21:16.600
viste at RNA- og DNA-vaksiner er trygge.
21:16.600 --> 21:20.600
Det har jo relativt gammel teknologi,
21:20.600 --> 21:22.600
i hvert fall sånn i forhold til ideen,
21:22.600 --> 21:27.600
og DNA-vaksiner ble jo på en måte startet å utprøve på 80- og 90-tallet.
21:27.600 --> 21:31.600
Og disse kliniske studiene viser sammen at det er trygt,
21:31.600 --> 21:35.600
men effekten har ikke helt vært det man hadde håpet.
21:35.600 --> 21:37.600
Og man ser at spesielt med DNA-vaksiner,
21:37.600 --> 21:40.600
så har ikke immunresponsen vært sterk nok eller god nok,
21:40.600 --> 21:46.600
til at det tyder på at dette er et format som kan fungere spesielt godt i befolkningen generelt.
21:46.600 --> 21:50.600
Men så har det jo skjedd en god del teknologiske framskritt siden 80- og 90-tallet,
21:50.600 --> 21:53.600
som gjør at vi i dag har litt andre typer formater,
21:53.600 --> 21:58.600
og spesielt dette med RNA-vaksiner, som tydsynligvis viser en veldig god effekt,
21:58.600 --> 22:02.600
som jeg var overrasket over, og positivt overrasket og veldig fornøyd med å se.
22:02.600 --> 22:10.600
En annen ting her er jo den praktiske utfordringen med RNA-vaksiner når det kommer til distribusjon.
22:10.600 --> 22:16.600
Vi har vært litt inne på det, at RNA-vaksiner generelt er ikke spesielt stabilt.
22:16.600 --> 22:21.600
Det brytes fort ned. Det er et midlertidig format for å lage informasjon.
22:21.600 --> 22:27.600
Så disse selskapene, både Moderna og Pfizer, når de lager disse vaksinene,
22:27.600 --> 22:33.600
så bruker disse selene for å pakke RNA inn.
22:33.600 --> 22:39.600
Det er jo også for å kunne stabilisere RNA, for å på en måte øke lagringssiden på det,
22:39.600 --> 22:44.600
og sørge for at det holder seg stabilt lenge nok til det kommer inn i selene,
22:44.600 --> 22:46.600
og man får omsatt det til protein.
22:46.600 --> 22:52.600
En av utfordringene med disse vaksinene er jo Pfizer-sins vaksine,
22:52.600 --> 22:59.600
som trenger ganske kraftig nedkjøling for å lagres over tid.
22:59.600 --> 23:05.600
Så den må lages i minus 70 grader, og da må du bruke en type ultrafrysere,
23:05.600 --> 23:09.600
som det selvfølgelig er litt begrenset hvor du finner,
23:09.600 --> 23:13.600
eller tørris, altså frossen CO2.
23:13.600 --> 23:20.600
Så for å distribuere disse vaksinene, så trenger man et veldig kalde temperatur.
23:20.600 --> 23:25.600
Det vil nok sannsynlig være et overkommelig problem her i Norge,
23:25.600 --> 23:29.600
men selvfølgelig i andre steder av verden vil det by på utfordringer.
23:29.600 --> 23:37.600
Nå kom vel Moderna med informasjon om at deres vaksine kan tåle litt varmere temperaturer,
23:37.600 --> 23:40.600
de holder seg bedre på for eksempel minus 20,
23:40.600 --> 23:45.600
så her er det jo tydelig at det er små variasjoner i hvordan de har pakket sammen disse vaksinene,
23:45.600 --> 23:48.600
som gjør at den ene er noe mer stabil enn den andre.
23:49.600 --> 23:53.600
Det vil selvfølgelig kunne påvirke hvor de brukes og distribusjonen.
23:54.600 --> 24:00.600
Absolutt. Det er fortsatt rent å distribuere vaksiner på frysetemperatur til hele verden,
24:00.600 --> 24:05.600
selv om det bare er minus 20 grader som du sier for denne til Moderna.
24:05.600 --> 24:12.600
Men denne adenovirale vektoren fra Oxford, som jo er et helt annet vaksineformat,
24:12.600 --> 24:15.600
den kan jo lagres på kjøleskap en stund.
24:15.600 --> 24:21.600
Så er RNA-vaksiner den endelige løsningen, er det en del av løsningen,
24:21.600 --> 24:25.600
eller hvordan ser dere det store bildet?
24:25.600 --> 24:31.600
Nei, jeg er ikke så veldig glad i dette vaksinekappløp, det ordet.
24:31.600 --> 24:39.600
Og her er det litt viktig å tenke på det at vi har akkurat nå et såpass stort behov for vaksiner,
24:39.600 --> 24:42.600
at det at flere beklager på omtrent samme tid,
24:42.600 --> 24:46.600
og at vi kan på en måte kombinere bruken av disse her, det er en fordel.
24:46.600 --> 24:51.600
Så det at vi har nå flere typer vaksiner, som til og med er basert på litt ulik teknologi,
24:51.600 --> 24:58.600
som viser en effekt som er god nok, det er absolutt en fordel.
24:58.600 --> 25:02.600
Så jeg vil si at RNA-vaksiner og denne Oxford-vaksinen er begge en del av løsningen.
25:02.600 --> 25:08.600
Og en annen utfordring har jo vært dette her med bekymringen i forhold til
25:08.600 --> 25:14.600
om fremmede arvemateriale kan påvirke den vaksinerte arvemateriale på en negativ måte.
25:14.600 --> 25:22.600
Nå er det jo nevnt mange ganger her at RNA er veldig ustabilt og brytes fort ned,
25:22.600 --> 25:31.600
og den kjemiske ulikheten mellom RNA og DNA gjør at RNA-vaksiner neppe har noen mulighet
25:31.600 --> 25:35.600
til å påvirke menneskets arvemateriale, som da er DNA.
25:35.600 --> 25:39.600
For DNA-vaksiner blir spørsmålet litt annerledes.
25:39.600 --> 25:45.600
Vi vet på en måte fra laboratoriet at i helt fokuserte forsøk at det kan skje,
25:45.600 --> 25:54.600
men kliniske studier over mange år nå viser kollektivt at DNA-vaksiner eller DNA fra vaksiner
25:54.600 --> 26:00.600
ikke har noen reelle mulighet til å påvirke arvemateriale til den som blir vaksinert.
26:00.600 --> 26:08.600
Dette er en intuitiv frykt som studier kollektivt viser at det ikke er noen risiko
26:08.600 --> 26:10.600
ved bruk av genbaserte vaksiner.
26:10.600 --> 26:13.600
Der er vi jo helt enige.
26:13.600 --> 26:23.600
Jeg tenker at vi avrunder dagens episode av podkasten.
26:23.600 --> 26:27.600
Tusen takk til Døre, tusen hjertelig takk til lyttere,
26:27.600 --> 26:32.600
og tusen takk til Morten Skoglund som har bistått oss med det tekniske
26:32.600 --> 26:36.600
på vei ned av medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.