Studentene har skrevet oppgaver på bakgrunn av besøk ved Geriatrisk ressurssenter og fra forskere ved Oslo Universitetssykehus. De har gjort litteratursøk og planlagt et kvalitets- eller fagutviklingsprosjekt med evaluering som kan gjennomføres i praksis. På denne måten lærer studentene hvordan man kan jobbe systematisk for å sette i gang fagutvikling og kvalitetsheving på sin arbeidsplass.
Endring i praksis kan møte mange barrierer. Studentene har satt seg grundig inn i hvorfor det kan være vanskelig å implementere kunnskapsbaserte tiltak som både er enkle og rimelige.
Større frihet
PILLY er en av flere tilgjengelige elektroniske medisindispensere. De kan programmeres individuelt og varsler brukeren om når han skal ta sine forskrevne medisiner. Det er fort gjort å glemme å ta medisiner eller kanskje ta feil mengde når pasienten trenger mange ulike medisiner til forskjellige tidspunkt.
Medisindispenseren kan stilles inn slik at pasient blir varslet om å ta smertestillende i riktig tid før stell, eller medisiner som skal tas før måltid. Den gir brukeren større frihet ved at han kan være trygg på å ta riktige medisiner til rett tid uten å måtte vente på hjemmesykepleien. PILLY kan programmeres til å sende SMS til for eksempel pårørende eller hjemmesykepleien dersom brukeren ikke tar medisinen sin.
Studentene har valgt å se på hvordan PILLY kan fungere for personer med mild kognitiv svikt. Dette er en sårbar gruppe som lett kan glemme eller ha redusert orienterings- og beslutningsevne. Målet med å bruke velferdsteknologien er at brukeren skal klare seg lengre i egen bolig. Studentene presiserer at dette verktøyet ikke skal erstatte omsorg fra hjemmesykepleien. Brukere må selv oppleve at teknologien løser et problem for dem.
Hvordan innføre PILLY i praksis?
For å sette i gang er slikt prosjekt var planen å først overbevise leder om hvorfor medisindispenseren kan være nyttig for arbeidsplass, pårørende og bruker og hva det vil kreve av ressurser. PILLY koster 2.500 kr (+ 110 kr per måned for SMS-varsling), og noe av dette kan bli dekket av NAV dersom brukeren har rett på hjelpemiddel.
Dersom bruker har fått tildelt hjemmesykepleier til å levere ut medisiner dekker ikke NAV en elektronisk medisindispenser, siden forskriftene da tilsier at helsepersonell skal se at pasienten tar medisinen. Dette er et eksempel på at forskriftene i Norge ikke er nødvendigvis er helt i takt med utviklingen, og som derfor bør avklares når velferdsteknologi innføres på mer bred basis.
Studentene foreslår å bruke 6 måneder på innføringsprosessen, og legger vekt på at involverte har nok kunnskap. Etterpå vil de evaluere brukerens opplevelse og erfaring for å finne ut om verktøyet gir økt fleksibilitet og mer trygghet om medisinering. Studentene foreslår å bruke semistrukturerte intervju og dagbok for å undersøke individuell opplevelse og sjekke at legemiddelforskrift og lokale retningslinjer blir fulgt.
Kartlegge smerte på kirurgisk sengepost
Katrine Onshuus Eriksen, Beate Harvik, Ellen Bjerkeset, Ragnhild Monsen, Mi Stjernberg, og Even Heggelund valgte å se på hvordan det er mulig å implementere systematisk bruk av NRS-smertekartleggingsverktøy blant sykepleiere på kirurgisk sengepost med ukomplisert postoperativ smertebehandling.
På denne skalaen skal pasientene vurdere smerteintensitet ved å markere et punkt på linjen. På baksiden av linjalen vises NRS-skala fra 1-10 for hvor stor smerte pasienten har. Verktøyet viser kun smerteintensitet, ikke type smerte. Derfor er det viktig at helsepersonell også stiller oppfølgende spørsmål.
Kartleggingsverktøyet er lett å bruke og styrende dokumenter sier at det skal brukes. Studentene var derfor forundret over at det ikke brukes. De valgte å kartlegge mulige barrierer, og poengterte at man også bør kartlegge lokale barrierer på avdelingen hvor NSR skal implementeres. Studentene pekte på at litteraturen ser hovedsakelig på at indre barrierer hos den enkelte bidrar til at verktøyet ikke brukes. De vil derfor fokusere på kunnskapsgrunnlaget og ha tverrfaglig undervisning med praktiske øvelser.
Systematisk kartlegging gir mindre smerte
Forskning viser for eksempel at ubehandlet smerte kan gi lengre sykehusopphold og en lengre rekonvalesens. Systematisk kartlegging av smerte er avgjørende for god behandling. Studier peker på at mellom 20 til 50 prosent av pasienter utvikler kronisk smerte på grunn av ubehandlet smerte etter operasjon. I planen foreslår studentene at pasienten kartlegges på hver vakt, selv om de har lav smerte. Resultatet bør føres i et scoringsskjema for NRS i journalen.
Hverdagsmestring for multisyke eldre
Kristin Skårer Holm, Birte Dilling, Silje Tollefsen, Stine Eriksen, Sofie Therese Strøm, Yvonne Skaug, Eva Haug ønsker et paradigmeskifte fra fokus på å leve lengst mulig i eget hjem til å leve lengst mulig i eget liv! Deres oppgave tematiserte hverdagsmesting, og paradigmeskiftet vektlegger støtte til mestring av ønsket hverdagsaktivitet fremfor kompenserende tiltak som er vanlig i dag.
Studentene har valgt å fokusere på multisyke eldre som har blitt utskrevet fra sykehus. Disse pasientene har i snitt 6.4 diagnoser og bruker gjerne 10 ulike legemidler. De har økt risiko for akutt sykdomsforverring, blir lettere inaktive og er utsatte for ernæringssvikt, depresjon og generell funksjonssvikt. Det blir derfor viktig å fokusere på hverdagsmestring og ikke bare rehabilitering.
Det er ikke nødvendigvis de sprekeste pasientene som har best nytte av fokus på hverdagsmestring. De viste bl.a. til fysioterapeut Gro Idland som har hatt et treningsopplegg for mulitsyke eldre i Oslo kommune, der det viste seg at de som fikk best effekt av treningen var de som hadde flest diagnoser.
Kartlegge hva som er viktig for brukeren
Som del av prosjektet foreslår studentene å innføre bruk av COPM. Dette er et internasjonalr spørreskjema med måltall, som kartlegger brukerens forståelse av hverdagsmestring og fokuserer på hva de ønsker tilrettelegging på.
Studentene mener at COPM kan være et nyttig verktøy for å kartlegge pasientens behov og måle effekten av tiltak. Under samtalen skal brukeren selv sette opp 2-5 mål som er viktig for ham. Deretter skal sykepleier sette opp en tiltaksplan på hvordan de skal nå dette og få hjelpe til å gjennomføre tiltak for å målene sine. Etter ca. 8 uker skal pasienten gi score på effekten av tiltak.
Sjekkliste for trygg kirurgi
Ingrid Eline Harg, Edda Mary Ottarsdottir, Pål Solberg, Irene Brodshaug, Monica Skoglund Bratlie, Ida Marie Bregård har undersøkt hvordan det er mulig å legge opp til vellykket implementering av sjekklisten for trygg kirurgi. Dette kan kobles direkte til pasientsikkerhetskampanjen.
Mange komplikasjoner kunne vært unngått ved bruk av sjekklisten som ble utarbeidet av WTO i 2008. Sjekklisten er gratis og skal brukes før anestesi, før operasjon og når operasjon er avsluttet. Barrierer for at sjekklisten tas i bruk kan være mangel på kunnskap om hvordan den skal brukes, mangel på lokal tilpasning og opplevd relevans.
Mentale endringer er kanskje den største utfordringen for å få til en varig endring, derfor er det nødvendig med god endringsledelse. Sjekklisten må tilpasses til behov på operasjonsstuen, slik at de ansatte opplever den som relevant.
Studentene foreslår å evaluere 6 måneder etter implementering. De vil kombinere ulike metoder i evalueringen, blant annet sjekke i journalen om sjekklisten er brukt og bruke spørreskjema, fokusgrupper, individuelle intervjuer eller observasjon.
Faglig påfyll for klinikere
Ellen Andersen, leder ved Geriatrisk ressurssenter sa etter seminaret at hun ser at praksis trenger akademia og at hun fikk faglig påfyll av å høre på presentasjonene.
- Studenter ser ting med andre briller og er nytenkende i forhold til praksis. Det var interessant å høre om temaer som jeg ikke kunne mye om fra før, sa ergoterapeut Ida Wulff Jacobsen.
Studenter og deres veiledere utenfor Geriatrisk ressurssenter ved Aker sykehus.