- Har dere navngitte levninger i samlingen?
- Kan jeg finne ut om jeg har noen forfedre hos dere?
- Hva slags informasjon har dere om de enkelte levningene?
- Kan dere ta DNA-tester?
- Kan dere legge katalogen ut på nett?
- Hva slags forskning kan dere gjør på skjelettene?
- Hvordan kom disse levningene til Bioantropologisk samling?
- Hvordan håndterer dere de etiske forholdene knyttet til levningene?
- Hvordan veier dere forskningsmessig verdi opp mot ønsker om å gjenbegrave levninger?
- Hva med den samiske delen av samlingen?
- Hvordan er skjelettdelene lagret?
Finner du ikke svar på det du lurer på?
Send oss spørsmålet ditt. Husk å legge inn din kontaktinformasjon i henvendelsen. Noe lengre svartid må påberegnes under ferieavvikling.
Har dere navngitte levninger i samlingen?
Nei, det befinner seg ingen navngitte individer i samlingen.
Kan jeg finne ut om jeg har noen forfedre hos dere?
Samlingen inneholder ikke informasjon om navngitte individer, og er ikke egnet for genealogiske undersøkelser.
Hva slags informasjon har dere om de enkelte levningene?
For hver katalogoppføring er det notert funnsted og tid. I de fleste tilfeller er skjelettdelenes form og kjennetegn beskrevet. Informasjonen som er tilgjengelig, varierer mellom de enkelte steder de ble funnet, og mellom levninger.
Samlingen består hovedsakelig av menneskelige skjelettrester. Noen er ganske komplette, men de fleste levningene består av et mindre antall skjelettdeler.
Tilhørende materiale og gjenstander fra arkeologiske utgravninger vil kunne finnes i regionale museumsinstitusjoner. Samlingen omfatter også skriftlig og fotografisk arkivmateriale som til en viss grad gir supplerende informasjon.
Kan dere ta DNA-tester?
DNA-analyser fra gamle levninger kan gi verdifull informasjon om grupper av mennesker, avhengig av funnsted og annen tilgjengelig informasjon. Men det finnes ingen garanti for at DNA er tilstrekkelig bevart, og med tilgjengelige metoder er det krevende å knytte slik informasjon til nålevende individer.
Ved DNA-undersøkelse brukes en del av skjelettmaterialet opp. Dette begrenser mulighetene for forskning med nye metoder som kan komme i fremtiden. Beslutning om inngrep i materialet er derfor gjenstand for grundige faglige og etiske vurderinger.
Dersom det skulle foretas gentesting av levningene i samlingen, må det foreligge et forskningsprosjekt. Prosjektet må godkjennes av instituttet som er ansvarlig for samlingen og av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget), før det blir forelagt Sametinget for endelig beslutning.
Kan dere legge katalogen ut på nett?
Samlingen er lukket for offentligheten på grunn av etiske og juridiske problemstillinger knyttet til levningers herkomst. Forskningshenvendelser sendes inn via nettskjema. Samlingens dokumentasjon er kun delvis digitalisert, slik at det tar tid å finne fram enkeltopplysninger. Vi har begrensede ressurser, og må prioritere faglige forespørsler.
Hva slags forskning kan dere gjøre på skjelettene?
Levningene kan gi oss informasjon om mennesker som levde og døde på et bestemt sted en gang i fortiden. Forskere kan få kunnskap om kroppsbygning, sykdommer, skader og kosthold. I senere tid har avanserte forskningsmetoder åpnet nye og spennende muligheter for undersøkelse av DNA og ulike kjemiske faktorer fra gammelt skjelettmateriale.
Slike data kan belyse slektskap mellom folk fra ulike områder, miljøfaktorer, levevilkår og forekomst av sykdommer gjennom tidene. Det er grunn til å forvente at fremtiden bringer nye metoder som åpner flere muligheter til å hente ut informasjon fra historiske levninger.
Samlingens dokumentarkiv og bibliotek har også stor vitenskapshistorisk verdi, også for fremtidig forskning.
En arbeidsgruppe vurderte den vitenskapelige verdien av samlingen i en rapport i 2000.
Hvordan kom disse levningene til Bioantropologisk samling?
I løpet av samlingens nesten 200-årige eksistens har levninger blitt tilført samlingen på ulike måter; gjennom donasjon, deponering eller forvaltningsundersøkelser. Noe av skjelettmaterialet er funnet under planlagte arkeologiske utgravninger eller såkalte nødgravinger forbundet med prosjekter i samfunnet, men det er også levninger som stammer fra tidligere uetisk praksis med gravrøveri og byttehandel.
Forvaltningsundersøkelser kan være kulturminneregistrering, store byggeprosjekter og utgravningsprosjekter. Nødgraving kan for eksempel være at en gravplass er i ferd med å rase ut, eller i forbindelse med offentlige reguleringsprosjekter.
Flere museer har gitt samlingen i oppdrag å oppbevare materiale på deres vegne.
Hvordan håndterer dere de etiske forholdene knyttet til levningene?
Standarden for hva som anses som etisk har variert med tidene. Det som kan oppfattes som uetisk i dag, ble ikke nødvendigvis oppfattet slik på den tiden levningene kom til UiO.
I dag har Bioantropologisk samling en viktig rolle i å oppbevare disse på en respektfull måte, samtidig som man forvalter den unike forskningsverdien som levningene representerer for samfunnet.
Samlingen forvaltes etter dagens etiske standard og alle forskningsprosjekter forelegges Skjelettutvalget for vurdering. Se også omtale av etikk.
Hvordan veier dere forskningsmessig verdi opp mot ønsker om å gjenbegrave levninger?
Informasjon om forskningsverdien med etiske vurderinger finnes hos Skjelettutvalget og i en rapport fra 2000. Alle vurderinger knyttet til gjenbegravning eller repatriering gjøres i dialog med ulike andre komiteer og institusjoner, og i samråd med gjeldende forskningsetiske rammeverk og øvrige avtaler.
Forskningsprosjekter som medfører at materialet destrueres eller brukes opp, må også vurderes opp mot mulige fremtidige prosjekter som kanskje kan gi mer informasjon med nye metoder.
Hva med den samiske delen av samlingen?
Her kan du lese mer om den samiske delen av samlingen.
Hvordan er skjelettdelene lagret?
Skjelettdelene arkiveres i spesiallagede syrefrie pappesker med lokk, som er vokset på innsiden. Eskene og knoklene er nummerert og organisert i et eget avlåst magasin over to etasjer i Domus Medica på Gaustad.