Selv om arbeidsområder og roller er gitt nedenfor, vil den omfattende kompetansen og erfaringene til hver enkelt bli brukt i fellesskap for å løse dekanatets mange oppgaver. Teamets sammensetning sikrer at dekanatet kan foreta en bred og grundig faglig vurdering av kritiske veivalg og utfordrende saker og dermed bidra til gode og bærekraftige løsninger.
Jens Petter Bergs team:
Dekan: Jens Petter Berg, professor i klinisk biokjemi, nåværende prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet.
Prodekan for medisinstudiet: Elin Olaug Rosvold, professor i allmennmedisin, nåværende prodekan for medisinstudiet ved Det medisinske fakultet.
Prodekan for forskning og innovasjon: Tom Hemming Karlsen, professor i indremedisin, forskningsleder for Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin og OUS.
Visedekan for forskerutdanning og internasjonalisering: Eivind Engebretsen, professor i medisinsk vitenskapsteori, nåværende visedekan for postdoktor- og masterprogrammer.
Visedekan for bachelor- og masterprogrammer: Stine Marie Ulven, professor i ernæring, nåværende avdelingsleder for Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag.
Prodekan for medisinstudiet: Elin Olaug Rosvold
Jeg er professor i allmennmedisin ved Institutt for helse og samfunn (Helsam). Siden 2019 har jeg vært prodekan og programleder for profesjonsstudiet i medisin ved Det medisinske fakultet, og var også i ett år programleder for medisinstudiet under forrige dekanat. Jeg har arbeidet ved UiO siden 1993 som stipendiat, universitetslektor, førsteamanuensis og professor. I denne perioden har jeg undervist på medisinstudiet og hatt verv som undervisningsleder i allmennmedisin og semesterleder i 10. semester (nå modul 7), samt vært utdanningsleder ved Helsam med ansvar for både medisinstudiet og bachelor- og masterstudiene. Jeg var også nestleder ved Helsam 2008 til 2010.
Jeg deltok i arbeidet med utviklingen av studieplanen Oslo 2014, og jeg var med på å bygge opp den Nasjonale forskerskolen i allmennmedisin og var skolens første leder. Ved siden av mine akademiske stillinger, var jeg fra 2002 bedriftslege ved Seksjon for HMS ved UiO i 50% stilling, og i perioden 2011-13 leder for den nyopprettede bedriftshelsetjenesten ved UiO. Jeg har erfaring med nasjonalt faglig utviklingsarbeid som medlem i programgruppen for nasjonale retningslinjer i medisin (RETHOS) fra 2018, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Fra 2019 har jeg vært medlem og representant for medisinfaget i Universitets- og høyskolerådets fagstrategiske enhet for helse- og sosialfagutdanninger (UHR-HS), og jeg sitter nå også som medlem av arbeidsutvalget i UHR-HS. I perioden 2005-10 var jeg varamedlem/medlem av faglig råd ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som representant for universitetene.
Jeg har som studiedekan opparbeidet meg en solid oversikt over alle delene av medisinstudiet, og hatt tett kontakt med studenter, undervisningsansvarlige og undervisere i de ulike fagene. I inneværende periode har vi innført møter med de hovedtillitsvalgte for studentene hver 14. dag. Vi har hatt fokus på å involvere studentene i ulike prosjekter som utvikling av UiO Campus sør og Kvalitetsløftet Oslo 2014. Pandemien har forsinket arbeidet med endringer av studieplanen, men samtidig har vi fått erfaringer med nye undervisningsformer og samarbeidsformer, som vi nå bygger videre på. Gjennom pandemien hadde jeg tett kontakt med undervisere og studenter, og vi lyktes å komme gjennom pandemien uten at studentene mistet viktig undervisning og progresjon i studiet.
Vårt samfunnsansvar for å utdanne leger har høyeste prioritet. Jeg har hatt ansvaret for å utarbeide UiOs innspill til Grimstadrapporten og senere innspillene til den interdepartementale gruppen som utreder økt opptak til medisinstudiet. Vi har fremmet løsninger for å øke med inntil 210 nye studieplasser i samarbeid med universitetssykehusene og andre sykehus i Helse sør-øst. I samme periode har jeg også vært styringsgruppeleder for vår satsning på en desentralisert medisincampus i samarbeid med Sørlandet sykehus HF og de omkringliggende kommunene. Begge prosjektene er store og krevende, og jeg mener vi nå har lagt et godt grunnlag for å gjennomføre økt opptak og ny campus i de nærmeste årene. Økt opptak vil kreve en grundig gjennomgang av medisinstudiet. Vi har allerede lagt planer for et kvalitetsløft av nåværende studieplan. Dette arbeidet tar vi med oss videre i planleggingen av eventuelle nye studieplasser. Jeg har også vært med på å utrede alternativt opptak til medisinstudiet ved hjelp av en egnethetstest og ser frem til at regjerningen kan åpne for muligheten til å prøve ut alternative opptaksformer for en del av studieplassene. UiO satser på tverrfaglig samarbeid for sine studenter, og jeg har vært med på å utvikle et prosjekt for tverrprofesjonell samarbeidslæring (SamPraks) for profesjonsstudiene på fire fakulteter. Nå utvider vi satsningen til to nye fakulteter med Det medisinske fakultet som ansvarlig for koordineringen.
Prodekan for forskning og innovasjon: Tom Hemming Karlsen
Jeg jobber for tiden som professor (indremedisin) og forskningsleder i Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon (KIT) ved UiO og OUS. Jeg er av utdanning lege og spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer og har gjennom hele karrieren arbeidet klinisk ved siden av forsknings- og administrasjonsarbeid, for tiden i 20% overlegestilling ved Avdeling for transplantasjonsmedisin.
Solid organisasjonskunnskap er viktig for realistisk og effektiv utøvelse av en funksjon som pro-dekan. Jeg har bred erfaring fra forskningsadministrativt arbeid ved både UiO og OUS, f.eks. som representant i tallrike institusjonelle prosesser og fora, inkl. diverse forskningsutvalg/biobankutvalg, nasjonale prosesser for persontilpasset medisin, og styreverv og referansegruppedeltakelse for Livsvitenskapssatsningen. Ved Det medisinske fakultet (MED) er jeg godt kjent med alle institutter; selvsagt særlig Klinmed fra hovedstilling og egen forskning, men også Helsam via de to forskningsgruppene vi har i KIT som ligger til Helsam, og IMB og NCMM gjennom styrelederverv for SFF og flere produktive forskningssamarbeid.
Jeg har gjennom årene på mange måter arbeidet internasjonalt like mye som lokalt, og bl.a. hatt et betydelig engasjement i internasjonale organisasjoner for forskningsformidling og forskningspolitikk, både som tidligere generalsekretær for den Europeiske hepatologiforeningen i Géneve, og for tiden som styremedlem i paraplyorganisasjonen for medisinske fagforeninger i Europa (Biomed Alliance) i Brüssels – en organisasjon med hovedfokus på styrking og koordinering av forskningsfinansiering og forskningsrelaterte regulativer i Europa.
Min egen forskningserfaring spenner fra laboratorieforskning, med hovedfokus på genetikk, til bredere translasjonsforskning og klinisk forskning og utprøving. Samarbeid er kanskje det ordet som beskriver meg best - både som forsker og medarbeider. Jeg har ledet og bygget opp en rekke internasjonale konsortier innen immunogenetikk - og senest for Covid-19, og initierte og ledet Lancet-kommisjonen for leversykdom i Europa som lanserte sine resultater i vinter. Jeg ble innvalgt som medlem i Det Norske Videnskapsakademi i 2019 og er løpende engasjert i samfunnsdebatten om forskningsrelaterte emner gjennom avisinnlegg og tilhørende politisk arbeide, en erfaring som er relevant for de aspekter av en rolle som prodekan som gjelder påvirkning og forskningspolitiske føringer.
Visedekan for bachelor og masterstudiene (50 %): Stine Marie Ulven
Jeg er professor i ernæring ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Institutt for medisinske basalfag (IMB) og er for tiden avdelingsleder ved Avdeling for ernæringsvitenskap. Jeg er utdannet ernæringsfysiolog fra UiO.
Min undervisning-, forskning- og ledelseserfaring har jeg fra mine stillinger som stipendiat (1995-2000) og postdoktor ved Avdeling for ernæringsvitenskap, IMB, UiO (2002-2004), førsteamanuensis ved høgskolen i Akershus (nå OsloMet) (2004-2015), som professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap, IMB, UiO (fra 2015) og som nestleder fra (2019) og avdelingsleder for Avdeling for ernæringsvitenskap (fra 2021). Jeg har sittet i høgskolestyret ved Høgskolen i Akershus (2007-2011), i styret ved helsevitenskapelig fakultet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (2011-2015) og i instituttrådet ved IMB (2019-2020). Disse vervene har gitt meg verdifull forståelse av strategiarbeid, økonomiske rammer, og drift ved fakulteter og institutter. I tillegg hadde jeg ansvaret for forskerutdannelsen i et nordisk senter for fremragende forskning innen mat, ernæring og helse.
Studentene er en viktig ressurs både innen forskning med sine bachelor og masteroppgaver, i praksis i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten og i videreutviklingen av studiene våre. Jeg ønsker å bidra til at fakultetet aktivt benytter studentenes kompetanse ved fakultetet i samarbeid med OUS, AHUS og med Oslo kommune. Som visedekan for bachelor og masterprogrammene ved fakultet ønsker jeg å bruke mine erfaringer fra masterprogrammet i klinisk ernæring og profesjonsstudiet i medisin til å videreutvikle bachelor og masterstudiene i samarbeid med undervisningsledere/programrådsledere, fagmiljøene og studenter. Det nye masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi vil få særlig oppmerksomhet. Jeg vil bidra til at vi når våre mål med å bruke min ledelseserfaring i å se, lytte til, lære av og inspirere mine kolleger.
Jeg ønsker å ha tettere dialog med fremtidige arbeidsgivere og andre studiesteder med tilsvarende studier for å videreutvikle studiene, øke profesjonsidentitet og sikre tverrprofesjonell samarbeidslæring mellom helseprofesjonsstudier. Jeg vil bruke mitt kontaktnett fra OsloMet, og andre utdanningsinstitusjoner som utdanner klinisk ernæringsfysiologer, samt mitt kontaktnett i Nordiske undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Jeg vil jobbe tett sammen med visedekan for forskerutdanning og internasjonalisering i Circle U-alliansen for å involvere studenter og ansatte i denne alliansen.
Trivsel blant ansatte og studenter fremmer læring og utvikling, samt hindrer frafall. Jeg vil jobbe for at ansatte og studenter får mulighet til å ta i bruk nye undervisningsformer, pilotere karriereprogrammer for studentene, utrede muligheten for utvikling av studentklinikk i klinisk ernæring, og skape enda bedre undervisningskultur blant ansatte for å fremme god undervisning.
Visedekan for forskerutdanning og internasjonalisering (50 %): Eivind Engebretsen
Jeg har erfaring som leder i ulike posisjoner ved MED og UiO, herunder som visedekan for bachelor-, master- og postdoktorprogrammer i Gladhaug-dekanatet og som forskningssjef med ansvar for fakultetets postdoktorprogram under Vartdal-dekanatet. I tillegg er jeg arbeidende styreleder for Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE), som er landets første Senter for fremragende utdanning (SFU) innenfor det helsefaglige området. Fra 2021, er jeg også utnevnt av rektor som UiOs Academic Chair i global helse innenfor den europeiske universitetsalliansens Circle U.
En av mine viktigste ambisjoner som akademisk leder og professor har vært å bidra til utviklingen av en ny generasjon trygge og samfunnsbevisste unge forskere gjennom systematisk karrierestøtte og forskeropplæring på ulike nivåer. Jeg har siden 2015 ledet utviklingen av fakultetets postdoktorprogram, som er landets første fakultetsomfattende opplæringstilbud for postdoktorer. Før dette bidro jeg som forskerutdanningsleder på Helsam til fornyingen av ph.d.-utdanningen på MED, blant annet gjennom etablering av nye obligatoriske introduksjonskurs. Jeg har også ledet utviklingen av et nytt ph.d.-program i sosialpolitikk ved OsloMet og et professorprogram ved Universitetet i Agder. I tillegg arbeider jeg med å utvikle nye former for forskningskvalifiserende utdanningstilbud gjennom fakultetets Senter for fremragende utdanning / SHE. Mitt mål fremover er å integrere forskerutdanning på ulike nivåer blant annet gjennom kliniske akademiske grupper (KAGer) og intergenerasjonelle mentorordninger der eksempelvis ph.d.-studenter veileder master- og forskerlinjestudenter og postdoktorer mentorerer ph.d.-studenter. I tillegg ønsker jeg å tilrettelegge for mer systematisk mobilitet og internasjonalisering av forskeropplæringen gjennom Circle U.-alliansen.
Med idéhistorie som fagbakgrunn har jeg et humanistisk sideblikk på helsefagene og jeg har tatt aktiv del i utviklingen av humanistisk helse- og sykdomsforskning internasjonalt, senest gjennom min forskning på betydningen av språk og fortelling for effektivt folkehelsearbeid under korona-pandemien. Fra 2019-2020 var jeg forskergruppeleder ved Senter for grunnforskning ved Det norske vitenskapsakademi med et prosjekt om kulturelle forutsetninger for overføring og oversettelse av helsekunnskap, og jeg har ledet arbeidet med en WHO-rapport om samme tema som publiseres i august 2022.