Psykopoden

I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vært i vinden den siste tiden, en ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser. 

Gjesten vår, Benjamin Hummelen, har vært sentral i utviklingen av denne modellen her i Norge er. Han er overlege ved Seksjon for Behandlingsforsikring ved Oslo universitetssykehus og har i en årrekke forsket på personlighetsforstyrrelser.  

Den nye modellen omtales ofte som den alternative personlighetsmodellen. Den skal gi en mer nyansert og fleksibel tilnærming til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser. Dette ved å kombinere vurdering av både personlighetsfungering og spesifikke trekk.  

Personlighetsfungeringen dreier seg blant annet om personens selvfølelse og selvbilde samt mellommenneskelige egenskaper som empati og dybde/varighet i nære forhold. Modellen beskriver videre fem personlighetstrekk og alvorlighetsgraden av disse trekkene. Dette gjelder blant annet negative affekter (angst, depresjon og sinne), tilbaketrekning (unngåelse av sosial kontakt), antagonisme (tendensen til å være manipulerende eller grandios), disinhibisjon (impulsiv atferd og lav selvkontroll) samt psykose (tendens til eksentrisk tankegang). 

Denne modellen kan bidra til en mer individualiserte behandling og en bedre forståelse av de underliggende problemene som fører til personlighetsforstyrrelser.  

Hør Benjamin Hummelen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden 

Tekstalternativ for lydfil, episode 63

Selvbilde, selvfølelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser på oss selv. Og det er kanskje ikke så rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan påvirke utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser.

Symptomer på lav selvfølelse kan være at du hele tiden sammenligner deg selv med andre, grubler over hva andre tenker om deg, føler at det bare er et spørsmål om tid før du blir avslørt som ikke god nok og gruer deg mye før du skal gjøre eller si noe som andre kan mene noe om.

Selvverdi og selvfølelse er de mer grunnleggende antagelsene vi har om oss selv. Rett og slett hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvordan kan lav selvverdi/selvfølelse tenkes å utvikles? Hva skiller selvverdi/selvfølelse fra selvbilde og selvtillit? Hvordan kan man jobbe med dette i psykoterapi? Er du nysgjerrig på dette kan du høre mer om dette i denne episoden av Psykopoden.

Vi har fått med oss en gjest som er ekspert på både kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, nemlig Neeta Myrseth Parmar. Hun har jobbet i mange år med kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, og har hatt mange kurs og seminarer om emnet. Sammen gir vi deg en oppdatering på prinsippene bak kognitiv atferdsterapi og hvordan dette brukes i behandlingen av psykiske lidelser.

Tekstalternativ for lydfil, episode 62

Hvordan er det å være kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebærer det å være i fengsel?

I denne episoden har vi fått med oss psykolog og forsker Christine Friestad ved Oslo universitetssykehus til å fortelle mer om dette. 

Kvinnelige innsatte representerer ca. 6 % av det totale antall innsatte i Norge. Det vil si at ca. 200 kvinner er i fengsel til enhver tid. Kvinnene sitter som oftest inne for mindre alvorlig kriminalitet som tyveri og rusrelaterte hendelser. Sammenlignet med innsatte menn er de litt eldre og har kortere dommer.  Den psykiske helsen hos de innsatte har vært et stort tema i mange år. De innsatte har ofte et stort lidelsestrykk og sliter ofte med angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Sykeligheten er større enn i befolkningen ellers. 

I de fleste fengsler er det den ordinære helsetjenesten som skal tilby helsehjelp. Noen steder har man egne poliklinikker i fengslene, men det er ikke alle steder. 

Hør mer om den psykiske helsen til kvinnelige innsatte og om hjelpetilbudet i denne episoden av Psykopoden.   

Tekstalternativ for lydfil, episode 61  

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien. 

I persontilpasset legemiddelbehandling benytter vi kunnskap om den enkelte pasient til å velge riktig legemiddel i riktig dosering. Det er flere ting vi kan gjøre for å få til dette. 

Både oppstart og avslutning av et legemiddel undersøker vi for mulige interaksjoner med andre legemidler pasienten bruker. 

Vi tar også med i betraktningen at omsetningen av legemidler kan variere mye fra person til person, og at denne variasjonen har betydning for både effekt og bivirkninger. Mange slike forskjeller skyldes genetisk variasjon i leverenzymer (CYP-enzymer), og genetiske undersøkelser kan gi oss viktig informasjon om disse enzymenes aktivitet. Hos en del pasienter vil denne informasjonen påvirke hva vi bør foreskrive av bl.a. antidepressiva og antipsykotika. 

Genetisk undersøkelse av CYP-enzymer har vært tilgjengelige i en del år, men det er ikke alltid de sjekkes. Det fører sannsynligvis til at noen pasienter får dårlig effekt eller uventede bivirkninger, noe som kunne vært unngått.

I denne episoden kan du høre mer om dette og andre måter vi kan gi persontilpasset legemiddelbehandlingen i psykiatrien. Episoden retter seg særlig mot de av våre lyttere med en helsefaglig bakgrunn.

Tekstalternativ for lydfil, episode 60

Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 år). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. Når personene er 18 år, blir de som regel overført til voksenpsykiatrien. Dette er en sårbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prøver å få til en så fin overgang som mulig. 

Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.

For å fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket på dette i flere år. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pårørende som har vært gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen.  Det er en del forskjeller på behandlingstilnærmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet.  Dette gjelder blant annet i hvilken grad pårørende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt på den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi. 

Hør Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 59

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av en av Norges fremste eksperter på sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en årrekke. 

Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om våre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke følelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare å fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon.

Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, på gruppenivå, kan ha en reduksjon i nivået av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er på samme nivå hos personer som nettopp har blitt syke og de som har vært syke over lengre tid. Dette har vist seg å være så viktig at det blir beskrevet som et viktig tegn for diagnosen schizofreni i de nye diagnosemanualene. 

I denne episoden kan du høre mer om sosial kognisjon. Hvilke biologiske korrelater har det, hvordan deles det inn og hva er sammenhengen mellom mentalisering, Theory of Mind (ToM) og sosial kognisjon. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 58

I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. I denne episoden kan du høre mer om metakognitiv terapi eller MCT. 

Dette er en metode som faller inn under de kognitive terapiene. Her er man ikke så opptatt av selve innholdet i tankene, men mer om hva man tenker om sine egne tankeprosesser. 

I den forbindelse har vi invitert spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Roger Hagen. Han har skrevet mange bøker om psykoterapi og har drevet med flere ulike terapiformer. Den siste tiden har han imidlertid vært spesielt opptatt av MCT. 

Hva er det MCT innebærer og hvordan skiller MCT seg fra kognitiv terapi? Lurer du på kognitivt oppmerksomhetssyndrom er eller hva frakoblet oppmerksomhet innebærer kan du høre mer om det i denne episoden av Psykopoden.

Tekstalternativ for lydfil, episode 57  

Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. Årsakene kan være mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de påfører seg selv er lettere å håndtere enn den underliggende psykiske smerten. 

Mange av dem som blir lagt inn profiterer ikke på lange innleggelser på en sengepost i psykisk helsevern. Livet er som det er – med sine oppturer og nedturer – og livet til pasientene skal leves utenfor sykehus. Studier viser at lange innleggelser ikke gjør pasientene mer rustet for hverdagen utenfor. Det fører også til slitasje også på personalet, som ønsker å hjelpe.

Akuttpsykiatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus har kombinert forskning og klinikk på en eksemplarisk måte i en strukturert behandlingstilnærming med navnet «Krisepakke». Det handler om først å avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Deretter har personalet raskt etter innkomst to samtaler med ulikt fokus med pasienten. Så lager de sammen med pasienten en kriseplan for tiden etter utskrivelse. 

Ordningen har vært til stor hjelp for både pasienter, som får bedre hjelp, og personalet, som føler at de gjør en bedre jobb. 

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert overlege og førsteamanuensis Ingrid Dieset ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo til å forklare mer om Krisepakke. Du får høre om ulike terapeutiske retninger, hvordan begrepet toleransevindu kan brukes aktivt i behandlingen og mye mer. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 56

I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som på fagspråket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), på folkemunne kalt elektrosjokk. 

Få behandlinger vekker så mye følelser som behandlingen som gis med ECT. Fortsatt henger gamle myter igjen om ECT-behandling, mye takket være filmer som f.eks. Gjøkeredet. Hvorfor brukes denne metoden fremdeles? 

I denne episoden har vi invitert Magritt Skjølsvold Ræder, Overlege ved Oslo Universitetssykehus og ekspert på ECT. Du får høre om hvordan ECT-behandling gis, hvilke pasientgrupper som tilbys denne behandlingen, og hvilken effekt den har.  Behandlingen gis ofte til personer som ikke har respondert på medisiner eller annen behandling, og primært til pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Overlege Ræder forteller hvordan behandlingen nå gis på en skånsom måte med få bivirkninger sammenlignet med tidligere. Ræder forteller om praktiske prosedyrer, og hvordan pasienter kan friskne til allerede etter 4-5 behandlinger. Hun forteller også om hvordan behandlingen virker. 

Videre snakker vi om fordommer og myter og setter det hele i en historisk kontekst. Pasientene som får ECT-behandling blir fulgt nøye opp under behandlingen, og det gjøres nå et stort arbeid med å kartlegge pasientenes opplevelser, få oversikt over hvordan behandlingen gis og dens effekt i hele Norge.  Lurer du på mer om hva ECT innebærer, lytt til denne episoden av Psykopoden.

Tekstalternativ til lydopptak, episode 55